Intervju: Lederne av sportsundergruppene i JF

Injuria.no • 20. september 2018

Av Jonas Nielsen
Foto: Juristforeningen

 

Dragefjellet Futsal

Fortell litt om gruppen deres. Hvem er dere og hva driver dere med?

Vi er Dragefjellet Futsal og driver med en form for fotball hvor vi spiller inne (i ly for regnet). Vi har både eget gutte- og jentelag, hvor guttene spiller i 2. divisjon og jentene spiller i bedriftsserien. Begge lagene har to treninger i uken, men utover treninger finner vi også på ulike sosiale aktiviteter som vors, Hansatur, pizzakveld, julebord osv.

Hvorfor stilte du til leder i undergruppen?

Jeg stilte til leder i Dragefjellet Futsal fordi jeg allerede hadde fått kjennskap til hvordan vi drev undergruppen gjennom mitt forrige verv som trener for jentenes futsallag. Videre ønsket jeg å ha en mer ledende rolle i undergruppen med mer ansvar. 

Hva er dine visjoner for året som kommer?

At futsal blir mer fremtredende i det store mangfoldet av undergrupper på jussen er prioritet nummer. Dette fordi det er viktig å få rekruttert nok medlemmer fra alle kull slik at futsalen kan fortsette å levere både på treninger, i serien og i eventuelle cuper som vi melder oss på utover året. 

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Førsteplass for både gutte- og jentelaget er jo alltid et mål vi trener for, men selve vinnermentaliteten skal aldri overgå spillerglede slik at futsalen er en arena for alle som vil ha det gøy på trening, både for de mer erfarne og de som kanskje aldri har benyttet seg av sjansen i frykt av å ikke være god nok. Jeg håper derfor at jeg i løpet av året sammen med resten av styret i Dragefjellet futsal kan fremme futsalen på en god måte slik at alle som vil prøve kommer innom på trening.

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Dere finner oss for det meste på Studentsenteret hvor jentene har trening hver mandag kl. 16-17 og onsdager kl. 8-9, mens guttene har trening hver mandag kl. 21:30-22:30 og tirsdager kl. 19-20 (Fantoft). Man kan også nå oss på  www.facebook.com/dragefjelletfutsal

Kathrine Nasvik, leder Dragefjellet Futsal


Foto: Privat/Dragefjellet Futsal

 

Dragefjellet Outlaws Basketballklubb

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med?

Dragefjellet Outlaws er jussens egen basketballgruppe. Som navnet tilsier er vi en kriminelt god undergruppe som spiller basket noen timer i uken, samt er med på ulike studentturneringer og lignende. Vi er selvfølgelig også en sosial gruppe som inviterer til Kick-off vors, og andre sosiale sammenkomster på siden. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte til leder i Outlaws fordi jeg har spilt basket i flere år da jeg var yngre. Basket har fulgt meg opp gjennom hele barndommen, og da ble det neste naturlige skrittet å engasjere seg i jussens egen gruppe. Det ble noe tilfeldig at jeg stilte som akkurat leder, men ledervervet medfører at jeg får gode relasjoner til alle som spiller basket rundt i Bergen, noe jeg verdsetter veldig. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? 

Mine visjoner for året er at basket stiger i popularitet, og blir en større gruppe. Outlaws er en relativt nyoppstartet undergruppe, og det er viktig å formidle til de nye studentene at det finnes et baskettilbud på jussen. En annen visjon er å få til så mange kamper og turneringer med andre studentlag som mulig. 

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Som leder ønsker jeg å skape et godt og inkluderende basketballmiljø på jussen som åpner for at alle som har interesse for sporten kan bli med, uavhengig av talent eller erfaring. I tillegg ønsker jeg å iverksette tilbud utenfor det rent sportslige, som for eksempel å se NBA kamper på straffbar.  

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Treningene til Dragefjellet Outlaws blir holdt på Studentsenteret, mandager og tirsdager fra 14.00-15.00. 

