Av: Jonas Nielsen

Et nytt skoleår står for fall, eksamener er levert inn og oppgaver skrevet. Dragefjellets studenter merker allerede nå at både sommerferie, mojito og late dager lokker mer enn lesesalen og tung faglitteratur. Vi bør likevel huske hva som kommer til å skje om noen få måneder, når 400 nye og spente jusstudenter står ved portene i starten på sin karriere som studenter.

De fleste, om ikke alle, husker tilbake til de augustdagene de selv startet som nye studenter. Spenningen var til å ta og føle på. «Kommer jeg til å få meg venner?», «Håper miljøet er bra», «fy søren, her var det mange mennesker.» Fadderuka stod klare til å hjelpe, klare til å forme bånd og utvikle vennskap. Med fadderuka, JSU, alle undergruppene og alle de obligatoriske aktivitetene skulle man tro at miljøet på jussen var helt fantastisk. JSU sin dagsferske rapport om det sosiale på Dragefjellet viser dessverre en annen realitet. Undersøkelsen viser at rundt 10% sier de fikk seg venner først på andre studieår, og et like stort antall svarer de ikke har fått seg venner i det hele tatt. Mange luftet også sin frustrasjon rundt hvor «klikkete» de mener miljøet på jussen er, noe som bidrar til at de uten en «klikk» ikke finner seg et sted å høre hjemme.

I forrige utgave av Injuria skrev André Habbestad om det sosiale miljøet på Dragefjellet. Jussen scorer lavere enn flere av de andre store studiene i Bergen, herunder også NHH, med en poengsum på 3.6 i undersøkelsen fra NOKUT. Artikkelen går så videre og peker på hvordan miljøet på jussen er basert på «klikker», og kommer man ikke inn i en slik «klikk» vil mange tenke at «nå er det over og ut for meg.» Etter en fuktig fadderuke vil mange stå igjen uten en slik klikk, og hvis de da sitter igjen med inntrykket at «nå er det for seint», så må vi andre studenter gjøre det vi kan for å overbevise dem om det motsatte.

For å vise til hvordan vi på jussen kan styrke denne håndsutrekningen til de ensomme studentene, vil jeg trekke frem min egen faddertid. Som en med et moderat forhold til alkohol, ble jeg møtt av en fadderuke som ikke delte dette synet. For meg virket det som om fyll, rus, partymusikk og «kramperussens mentalitet» sto sterkt i opplegget vi fikk i den juridiske fadderuken. For meg ble Kollevågen en ren gjenfortelling av russetiden og bar til bar dro drikkepresset ut i Bergen by. Jeg er en person som liker en god fest, tro ikke noe annet, men fadderuka skal være en uke for å stifte bekjentskap. Noen stifter bekjentskap ved fyll og party, men det er ikke for alle. Andre vil heller nyte god drikke i godt selskap, men fadderuka ved jussen gir altfor fort et inntrykk av både drikkepress og russetid.

Når fadderuken blir en forlenging av russetiden, vil dette fremmedgjøre mange av de studentene som ønsker at russetiden skal forbli i 3. klasse på videregående. Vi har sant et alkoholfritt alternativ i fadderuken, men det er likevel forventet at du skal møte på fadderuken, hvis ikke gis det inntrykket at det blir vanskelig å få seg venner. Det er riktignok feil at man kun får venner via fadderuka, men inntrykket av dette føles ekte og bidrar ikke til å begrense usikkerheten til de nye.

Dette har JSU innsett, og ønsker å engasjere studenter til JSU-uka, en forlengelse av fadderuka med alkoholfrie alternativer av mer faglig karakter. Dette er et utrolig bra initiativ, eller et godt insj som vi sier, men det drikkepresset som møter nye studenter er fremdeles noe man må sette søkelyset på, noe vi bør vurdere å reformere.

Mange studenter som møter opp på Dragefjellet første uka i august, vil være usikre. Ny by, nye mennesker og nye omgivelser. Løsningen på denne usikkerheten er ikke bare fylla, ei heller fadderuka som promoterer dette. Vi må balansere dette fokuset, og akkurat nå ser det ut som om balansen fort vekter fylla og party.

Ensomhet på jussen er et stort problem, men løsningen er dessverre ikke i bunnen av en boks med Hansa. Det skal være lov med en god fest og en god fyll, men hvis vi skal bekjempe den ensomheten som preger mye av det sosiale livet på jussen i dag, tenker jeg at et fint sted å starte er med å reformere fadderuka.