Justispolitisk spalte: Høyre og abortloven
Skrevet av Carl Christian Grue Solberg, leder av Høyres Studenterforening i Bergen og bystyrekandidat
Foto: Høyre
En balansert løsning på et vanskelig spørsmål
Refleksjoner rundt de forestående endringene i abortloven har den siste tiden funnet veien til Injurias spalter. De spørsmålene som reises ved disse endringene er først og fremst av politisk karakter. Saken om eventuelle endringer av abortloven og der tilhørende debatt er imidlertid en god illustrasjon på forholdet mellom juss og politikk. Er det slik at jurister skal avklare vanskelige politiske spørsmål?
Da abortloven ble vedtatt på syttitallet var ikke fosterreduksjon mulig. Nå har ny teknologi gjort det til en mulighet å fjerne ett eller flere fostre ved flerlingesvangerskap. Det reiser vanskelige etiske spørsmål som fagmiljøene lenge har etterlyst en avklaring på. Selv har de hele vegen etterspurt en mer restriktiv praksis.
Abortloven er over 40 år gammel. Den regulerer et saksfelt hvor det har funnet sted en enorm teknologisk utvikling de seneste årene. Norske politikere har imidlertid ikke ønsket å endre loven fordi det blir mye bråk av slike endringer. Politikernes løsning ble lovavdelingen i justisdepartementet.
Helseminister Bent Høie ba lovavdelingen om en avklaring av rettstilstanden i 2016. Spørsmålet var om en adgang til fosterreduksjon kunne innfortolkes i abortloven. Lovavdelingen svarte bekrftende på dette spørsmålet. Dermed har lovavdelingens uttalelser blitt lagt til grunn som inneværende rettstilstand.
Som tredjeklassing skal jeg hverken mene det ene eller det andre om lovavdelingens vurdering. Min juridiske kompetanse står tilbake for lovavdelingens, og min selvinnsikt er tilstrekkelig til at jeg forstår dette.
Det kan imidlertid ikke herske særlig tvil at så vanskelige verdispørsmål vi står ovenfor i dette tilfellet, ikke skal overlates juristene. En utvikling hvor politikere overlater til jurister å ta ansvar for problemstillinger de selv ikke ønsker å ta tak i fordi de politiske omkostningene er for høye, ville være svært uheldig.
Da lovavdelingen avklarte spørsmålet i 2016, hadde problemstillingen vært kjent i mange år. Saken ble først fremlagt for daværende helseminister Jonas Gahr Støre. Gahr Støre er helt sikkert en hederlig mann, men at han lider av kronisk beslutningsvegring kan det ikke herske særlig tvil om. Mannen som ikke klarer å ta stilling til om Trond Giske er en real kar eller ikke, klarte selvsagt ikke ta stilling til et så vanskelige spørsmål som fosterreduksjon. Han la problemstillingen i en skuff, og håpet at det hele skulle gå over.
Dette er uttrykk for et feigt politisk lederskap som setter juristene i en vanskelig situasjon.
Det er ironisk å se at Arbeiderpartiet nå forsøker å slå politisk mynt på en problemstilling de selv ikke turte å ta tak i fordi de opplevde den som vanskelig. De har forsøkt å gjøre dette til et spørsmål om selvbestemt abort, noe det selvsagt ikke er.
Lovendringen vil føre til at fosterreduksjon behandles som enhver annen senabort. Frem til uke 12 har kvinnen selvbestemmelse, etter uke 12 foretas det en faglig vurdering. I de aller fleste tilfeller vil kvinner som ikke ønsker å få barn gis medhold. Slik vil det fortsette å være, heldigvis. Høyre er en tydelig forkjemper for kvinnens rett til selvbestemt abort.
Det er ikke enkelt å ta standpunkt i vanskelige etiske spørsmål, hvor det finnes hensyn å ivareta på begge sider. Personlig mener jeg det er riktig at spørsmål om fosterreduksjon skal avgjøres på bakgrunn av en faglig vurdering, på samme vis som andre senaborter. Det finnes knapt et annet land i verden som tillater den praksisen vi siden 2016 har hatt.
Når teknologien utvikler seg, må resten av samfunnet følge etter. Står man selv stille mens omverdenen går fremover, vil man i praksis bevege seg bakover. For meg virker det åpenbart at vi måtte foreta en endring på grunn av den teknologiske utviklingen. Derfor er jeg glad vi endte opp med en praksis som sikrer kvinnens selvbestemmelse, og er i tråd med de anbefalinger fagmiljøene har kommet med.
Uavhengig av hva man mener om dette, er det i alle fall viktig at vi har en regjering som faktisk tør å adressere spørsmålet fremfor å legge dem i en skuff. Høyre anerkjenner at spørsmålet er vanskelig, og har endt opp med en balansert tilnærming hvor kvinner fortsatt har selvbestemt rett til abort inntil uke 12. Høyres løsninger skaper ikke alltid de største overskriftene, men tjener som regel landet godt.