Herman Sørensen Berg, leder Dragefjellet Outlaws


Foto: Privat/Dragefjellet Outlaws

 

Dragefjellet Sjakklubb

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med?

Vi er Dragefjellet Sjakklubb. Det er den undergruppen på jussen med den laveste lavterskelen for å bli med. Ikke la navnet skremme deg bort. Det kreves ingen forkunnskaper eller interesse for sjakk for å bli med. Vi har samlinger på onsdager hvor det serveres kaffe og vafler. De som vil spiller sjakk, mens andre nyter hjemmelagde vafler og den gode samtalen. Vi har også en rekke sosiale arrangementer. Det er bare å møte opp på det som skulle friste. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Etter at Magnus Carlsen ble verdensmester har interessen for sjakk blant studenter blitt stor. Dette viste seg å også være tilfellet på dragefjellet. Men det fantes ikke et tilbud. Derfor startet vi Dragefjellet Sjakklubb. Jeg endte opp som leder for et fantastisk styre.

Hva er dine visjoner for året som kommer? 

I år skal vi sette enda mer fokus på det sosiale. Derfor har vi satt av en hel dag i måneden til sosiale severdigheter. Først ut er hansatur og kick-off vors 04.09. Så får tiden vise hva som skjer videre.

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Det store målet er at Dragefjellet Sjakklubb skal overleve som den mest inkluderende undergruppen på jussen selv etter at jeg er ferdig på jussen.

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Vi har samlinger i flotte lokaler et steinkast fra jussen de tre første onsdagene hver måned. Den siste onsdagen hver måned vil det bli arrangert sosiale arrangementer. Det er bare å møte opp!

Lasse Østebø Løvik, leder Dragefjellet Sjakklubb


Foto: Dragefjellet Sjakklubb

 

Juridisk Football Club (JFC)

Hvem er JFC?

Det enkle svaret er at JFC er jussens fotballag for damer (7er) og herrer (11er). Det ærlige svaret er at JFC er en gruppe med et enormt samhold, og som har en visjon om at alle som ønsker skal få muligheten til å spille med logoen på brystet. Det opereres ikke med noen som helst form for opptak, og dørene er åpen hele året for de som ønsker å være med. 

Hvorfor stilte du som leder?

Etter å ha vært med i JFC en stund, og fått oppleve hvor moro det er å ta del i det samholdet som preger klubben, fikk jeg lyst til å involvere meg i styret. At jeg etterhvert valgte å stille som leder var egentlig ganske spontant, men hovedgrunnen bak valget var nok at jeg ville ha den erfaringen, og at jeg da ville få være med å forme klubben. 

Hva er dine visjoner for året som kommer?

Ettersom jeg tok over ledervervet i januar er vi allerede godt i gang med arbeidet. Da jeg startet var hovedfokuset rettet mot generasjonsskiftet i herrelaget, noe som ga et stort behov for en del nye signeringer. Dette løste seg bra, interessen for å bli med har faktisk vært enorm. Signeringene kommer på løpende bånd. For herrelaget er målet fortsatt å unngå nedrykk, og helt ærlig også opprykk - det vil nok derimot ikke være en problemstilling vi vil møte i nærmeste fremtid. For damelaget er målet å beholde statusen som beste lag i 7er-divisjonen. 

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Min største ambisjon er å sørge for at JFC glinser av lavterskel, slik at alle på Dragefjellet skal kunne føle seg velkommen til å være med. En sentral del av dette er å sørge for å rullere hvem som blir tatt ut i kamptroppene, slik at alle som vil prøve seg i kamp skal få muligheten. Laguttak skal først og fremst ta utgangspunkt i innsats på treninger, ikke ferdigheter. Folk skal også føle at det er mulig å stille opp på trening når som helst, selv om man ikke nødvendigvis ønsker å være med på kamper. 

Hvor og når er treningene deres?

Damer: Fredag kl 17 på Møhlenpris (midlertidig treningstid er 16:30 på Krohnsminde)
Herrer: Mandag kl 21 på Krohnsminde

Som oftest formiddagstreninger på Møhlenpris tirsdager eller onsdager. 

