Skal du være trainee hos et advokatfirma i løpet av 2019?

Injuria.no • 6. desember 2018

Skrevet av Hege Moljord, juridisk rådgiver i Advokatforeningen
Bilde: Advokatforeningen

Manglende tilbud og krav til praktisk yrkesutøvelse på jusstudiet fører til at stadig flere studenter velger å skaffe seg praktisk arbeidserfaring på egenhånd i løpet av studietiden. For mange studenter innebærer det traineeopphold hos et advokatfirma – eller flere. 

For studenter gir et traineeopphold en unik mulighet til å oppleve advokathverdagen fra innsiden. Ved å bistå advokatene i pågående saker får man en praktisk tilnærming til teorien man har vært igjennom på skolebenken. Ikke minst får studentene en anledning til å knytte kontakter som kan vise seg å være verdifullt når tiden er inne for å søke jobb. Advokatfirmaene på sin side er stadig på utkikk etter de rette kandidatene og gjennom traineeopphold får de innsikt i hvordan studentene takler en hektisk arbeidshverdag, samt hva studentene vektlegger ved valg av arbeidsgiver.  

Selv ved slike midlertidige engasjementer er det imidlertid viktig å være bevisst på at det påhviler begge parter et utstrakt ansvar. Særlig der studenten er innom flere advokatfirmaer i en kortere eller lengre periode kan det oppstå problemstillinger knyttet til taushets- og fortrolighetsplikten. 

Alle norske advokater er underlagt Regler for god advokatskikk, jf. Advokatforskriften kapittel 12. Reglenes formål er å sikre at advokatvirksomhet utføres i tråd med de etiske prinsipper som danner grunnlag for advokatenes virke. Regler for god advokatskikk punkt 2.3.3 fastsetter at:

«Advokaten skal kreve at fullmektiger, personale og enhver annen person som han engasjerer i forbindelse med advokatvirksomheten, overholder den samme taushets- og fortrolighetsplikt [som påligger advokaten]». 

Med andre ord, studenter som engasjeres av et advokatfirma er langt på vei underlagt tilsvarende taushetsplikt som advokatene de bistår og det er advokatenes ansvar å påse at plikten overholdes. 

For å sikre at reglene ivaretas på en betryggende måte har Advokatforeningen utarbeidet retningslinjer for studenter som arbeider i advokatfirma. I retningslinjene er det særlig fire forhold som fremheves: 

For det første må advokatfirmaet sørge for at studenten, før vedkommende begynner å arbeide i firmaet, blir gjort behørig kjent med regelverket som danner grunnlaget for advokaters taushetsplikt og gitt opplæring i hva reglene konkret innebærer. Det er anbefalt at studenten får en bestemt kontaktperson i firmaet. 

For det andre må advokatfirmaet, så lenge engasjementet pågår, sørge for at studenten kun får tilgang til informasjon som er nødvendig for arbeid i de saker vedkommende er involvert i. Studenten skal gjøres oppmerksom på at informasjonen ikke ubetinget skal tilflyte andre ansatte i advokatfirmaet. Der saken er gjenstand for offentlig oppmerksomhet skal studenten særskilt gjøres klar over at dette ikke innebærer at saken og klienten kan omtales eksternt. 

For det tredje må advokatfirmaet gjøre studenten kjent med reglene som gjelder ved interessekonflikter. Det vil si begrensningene i adgangen til å representere to eller flere klienter med motstridende interesser. Problemstillingen gjør seg særlig gjeldende der studenten tidligere eller i fremtiden engasjeres av andre advokatfirmaer. Studenten må i denne forbindelse få opplyst at det representerer brudd på taushetsplikten dersom vedkommende røper opplysninger som er kommet til kunnskap gjennom arbeid med andre klienter hos andre advokatfirmaer. 

Avslutningsvis må firmaet, før studenten avslutter sitt engasjement i firmaet, holde en avslutningssamtale med studenten. I denne samtalen er det viktig å understreke at taushetsplikten er ubegrenset i tid og gjelder alle saker studenten direkte har vært involvert i, men også alt man har sett og hørt i tiden man har arbeidet i det aktuelle firmaet. Studenten bør videre orienteres om hvilke saker det ikke er anledning til å arbeide med hos andre advokatfirmaer i fremtiden og instrueres i hva man skal si dersom problemstillingen skulle oppstå.  

«Retningslinjer for studenter som arbeider i advokatfirma» finnes på våre nettsider sammen med forslag til arbeidsavtale og taushets- og fortrolighetserklæring -  www.advokatforeningen.no.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.