Skal lommeboka avgjøre hvilken rett du får?

Tonje Lilaas Larsen
Daglig leder i Jussbuss

Staten har i lang tid skjøvet ansvaret for å dekke behovet for rettshjelp over på studentdrevne rettshjelpstiltak. Jussbuss mener det er på høy tid at staten tar rettshjelpsbehovet på alvor og utvider ordningen med offentlig fri rettshjelp.

Jussbuss startet som et forskningsprosjekt i 1971. Målet var å undersøke om det fantes et udekket rettshjelpsbehov i befolkningen. Det viste seg at det udekkede rettshjelpsbehovet var stort, og i tillegg skjevt sosialt fordelt.  

Som følge av dette har vårt hovedprosjekt blitt å endre den offentlige ordningen med fri rettshjelp, slik at staten selv tar ansvar for å dekke behovet for rettshjelp. Staten regulerer borgernes liv og hverdag gjennom lover. Da må staten også ta ansvar for at rettighetene og pliktene i lovene blir kjent for dem det gjelder. Det hjelper ikke å ha rett hvis man ikke vet det. Det hjelper heller ikke å ha rett hvis man mangler kunnskap eller ressurser til å hevde sin rett.  I et stadig mer rettsliggjort samfunn er dette utfordringer som må tas på alvor.

Har man god råd kan man spørre en advokat. Har man dårlig råd er ikke dette en mulighet, og man risikerer å lide et rettstap på grunn av lommebokas størrelse.

Den offentlige rettshjelpsordningen er ment å avhjelpe dette, gjennom lov om fri rettshjelp. Da loven kom i 1980 var det en lov med få begrensninger. Tanken var at alle skulle få hjelp. Etter kort tid begynte man å stramme inn ordningen.  Resultatet av hyppige og omfattende innsnevringer er en rettshjelpslov som er så begrenset at den nesten fremstår illusorisk.  Rettsområdene som omfattes er få, og inntektsgrensene for den behovsprøvde delen av loven er så lave at du overstiger dem selv hvis du er ung ufør.

Når færre får rettshjelp dekket av staten øker presset på de frivillige rettshjelpstiltakene.

Jussbuss og de andre studentdrevne rettshjelpstiltakene behandler saker fra klienter som faller utenfor det ordinære rettshjelpstilbudet. Det betyr at klientene som kommer til oss henvises til en advokat dersom de har krav på fri rettshjelp dekket av staten. Rettsområdene vi jobber med er ikke dekket av rettshjelpsloven. Det gjelder blant annet saker om oppholdstillatelser, arbeidsforhold, husleie, gjeld, trygdeytelser, fengsel og sosiale stønader. Slike saker er av stor betydning for den enkeltes velferd.  Klientene kommer ofte til oss med problemer som rammer helt grunnleggende forhold ved deres tilværelse.

Det er også verdt å merke seg, at det i mange av disse sakene er staten som er motpart.

Jussbuss yter gratis rettshjelp i sakene vi får innenfor våre rettsområder, men mener at langt mer burde vært dekket av lov om fri rettshjelp. Om man får gratis rettshjelp fra et studentrettshjelpstiltak eller fri rettshjelp dekket av den offentlige ordningen spiller ikke så stor rolle for klienten, men prinsipielt er det ikke det samme. For staten er det selvsagt mye billigere å betale for et studentdrevet rettshjelpstiltak, hvor det meste av arbeidet som legges ned er frivillig arbeid, enn å betale en advokat for å gjøre den samme jobben. Rettshjelpstiltakene er der for å dekke et behov, men dette må ikke bli en hvilepute for staten.

I partienes programmer om rettshjelp er det påfallende hvor mange som blander sammen fri rettshjelp og frivillige rettshjelpstiltak. Jussbuss er selvsagt glad for at partiene anerkjenner viktigheten av jobben vi gjør ved å programfeste at vi skal ha økonomisk støtte. Likevel mener vi at denne sammenblandingen er en ansvarsfraskrivelse. Når et av hovedfundamentene i vårt samfunn er at alle er like for loven, må også alle være sikret det samme rettshjelpstilbudet.

Fri rettshjelp er et grunnleggende velferdsgode, og dette må staten ta på alvor. Det er ikke frivillige studenters oppgave å dekke befolkningens rettshjelpsbehov.