Til Amalie

Injuria.no • 31. august 2017

Skrevet av: Oda Karoline Ringstad 
Foto: Emilie Mellbye Rytter

Dette brevet var ment til et familiemedlem da hun dette skoleåret startet sine studier ved det juridiske fakultet. Brevet er basert på egne erfaringer gjennom årene jeg selv har studert her, og ting jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg dersom jeg startet studiet som 19-åring og rett fra videregående skole.

1. Du kommer til å få venner.
Første skoledag opplevdes kanskje skummelt med mange som stod i grupper og allerede kjente hverandre, men tro meg – du kommer til å få deg venner. Jussen i Bergen er lagt opp til at man har ulike grupper i ex.fac, ex.phil og arbeidsgruppe så du kommer til å bli kjent med mange mennesker. Og dessuten, hvor spennende er det uansett å fortsette å være sammen med de du allerede har hengt med i noen år? Utvid horisonten og vær åpen for å bli kjent med folk.

2. Delta på foredrag og debatter utenom rent juridiske.
Mange føler det er mye å ta inn over seg på jussen, særlig fordi arbeidsmengden er stor. Likevel er rollen som jurist knyttet til samfunnet, og jeg vil oppfordre deg til å delta på foredrag og debatter som ikke er rent juridiske. For hva hjelper det vel hvis man kan lover og regler, men ikke forstår samfunnet rundt? ELSA, Centre on Law and Social Transformation, Bergen Resource Centre, Studentersamfunnet og Fagstyret er bare noen av de som virkelig får til gode arrangementer, og som jeg synes du burde ta en titt på. Du må ikke dra på alle, men det kan både være nødvendig og godt for deg å ta en liten pause fra Dragefjellet.

3. Ikke ta det for seriøst.
Som nevnt krever jussen mye, og det er vanskelig å komme unna mange timer med lesing. Men for å klare den arbeidsmengden gjennom fem hele år er det viktig at du ikke tar det for seriøst! Jobb når det kreves og sitt på lesesalen så lenge du måtte ønske, men ta en vurdering på når det virkelig er nødvendig. Ikke sitt på lesesalen bare for å være der, da kan du like godt gå hjem. Særlig dette første halvåret er det lagt opp til at man kan prøve og feile litt, det er helt ærlig få som forstår ex.phil før de har kommet litt i gang med studiet uansett. Så ta det seriøst når det kreves, men ha tid til litt fjas.

4. Bli med i organisasjoner.
For å bli kjent med folk så må man ”putte seg selv der ute”. Mange ønsker å bli kjent med nye mennesker i starten av studiet, og dette er perfekt måte å finne vennskap på. Likevel, vennskap er ofte basert på felles interesser og verdier, så prøv å finne en organisasjon eller gruppe som passer deg og dine interesser. På den måten møter du mennesker som bryr seg om det samme som deg, samtidig som du får noe kjekt å holde på med ved siden av studiene. Vinn-vinn!

5. Utforsk Bergen utenom Dragefjellet.
Mange juss-studenter tar seg aldri tiden til å utforske Bergen lenger enn Dragefjellet, Stoltzen og IKEA. Visste du at det finnes en fantastisk stavkirke rett ved Fantoft? Eller at Herdla, en øy på spissen av Askøy, faktisk er utrolig fint? Mange blir så opptatt av livet på jussen at de aldri tar seg tid til å se noe mer av byen, eller ta bybanen lenger enn turnhallen på Sletten for eksamen. Og helt ærlig; vil det ikke være litt flaut når en potensiell arbeidsgiver spør deg hva du likte med Bergen og du aldri har sett byen i løpet av de fem årene du har bodd der? Så ta deg tid til å gjøre som de lokale, enten det er å bli med på et lokalt idrettslag, turer i skog og mark eller enkle turistattraksjoner.

6. Engasjer deg.
Det finnes mange organisasjoner som kjemper om din oppmerksomhet, og det finnes mange som ikke er underlagt Juristforeningen. Ta deg tid til å utforske disse også! På den måten bli du klar over mulighetene som finnes, og du kan bestemme hva som passer best for deg.

Dessuten er det ikke alltid studiet har de fagene man ønsker seg, noe som har vært mitt tilfelle. Likevel, man kan prøve å veie opp dette ved å ta del i organisasjoner som har fokus på de områdene man bryr seg om og ønsker å jobbe med. På den måten ser en fremtidig arbeidsgiver at selv om man har hatt generelle fag, har du vist en genuin interesse for området. Bonus: du møter likesinnede mennesker som er engasjert i det samme som deg, jf. punkt. 4. Så prøv å engasjere deg i noe du synes er interessant, dette vil få studietiden til å gå raskere – selv når eksamensperioden er på sitt verste.

 

7. Spør arbeidsgruppelederen din.
Når du starter med forvaltningsrett i desember kommer du til å få tildelt en arbeidsgruppeleder som skal veilede dere gjennom arbeidsgrupper resten av skoleåret. Det er en klisjé, men spør! Det er garantert flere i gruppen som ikke forstår, eller lurer på noe. Ellers kan det være lurt å spørre han/henne om tips til studiet ellers, for eksempel hvordan ta notater, markere i lovsamling etc. De fleste er veldig hyggelige, og bare glade for å kunne hjelpe.


 

8. Stol på deg selv.
Gjennom dette lange studiet (for ja, fem år er lenge) kommer du til å ha ups and downs. Du kommer til å føle deg glad, inkludert, frustrert, lei og kanskje til og med ensom. Du er en av mange på et sted hvor det finnes ressurssterke mennesker. Mitt største ønske er at du ikke skal bli deppa over den C’en, det er faktisk helt gjennomsnittlig! Forskning viser at snittet for avgangsstudenter ved det juridiske fakultet i Oslo er mellom C og D[1], og det er ikke noe å bli skuffet over så lenge du har gjort ditt beste. Dette fakultetet har noen av de skarpeste hodene samlet på ett sted, og det er viktig å huske. Dersom du føler det bli for mye så oppsøk hjelp, enten i form av venner eller Sammen Helse. Det viktigste er at du klarer å stole på deg selv, selv når tvilen er som størst.

 

[1] http://www.jus.uio.no/studier/aktuelle-saker/2015/karakter-dekaniord.html

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.