Endre O. Skogland, leder JFC


Foto: Privat

 

Juridisk Golfklubb

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med?

Juridisk Golfklubb (på folkemunne: Golfklubben) er den desidert hyggeligste undergruppen på fakultetet. Vi er en god gjeng som setter det sosiale samholdet først. Gruppen består av alt fra medlemmer som har minimalt/ingen erfaring med golf til svært habile golfspillere. Jeg kan avsløre at styret i golfklubben har kombinert handicap på over 200 (ikke bra). Gjennom året arrangerer vi en rekke sportslige arrangementer. Vi har blant annet treninger på Bergen Golfklubb og i ulike golfsimulatorer i Bergen. Den nærmeste golfsimulatoren er rett ved skolen! Vi arrangerer også internmesterskap og «veien til golf»-kurs (VTG). Kurset er et nybegynnerkurs for alle som har lyst til å lære seg å spille golf, tidligere kjent som Grønt kort kurs. Samarbeidet med Bergen Golfklubb gjør at kurset er svært billig for studenter som er medlem i Juristforeningen. 

Vi har i tillegg en rekke sosiale arrangementer, som simulatorvorspiel og julebord. Med en deilig blanding av sport og sosialiteter kan det uten tvil hevdes at Juridisk Golfklubb er Juristforeningen sin absolutt hyggeligste undergruppe.   

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg hadde først og fremst lyst til å bli en bedre golfspiller og tenkte derfor at det var en ypperlig mulighet til å dyrke sporten. Samtidig er Golfklubben en undergruppe med masse potensiale som skal utløses det kommende året. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? 

Den store visjonen er at det skal bli gratis å bedrive golf som student ved det Juridiske fakultet. 

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Jeg ønsker at vi skal få en særsponsor og at antallet medlemmer ganges med to. 

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Treningstider annonseres på sosiale medier. Følg med! 

Meron Mengis Ghebremicael, Leder Juridisk Golfklubb


Foto: Preben Hansen

 

Juridisk Håndballklubb

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med?

Gruppen vår Juridisk Håndballklubb ble stiftet i 2009, og har siden vært en klubb med en positiv utvikling i form av økt engasjement og aktivitet. Vi har et damelag i 6.divisjon og et herrelag i 5.divisjon. Selv om vi har påmeldte lag i serien er det også mulighet for å bare trene med oss. Utenom treninger og kamper foregår det mye sosialt. Vi er en undergruppe bestående av mange sprudlende mennesker, og arrangerer både kick-off vors, hytteturer, interncup, hansatur, julebord og mer. På arrangementer og treninger er det godt oppmøte, og ikke minst god stemning. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg ble medlem i Juridisk Håndballklubb da jeg begynte på jussen i førsteklasse. Her trivdes jeg fra første sekund. I tillegg var jeg sponsoransvarlig i fjor, og følte at et større ansvar både var ønskelig og noe jeg trodde jeg ville mestre på en god måte. Da undergruppen vår det siste året har hatt en økende medlemsmasse, har det vært fristende for meg å delta i en klubb det forhåpentligvis vil være et økende engasjement rundt.  

Hva er dine visjoner for året som kommer? 

Som sagt har vi hatt en økende medlemsmasse, og klubben har et godt utgangspunkt for å være vellykket. Dette er noe jeg ønsker å bygge videre på. Herrelaget vårt er nyoppstartet, og visjonen for det kommende året er å skape kjennskap rundt det gode tilbudet vi har for herrene. I tillegg vil jeg selvfølgelig også at flest mulig jenter skal delta i vårt veletablerte damelag. Visjonen er rett og slett å utnytte det gode potensialet klubben har, slik at håndballklubben skal bli enda mer attraktiv for våre medstudenter. 

