Wayback mener: Endelig kan flere gjennomføre sin straff med elektronisk kontroll

Injuria.no • 4. oktober 2020

Tekst: Maria Farsund Ulltang, Maria Smith og Marie Norendal Vangås, rådgivere i Jussgruppen Wayback

Fotlenkesoning ble innført som en prøveordning for domfelte i Norge i 2008. Per august 2020 har til sammen omlag 27.000 domfelte sonet fengselsstraffen med elektronisk fotlenke (Kriminalomsorgen, 2020). Fra 1. september åpnes det for at enda flere kan gjennomføre hele eller deler av straffen sin med fotlenke da gjennomføringstiden utvides fra fire til seks måneder, jf. LOV-2019-12-20-105.

Målgruppen for soning med elektronisk kontroll
Soning med elektronisk kontroll er en mulighet til å gjennomføre straffen utenfor fengsel eller institusjon. Formålet er at man som domfelt skal ha muligheten til å leve et så normalt liv som mulig med jobb, skole og familie, og å unngå de negative konsekvensene av et fengselsopphold, jf. forskrift om straffegjennomføring § 7-1. Tanken er at sjansen for tilbakefall reduseres dersom en ivaretar sine økonomiske og sosiale forpliktelser og opprettholder en stabil hverdag.

I utgangspunktet kan enhver søke om å få gjennomføre hele eller deler av soningen med elektronisk kontroll dersom man har en dom på inntil 6 måneder, eller dersom resterende tid av soning er inntil 6 måneder. Derimot kan det ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll for en som er dømt for seksuallovbrudd etter straffeloven kapittel 26 eller for noen typer voldslovbrudd, jf. forskrift om straffegjennomføring § 7-2 (4).

Det er den innsatte selv som må søke til Kriminalomsorgen om å få gjennomføre sin straff med fotlenke. Kriminalomsorgen må vurdere hvorvidt fotlenkesoning er «hensiktsmessig» for å sikre en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, samt hvorvidt dette «sikkerhetsmessig forsvarlig», jf. straffegjennomføringsloven § 16 a (1).

Rent praktisk gjennomføres fotlenkesoning ved at den domfelte har en elektronisk sender rundt ankelen til enhver tid, som registrerer hvor du er. Dersom den domfelte tar av seg fotlenken, går utenfor den godkjente sonen eller bryter andre vilkår for soningen, vil det kunne gå en alarm og Kriminalomsorgen kan tilbakeføre den domfelte til fengselet jf. straffegjennomføringsloven § 16 (5).

Positive effekter av soning med fotlenke
Mange vil si at soning i fengsel er som å begynne på skolen for kriminalitet. Særlig gjelder dette for førstegangskriminelle. I fengsel lærer man å kjenne det kriminelle miljøet bedre og for førstegangskriminelle kan det gi en form for «respekt» i det kriminelle miljøet å ha vært i fengsel. Dette gjør det lettere å falle tilbake i gamle spor når man har sonet straffen ferdig. Fotlenkesoning forhindrer denne effekten, ettersom man ikke vil komme i kontakt med andre kriminelle under soningen.

Man kan imidlertid spørre seg om soning utenfor fengsel har en mindre preventiv effekt i forhold til fengselssoning fordi det er tale om en «mild straff».

En studie gjennomført for Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 viser at soning med elektronisk kontroll har en positiv virkning på tilbakefall sammenlignet med soning i fengsel, særlig for grupper som i utgangspunktet har høy sannsynlighet for det (Vista Analyse, 2016, s. 44). Tall fra 2009 viser at 7,5 % av de som hadde gjennomført soning med elektronisk kontroll fra oppstarten i 2008 til tidspunktet for undersøkelsen, begikk ny kriminalitet i løpet av de første to årene etter endt soning. Mens tilbakefallsprosenten for alle former for straffegjennomføring samlet i samme periode var i gjennomsnitt 20 % (Kriminalomsorgen, 2020).

Verdien av å kunne gå på jobb og skole, samt å kunne være med familien har utrolig stor psykisk verdi for den som soner straff. Til forskjell er forekomsten av psykiske lidelser i norske fengsler betydelig høyere enn i samfunnet ellers (Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst, 2014, s. 5). En så stor psykisk påkjenning som frihetsberøvelsen medfører kan derfor gjøre det vanskelig å bryte ut av gamle vaner etter endt soning.

Videre viser tall fra Justisdepartementet at det er svært få som bryter reglene under soning i fotlenke og blir tilbakeført til fengslene. Fra innføringen i 2008 til 2015 har det ligget stabilt på 5 % av iverksatte avbrudd (Vista Analyse, 2016, s. 35). Det er derfor god grunn for å si at majoriteten av all soning med fotlenke gjennomføres etter planen. Samlet er dette svært lovende tall med tanke på lovendringen om utvidelse av mulighetene for fotlenkesoning. 

