Årets Raftopris går til Egyptian Commission for Rights and Freedoms

Tekst: Inga Marie Tronsaune 

I en sal i Raftohuset på adressen Menneskerettighetenes Plass 1 ble det i dag kunngjort at Raftoprisen 2020 går til Egyptian Commission for Rights and Freedoms for sin motstand overfor regimet i Egypt.

Professor Thorolf Raftos minnepris for menneskerettigheter er en pris som årlig deles ut til en enkeltperson, gruppe eller organisasjon som arbeider for å fremme menneskerettigheter. Prisen deles ut hver høst på Den Nationale Scene i Bergen, og inkluderer en pengesum på 20 000 dollar.

ECRF ble grunnlagt av Mohamed Lotfy og Ahmed Adballah i kjøvannet av statskuppet i Egypt i 2013. Siden den gang har organisasjonen vokst til et team på 50 ansatte advokater og researchere, og 1000 frivillige.

Gruppen «dokumenterer, rapporterer og skaper bevissthet om de alvorlige krenkelsene av menneskerettigheter i og utenfor Egypt og gir juridisk hjelp til ofre for brudd på menneskerettighetene», heter det i Raftostiftelsens begrunnelse.

Injuria har pratet med leder av Raftostiftelsens studentgruppe, Anne Noddeland. Som leder av studentgruppen, har hun også sittet i komiteen som har valgt mottakeren av årets pris.

– ECRF mottar prisen i år fordi de gjør et utrolig viktig arbeid i Egypt, i en situasjon som er ekstremt krevende. De bruker rettsvesenet og de få fungerende institusjonene i Egypt på en måte som er harmløs, men som krever mye av dem. De setter sine egne liv i fare hver eneste dag. Deres arbeid utgjør et fyrtårn av håp for menneskerettighetene og for andre menneskerettighetsforkjempere i Egypt, sier hun.

Hæren i Egypt overtok kontrollen over staten i 2013, og siden den gang har menneskerettighetssituasjonen blitt ytterligere svekket. Nå er situasjonen verre enn noen gang, ifølge Raftostiftelsen.

Stiftelsen skriver også i sin begrunnelsen at regjeringen, siden 2013, ofte har gjort seg skyldig i tvungne forsvinninger og massearrestasjoner hvor ofrene deretter blir holdt innesperret under elendige forhold i overfylte fengsler uten tilgang til forsvarlig medisinsk behandling.

Anne forteller videre at myndighetene i Egypt erklærte unntakstilstand i april 2017 som konsoliderte det autoritære regimet og undergravde rettssikkerheten. Egypterne har levd i unntakstilstand de siste 3 årene, og grunnen til at ECRF mottar prisen nå er, ifølge Anne, at menneskerettighetsbruddene i Egypt nå rett og slett har blitt for grove til å ignorere.

– Nå er det 10 år siden den arabiske våren. Dette har vært en tid med mye håp og forventninger. Når situasjonen er blitt slik som den er nå, er det viktig å sette søkelyset på Egypt for å stille dem til ansvar for de grove menneskerettighetsbruddene. Vi mener det er viktig at det internasjonale samfunnet stiller krav til Egypt om at få en slutt på disse grusomme menneskerettighetsbruddene, sier hun.

Det som gjør at ECRF skiller seg fra andre grupper og enkeltpersoner som også kjemper for menneskerettighetene i regionen er, ifølge Anne, måten de benytter seg av institusjonene og rettsvesenet på, i tillegg til arbeidet de gjør med å dokumentere menneskerettighetsbruddene.

– De jobber mye med å fremme ofrenes sak i rettsvesenet. I tillegg dokumenterer ECRF menneskerettighetsbruddene, og sprer dette via sosiale medier. Rapportene og dokumentasjonen som ECRF har utarbeidet har blant annet blitt henvist til av Amnesty, The Guardian og Al Jazeera.

Gjennom blant anent krisetelefoner og sin «Stopp tvungne forvinninger»-kampanje har ECRF i løpet av 5 år dokumentert 2723 tilfeller av tvungne forsvinninger. Ifølge Raftostiftelsens begrunnelse, har ECRFs dokumentasjon av dette også ført til at flere ofre har kommet til rette.

Ved å tildele ECRF denne prisen innleder Raftostiftelsen et varig samarbeid med organisasjonen.

­– Når man mottar Raftoprisen, inngår man et varig «vennskap». Man blir en Raftofamilie, og en del av et team. Rafto har flere ansatte på huset som jobber med å støtte deres arbeid videre, ved å bevisstgjøre rundt deres sak, og få saken frem i flere internasjonale institusjoner og organer, sier hun.

Anne nevner også at hun anbefaler Raftostiftelsens studentgruppe på det varmeste til alle som er engasjert i verden rundt seg og i menneskerettigheter, og at dette er en fin måte å bli kjent med folk fra mange forskjellige studieretninger på.

– Det er utrolig gøy å være student i Raftostiftelsen. Man har så mye ansvar og så mye å si, og de som jobber på huset her tar så godt vare på studentene. Det er et prosjekt som er både gøy og meningsfullt, sier hun.

Raftoprisen deles ut den 8. november på Den Nationale Scene.