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Det viktigste for meg i lederrollen er å arbeide for at håndballklubben skal fortsette å være en undergruppe hvor folk kan føle seg inkludert uansett nivå på håndballbanen. Vi er ikke toppidrettsutøvere, bare en god gjeng som liker å ha det trivelig sammen både på og utenfor håndballbanen. I tillegg vil det være viktig for meg å arbeide for flere sponsoravtaler, slik at vi skal kunne tilby våre medlemmer enda flere fordeler, og dermed være et enda større lavterskeltilbud enn vi allerede er. 

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Vi har tre treninger i uken. Mandag 20.30 og tirsdag 21.30 på Studentsenteret, og onsdag 18.30 i Fantofthallen. Mandagstreningen er åpen for både damene og herrene. Tirsdags- og onsdagstreningen rulleres annenhver uke mellom damene og herrene. Søk opp.

Emma Kristine Lausund, leder Juridisk Håndballklubb


Foto: Martin Kirsebom

 

Juridisk Innebandyklubb

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg har vært et ivrig og stabilt innebandymedlem en god stund, og ville bruke engasjementet til å videreføre og påvirke klubben det kommende året. 

Hva er dine visjoner for året som kommer?

Først og fremst håper jeg å rekruttere så mange som mulig til klubben, da jeg har stor tro på at det er flere ”drager” som kunne tenke seg å spille innebandy. Nåværende medlemmers innebandybakgrunn kommer stort sett fra gymtimene på VGS, hvilket medfører bratte læringskurver og rask mestringsfølelse.

Videre har jeg ambisjoner om å vekke til live den gamle konkurranselysten i klubben ved å stille lag til bedriftsserie og/eller innebandyturnering. Dette er en spennende utfordring som jeg mener klubben er mer enn moden for.

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Jeg vil bidra til å styre og utvikle et sosialt og imøtekommende idrettstilbud ved jussen.  

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Juridisk innebandy har to Facebooksider (juridisk innebandy/ juridisk innebandyklubb 18/19) hvor åpne treninger og sosiale arrangementer vil annonseres. Det er i tillegg mulig å sende gruppen en privat melding. Treningstidene er på tirsdager kl. 16-17 på studentsenteret for både gutter og jenter.

Lisbeth Skaanes, leder Juridisk Innebandyklubb


Foto: Instagram @juridiskinnebandy

 

Juridisk Lacrosse Club

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med? 

Juridisk Lacrosse Club er en av de nyeste idrettsgruppene under Juristforeningen. Lacrosse er en nokså ukjent lagidrett som stammer fra Canada. Vår undergruppe ønsker å være et sportslig lavterskeltilbud for studenter som ønsker å være en del av en voksende studentidrett. Klubben har ingen opptakskrav, og det stilles kun krav til engasjement! Det faktum at sporten er såpass ukjent illustrerer den lave terskelen klubben stiller til forkunnskaper. Damelaget, Foxes, startet opp høsten 2016 og ble fort en av de største undergruppene ved det juridiske fakultet. Denne høsten utvider vi klubben med et nyoppstartet herrelag, Wolves. Så i år håper vi på godt oppmøte av både gamle og nye medlemmer av begge kjønn! 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa? 

Jeg har vært med i lacrossen siden oppstart og fikk fort en stor lidenskap for sporten, samt det sosiale miljøet. Forrige skoleår var jeg klubbens arrangementsansvarlig, og ved endt vervperiode ønsket jeg mer ansvar og større mulighet til å forme denne relativt nye klubben. Jeg stilte som leder for å bygge videre på det store forbedringspotensialet klubben bærer og har mange gode ideer for hvordan vi kan føre lacrossen videre i positiv retning. Jeg vil ha fokuset på at lacrossen skal være inkluderende, sosial, sportslig utfordrende, samt by på mye idrettsglede. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? 

Mine visjoner for året som kommer er at herrelaget, Wolves, skal få en stabil medlemsmasse, og at damelaget, Foxes, skal vinne enda flere kamper. Begge lagene skal delta på Bergen Challenge hvor både gamle og nye medlemmer vil få spilt masse lacrosse og kjenne på den fantastiske lagfølelsen. Det viktigste av alt er at medlemmene skal oppleve idrettsglede i en nokså ukjent sport. Dette er en sport hvor flesteparten begynner på samme nivå, altså med ingen forkunnskaper. Jeg ønsker at flere skal oppdage sporten, ta del i klubbens sosiale miljø og få lacrosse som lidenskap. 