Wayback mener
Vi i Wayback mener at arbeid, bolig, sosialt nettverk og en meningsfylt fritid er svært viktige faktorer for dem som ønsker å leve et liv uten rus og kriminalitet. Når våre medlemmer skal tilbakeføres til samfunnet ved endt soning jobber vi hardt for å få på plass disse tingene. Vi ser at fengselsopphold ofte fører med seg usunne relasjoner bak murene, så vel som skepsis og mistro fra den øvrige delen av befolkningen når man slipper ut igjen. Dette gjør at mange strever med å finne seg ærlig arbeid når de blir løslatt. Dermed øker også sannsynligheten for at de velger å livnære seg av å begå ny kriminalitet. Vi er svært glade for at flere nå får muligheten til å gjennomføre hjemmesoning med elektronisk kontroll, og samtidig kan ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser.


Fra venstre: Maria Smith, Maria Farsund Ulltang og Marie Nordendal Vangås

Litteraturliste
Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst. (november 2014). Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler (2014/1). Utgivelsessted: Oslo.

Kriminalomsorgsdirektoratet. (2020). Straffegjenomføring med elektronisk kontroll. Hentet [03.09.20] fra https://www.kriminalomsorgen.no/getfile.php/4728776.823.wp7inqbaatsslw/Faktaark+EK+august+2020.pdf

Vista Analyse. (04.08.2016). Evaluering av soning med fotlenke (2016/02). Hentet [03.09.20] fra http://www.vista-analyse.no/site/assets/files/5598/va-rapport_2016-02_evaluering_av_soning_med_fotlenke_revidert_versjon05082016.pdf

 

 

 

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The discussion regarding authorities’ power to rename and acquire landmarks has gained severe relevance in 2025. Politicians around the world have mentioned unilateral interest in changing internationally recognized landmarks and to acquire new territories in foreign countries through financial transactions, as a way of territorial expansion and political power. This article will explain the political and legal scenario surrounding these allegations and exemplify the discussion by analyzing the cases of The Gulf of Mexico and Greenland. The naming of a landmark obeys international regulations and national law. International instruments like The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS, 1982) and The International Hydrographic Organization Conventions, regulate the naming of maritime bodies. At a national level, countries have agencies with internal protocols and guidelines that must be followed to modify landmark names to respect historical, linguistic and cultural factors. The naming of landmarks has had a political use throughout history, to either promote or oppress a population. This oppression can occur at a national level, with indigenous populations hindering their agency, or at an international level, questioning the sovereignty of other states. In 2025, the Trump Administration renamed the ‘Gulf of Mexico’ as the ‘Gulf of America’. However, international treaties, including the International Boundary Treaty (1970) and The Cartagena Convention (1983), recognize the original name. While the U.S. can internally change it, an official international change requires treaty renegotiation or the use of dispute resolution mechanisms. Notwithstanding that an internal change in the U.S. does not affect international regulations, it influences the world for two reasons. First, U.S. tech owners, through digital tools, can shape public recognition of landmarks. Second, renaming a landmark of another country hinders sovereignty and deepens the global north-south divide. This shift gives the global north control over international conventions. For instance, some international companies have stated they will use the name ‘Gulf of America’ instead of ‘Gulf of Mexico’ to presumably avoid sanctions from the Trump Administration. Shifting to Greenland, the island has a long history of foreign control. It was a Danish colony until 1953, when Greenland entered the Danish ‘Rigsfællesskab’. Since the UN was founded, there has been a focus to end colonization. According to Chapter XI in the UN Charter of 1945, colonizing nations had to annually report on the conditions in their colonies. This applied to Denmark, but when Denmark changed their Constitution in 1953, Greeland’s status changed from colony to county. The inclusion was accepted by the UN on the basis that Greenland had decided independently. Still, controversy has arisen around Greenland´s actual consent. The Greenlandic Council approved, but no referendum was held. Due to the status change, Denmark no longer had to report to the UN. In Danish and Greenlandic political society, it has been questioned if there was a significant change after Greenland entered the Danish federal community, or if the constitutional change was merely a loophole to evade UN-reporting, making Greenland a ‘modern’ form of colony. However, Greenland has gained full self-governance in internal matters since 1953 but is still heavily dependent on Denmark. Donald Trump stated in his second presidential term that owning Greenland is “an absolute necessity”, and that he would not rule out using military or economic coercion to gain Greenland. Trump wants Greenland both for its huge potential for mining natural resources as well as the tactical military positioning the island poses. The question is whether there is a legal opportunity for Trump to acquire Greenland. The Danish government opposes the idea of Greenland being bought. And even if Denmark agreed to the purchase, a consent from the Greenlanders is likely needed in light of their right to self-determination. The right to self-determination is a new age development, mentioned in both the UN charter and in the first article of the UN human rights Covenants. A consent from both the Danish government and Greenlandic people will likely never happen. As a part of the self-rule law of 2009 § 21, Greenland can declare full independence by an approved referendum among the Greenlandic People and Danish parliament. Even though the Greenlandic government seems uninterested today, Greenland could legally join the U.S. of its own will, though it must first become independent. In brief, this text shows that renaming and acquiring landmarks, something many think belongs to the colonial past, still has relevance today. Stronger adherence to international frameworks is needed to avoid unilateral actions that hinder global stability.