Lesesalguiden

 Å velge lesesal er ikke bare et spørsmål om tilgang til stikkontakt eller hvor nært du er vannkokeren eller mikrobølgeovnen. Nei, nei. Det er en identitetsmarkør, nesten på linje med hvilke klær du går med. Her er den uoffisielle guiden til hvilken sal som passer deg best. 

Fremtidig Juristforeningsleder/satseverv 

Du lever for smalltalk og kaffepauser, og du vet at nettverk er halve studiet. Første etasje i gamlebygget er ditt naturlige habitat – rett ved JF-kontoret, med kort vei til kaffemaskinen og «tilfeldige» møter. Bonus: Sjansen er stor for å treffe noen du kan minne på at du vurderer å stille til valg. Skal du virkelig perfeksjonere strategien, setter du deg i 2. etasje på samme side som kontoret, så kan du treffe folk i trappen og i salen. 

Jodelkrigeren

Du sitter i 2. etasje i gamlebygget, alltid på vakt, alltid klar. Hver host, hver promp og hver blyant som treffer gulvet blir rapportert på Jodel som et angrep på studieroen. Og skulle en førstis våge å sette seg på de «faste plassene», er det som å erklære krig mot hele fakultetet. 

Kaosmesteren 

Du sitter i 3. etasje i gamlebygget fordi du tåler litt kaos – her blir stillheten ofte brutt av storgrupper og klassetimer som okkuperer hele salen. Likevel trives du midt i støyen: du kan konsentrere deg selv når naboen prater høyt, mobilene ringer og blyanter faller på gulvet. Det er også noe tiltalende med at det alltid skjer ting rundt deg – du får energi av å være midt i et livlig og uforutsigbart universitetsmiljø. 

Maratonleseren 

Du sitter i 4. etasje i gamlebygget, og når du først har kommet deg opp dit, blir du der hele dagen. Trappene fungerer som en naturlig barriere: de fleste andre gir opp halvveis, og derfor får du et skjermet fristed på toppen. Du lever på knekkebrød, stirrer ut vinduet når du trenger pause, og vet at utholdenheten din er det som gjør denne salplassen mulig. For deg handler lesesal mer om tålmodighet og konsentrasjon enn komfort – og du trives med det. 

Den som skal «lock in» 

Her går du for å virkelig forsvinne – kanskje du har bestemt deg for å være “fokusert”, kanskje du bare ikke orker å møte bekjente. 2. etasje i dypet er perfekt: en sal hvor du kan forsvinne helt, uten småprat og sosiale forstyrrelser. Stemningen er en blanding av bunker og eksamenspanikk, og du vet med deg selv at du ikke kommer til å se dagslys igjen før du leverer. Det er deg og lovsamlingen nederst i dypet. 

Den slitne realisten 

Du vet at eksamensperioden ikke er glamorøs, og du har sluttet å late som. Derfor setter du deg i 3. etasje i nye bygget – dypet. Det er mørkt, luften står stille, og du vet aldri om det er midt på dagen eller midt på natten. Stikkontakter finnes bare under bordet, men du orker ikke late som du bare «mistet en penn» når du kravler ned. Din trøst er at Straffbar ligger rett ved – alltid en øl i sikte. 

Den sosiale 

For deg handler det ikke om stillhet, men oversikt. Gruppebordene på biblioteket er stedet. Her kan du diskutere oppgaver og helgeplaner i samme setning, og du vet at sosialisering er like viktig som å være oppdatert på rettskildene. Vil du late som du er mer seriøs, velger du heller skrivebordene langs vinduet. Da får du litt mer akademisk aura – men uten å miste oversikten.