Hva ønsker du som leder å oppnå? 

Jeg har som mål at lacrosseklubben på sikt skal bli juristforeningens største undergruppe med en stabil og aktiv medlemsmasse. Lacrosse er en idrett som i utgangspunktet kan bli økonomisk kostbar, men årets styre ønsker at dette skal være en sport som ikke skal tømme studentlommeboken. Derfor er nytt dette skoleåret at lacrosseklubben skal eie det nødvendige av utstyr som vil lånes ut til medlemmene våre. Undergruppen driftes godt og jeg ønsker at klubben skal gi tilbake til medlemmene på både den sportslige og sosiale fronten. Det ble valgt frem et svært engasjert styre som skal videreutvikle og representere JLC. 

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere? 

Damelaget, Foxes, har treninger hver tirsdag på studentsenteret kl. 19.00-20.00, og hver søndag på Møhlenpris til litt varierende tidspunkt. Dersom det er noe du lurer på kan du nå Foxes på vår facebookside, eller ved å bli medlem av vår lukkede facebookgruppe «foxes lacrosse». 

Herrelaget, Wolves, har treninger mandager på Møhlenpris kl. 20.30-22.00, onsdager på studentsenteret kl. 09.00-10.00 eller 14.00-15.00(tidspunkt byttet annenhver uke) og fredager på Møhlenpris kl. 08.30-10.00. Dersom du lurer på noe kan du nå Wolves på vår facebookside, eller bli medlem av den lukkede treningsgruppen «Juridisk lacrosse club Wolves(Treninger)». 

Anny Bjornes, Leder, Juridisk Lacrosse Club

Nettside: www.juristforeningen.com/juridisk-lacrosse
Epost: lacrosse@juristforeningen.com
Instagram: Juridisk Lacrosse


Foto: Emilie Rytter

 

Juridisk Racketklubb

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med?

Racketklubben driver hovedsakelig med tennis. Vi har ukentlige treninger og turneringer i ny og ne. I tillegg til tennis spiller vi også squash, samt at vi har årlig turnering i bordtennis. Racketklubben er tilpasset alle nivåer, så alle er velkomne! Utenom det sportslige har vi det utrolig gøy utenfor banen også, ettersom vi har flere sosiale arrangementer. Undergruppen er et bra sted for deg som ønsker å bli kjent med nye folk og møte mennesker på tvers av årskullene. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg søkte som leder fordi jeg var så utrolig fornøyd med gruppen i fjor. Jeg ønsker å styre racketklubben i samme positive retning. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? 

Mine visjoner for det kommende året er at vi skal ha mer fokus på teknikktrening. Dette er derfor perfekt for deg som har lyst til å prøve tennis og få et godt utgangspunkt. Videre ønsker jeg å få til flere treninger på grusbanene utendørs når det er fint vær. 

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Vi har ukentlige treninger på Bergens Tennis Arena som ligger på Sletten hver eneste søndag i tidsrommet kl 15-18. Squashen holder til i Lehmkulhallen. For å få bedre oversikt over treningstidene og mer informasjon, søk opp Juridisk Racketklubb på facebook ( https://www.facebook.com/groups/59583066094/)

Thomas Riis, leder i Juridisk Racketklubb


Foto: Privat
 

Juridisk Skii- og Boldclub

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med?

Juridisk Skii- og boldclub er den eldste idrettsundergruppen på jussen. Navnet kommer av at man i oppstarten ikke hadde andre idretts eller friluftslivsgrupper og at JSB skulle arrangere alt fra skiturer til ballspill. I dag er JSB en arrangementsbasert gruppe. Det vil si at vi ikke har faste treninger eller møter, men har en rekke arrangementer gjennom året. JSB drives av styret på seks stykker og i tillegg til en arrangementskomite. Arrangementskomiteen består tradisjonelt av 10-15 studenter som deltar på møter og bistår styret før og under arrangementene våre. I nyere tid har vår største og mest omfattende tur vært en årlig skitur til alpene i januar. De andre store arrangementene våre er en surfetur til Stadt på vårparten og Juscup, en ballspillturnering der alle jusstudenter kan melde på lag med vennegjengen. Utover dette pleier vi gjennom året å arrangere klatrekurs, jegerprøve, båtførerprøve og mindre skiturer og fjellturer. Det er også mulig at vi prøver å få til noen andre typer turer dette året.

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte som leder fordi jeg har stor interesse for den typen arrangementer og turer som JSB arrangerer. Jeg hadde JSB som faddergruppe da jeg begynte her i fjor og det var nok derfor lettere for at jeg fikk interesse for foreningen. Jeg deltok også i JSB sin arrangementskomité i fjor, og trivdes godt der. Da det var tid for å velge nytt styre i våres fikk jeg lyst til å være leder for gruppen videre. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? 

Min visjon er at alle elevene på jussen skal få A-snitt og at fakultet sponser tur til alpene på samtlige studenter.

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Siden JSB verken har medlemmer eller faste treninger er vi en undergruppe som er i faresonen for å bli litt «glemt» i periodene mellom hovedarrangementene våre. Jeg ønsker å gjøre JSB mer synlig slik at også nye studenter eller andre som ikke har hørt så mye om oss fatter interesse for turene våre.

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Som tidligere nevnt har vi ikke faste treninger eller møter. Vi skal imidlertid rekruttere til arrangementskomiteen vår i løpet av høsten, så vi håper flest mulig søker om å bli med. Info kommer på facebooksiden vår.

Magnus Rosenberg, leder for Juridisk Skii- og Boldclub


Foto: Privat
 

Juridisk Svømmeklubb

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med? 

Vi i Juridisk Svømmeklubb er en gruppe for alle - det er absolutt ingen krav til forkunnskaper. Vi ønsker både drevne svømmere, de som vil forbedre teknikk, de som vil lære seg å svømme og selvfølgelig de som bare vil være med å plaske og kose seg i badstue. Det er svært få i svømmestyret som har drevet med svømming tidligere. For min egen del hadde jeg omtrent ikke svømt noe siden svømmetimene på ungdomsskolen (utover litt lett plasking om sommeren) før jeg ble med i svømmeklubben. Etter å ha vært med i klubben i over to år har jeg lært masse og finner stor glede av svømmetreningene på Studentsenteret. Denne plaskegleden jeg vil dele med andre! Treningene består ikke av svømming fram og tilbake uten stopp. Vi leker masse (blant annet undervannsrugby), øver på å stupe og ta bomba og svømmer som oftest svært korte distanser og har gode pauser slik at ALLE henger med. I tillegg er det veldig sosialt – både i bassenget og i badstua. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa? 

Jeg stilte som leder i svømmeklubben fordi jeg digger denne gruppen. Svømmetrening er en deilig motivasjon for å komme seg ut av senga på søndager, og jeg ville være med å planlegge opplegget og drive klubben videre for andre studenter. Jeg var økonomiansvarlig året før, og visste at svømmestyret var en gjeng jeg ville trives å sitte i styret med. Samarbeidet i styret er upåklagelig, dette gjør helt klart jobben som leder lettere. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? 

Visjonen for året er helt klart at svømmeklubben skal få mange nye medlemmer som har lyst å plaske med oss på søndager. Videre skal det velges nytt styre nå i høst, og vi håper det er mange nye og flinke studenter som har lyst til å dra klubben videre. 

Hva ønsker du som leder å oppnå? 

Jeg ønsker at de som er i styret skal trives i vervene sine, og at alle medlemmene føler seg velkomne på trening. Dette er noe jeg håper (og mener) allerede er oppnådd. Flest mulig folk som koser seg på svømmetrening med oss er det sentrale. Nå som jeg går inn i mitt siste halvår med verv i svømmeklubben, har jeg også et stort ønske om at Badeland-kickoffet blir det beste så langt! (Event ligger på Facebook-siden vår) 

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere? 

Vi trener til vanlig i svømmebassenget på Studentsenteret. Per nå er bassenget der stengt grunnet reparasjon av taket, men vi jobber med å finne alternative løsninger. Etter 10. september er vi tilbake på Studentsenteret på søndager fra kl. 15.00-16.00. Følg med på Facebook-siden vår. Her vil det komme informasjon om treninger og arrangementer. 

Vi plaskes!

Martin Kvale, leder Juridisk Svømmeklubb


Foto: Fotograf på internaften
 

Juridisk Volleyballklubb

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med?

Undergruppen Juridisk Volleyballklubb er en av de største undergruppene på jussen. På årets første trening var vi over 80 deltakere, hvor majoriteten var der for første gang. JVK er en veldig sammensatt gruppe. Medlemmene våre er med i mange forskjellige grupper, noe vi mener at viser vår lavterskel. Her skal det være rom for alle. Hovedsakelig trener vi volleyball to ganger i uka, tirsdag og fredag. I tillegg har vi to lag i seriespill, JVK1 og JVK2. JVK1 er et lag for de som ønsker å spille kamper med et litt høyere nivå. JVK2 er laget for alle og enhver, uansett om du er 2 meter høy eller 1,40 og ikke har rørt en volleyball før. JVK2 er kun for moro og stedet vi håper at så mange som mulig prøver seg i løpet av året. Vi spiller kun mixed, med andre ord, blanding av kjønn. Utenom treninger, kamper og turneringer, har vi sosiale sammenkomster og forskjellige aktiviteter som arrangeres for medlemmene. Vi er ikke kun en idrettsgruppe, det sosiale vil alltid stå sentralt!

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Hovedgrunnen til at jeg stilte til leder, er at det er en veldig sosial og hyggelig gjeng. Når jeg først ville involvere meg i foreningen, var det et naturlig valg. 

En annen grunn til å stille som leder, er at hvis jeg kan bidra til å gi nye studenter en like god start som jeg fikk i JVK, er det verdt alt av jobb. 

Hva er dine visjoner for året som kommer?

Mine visjoner for året som kommer, er at JVK blir en klubb med høyt aktivitetsnivå og et sted hvor alle kan føle tilhørighet. Hvis vi klarer å holde på flere av dem som kommer på treninger for første gang og i tillegg får de gamle traverne tilbake fra sommerferie, vil vi naturligvis oppfylle min visjon.

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Tidligere styrer har satt i gang flere positive arrangementer. Blant annet SANDS-cup, som var en stor suksess. Min visjon er å bruke mange av de tidligere arrangementene, men bygge videre på dette. Hvis mitt styre klarer å opprettholde positive ting fra tidligere styret, men i tillegg ta det positive hakket videre, tror jeg at vi lykkes godt. Og som leder, ikke trener, må jeg si at mitt hovedmål er at vi skal ha mye moro først og fremst.

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Vi trener på studentsenteret, tirsdager og fredager. De første ukene er det åpne treninger, hvor vi håper å se så mange nye fjes som mulig. For mer informasjon om treningene se vår fb-side eller bli med i vår fb-gruppe. (Juridisk volleyballklubb og Juridisk volleyballklub UIB)

Tirsdag: 15-17
Fredag: 16:30-19

Ole Jacob Teigen, leder Juridisk Volleyballklubb


Foto: Instagram @juridiskvolleyball (gammelt styre)

 

Jussdans

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med?

Jussdans er en sosial dansegruppe hvor medlemmene har det gøy på trening! 

Gruppen består av en god blanding av gutter, jenter, studenter fra alle årstrinn. I tillegg til faste treninger tirsdag 20-21 har vi også sporadiske pizzakvelder, vors og julebord. Vi stiller absolutt ingen krav til danseerfaring, så uansett om du har vunnet "Skal vi danse" eller om du aldri har danset på byen er du hjertelig velkommen! Instruktøren vår er veldig flink til å lære bort både teknikk og koreografi – og om du ikke får det helt til, så er det fremdeles kjempegøy! Treningene våre er fylt med musikk, dans, tøying og latter. 

De første treningene våre er helt gratis, så møt opp og se om det er noe for deg!

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Da jeg gikk i 1. klasse var jeg engasjert i flere undergrupper, men kom særlig godt inn i miljøet til Jussdans. Da jeg hadde erfaring som økonomiansvarlig fra Fadderkomiteen var det naturlig å se for seg et nytt styreverv for 2. Klasse. Jeg valgte å stille som leder for jussdans for å kunne ta del i den utviklingen som nå skjer, samtidig som jeg blir bedre kjent med juristforeningen fra innsiden.

Hva er dine visjoner for året som kommer? 

Mine visjoner for året som kommer er å få til et treningstilbud hvor studentene har det gøy mens de trener! Ikke alle kan danse, men alle har godt av et sosialt miljø og å få bevegd hele kroppen. Samtidig vil vi gjøre treningene mer tilgjengelig for alle ved å endre lokale og treningstidspunkt.

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Jeg ønsker i år å gjøre Jussdans til en mer allsidig dansegruppe med flere dansestiler enn tidligere. Tidligere har det vært veldig mye fokus på kun koreografi, mens i år vil vi også fokusere på pardans og andre dansestiler. Det vil for eksempel bli satt opp ekstra kurs rundt JF-ballet. Vi skal også holde forestillinger på forskjellige events, men dette er helt frivillig å delta på.

Vi ønsker også å ha større fokus på at gruppen er for både jenter og gutter! Jeg var selv første mannlige medlem i Jussdans høsten 2017, mens vi nå er blitt flere. Bare i styret er vi nå to gutter, og vi håper dette kan senke terskelen for andre som kunne tenke seg å delta.

Vi endrer også treningssted og tid i år. Tidligere har treningene funnet sted på Verftet fra ca. 21 til 22, noe som gjorde at man var ganske sent i seng om man deltok på treningene. I år kan vi skryte av topp moderne lokaler midt i Bergen sentrum og trening som starter kl. 20!

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Treningene finner sted i Olav Kyrresgate 28.

Marcus Ullebø, leder Jussdans


Foto: Amanda Hem
 

Justitia Roklubb

Fortell litt om gruppa deres, hvem er dere og hva driver dere med?

Justitia Roklubb ble stiftet i 2006. Siden den gang har klubben vokst godt og blitt en av de største og mest aktive undergruppene på fakultet. Vi driver naturlig nok med mye rotrening, både inne på Studentsenteret, og på Nordåsvannet der vi disponerer en robåt av typen Wintech Racing 8+, ved Fana Roklubbs lokaler. Vi arrangerer gjennom skoleåret også en rekke sosiale sammenkomster.  

Vårt hovedmål hvert år er Studentregattaen i Bergen i mai, men vi deltar også på andre stevner gjennom året. Gjennom disse konkurransene møter vi jevnlig medlemmer fra de andre studentroklubbene i Norge, og banketter i ekte roklubb-stil med denne gjengen er aldri kjedelig! 

Jeg tror og håper at vi er en inkluderende gjeng med plass til mange forskjellige typer mennesker - både de som liker å trene og de som best liker å dra på fest. Det er åpent for å være med på akkurat så mye eller lite som man selv vil, og vi krever ingen forkunnskaper! 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte som leder i Justitia fordi jeg mente det var et verv som passet meg godt. Styret har mange baller i lufta, og det er viktig med godt samarbeid og en strukturert ledelse for å få alt til å gå opp. Samtidig er jeg, etter 4 år, blitt veldig glad i klubben, og det er veldig hyggelig å kunne gi noe tilbake. Jeg håper at vi i styret gjennom vårt arbeid kan gi nye medlemmer samme gode opplevelse med roklubben som det jeg selv har hatt. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? 

I året som kommer håper jeg at vi i styret klarer å gjennomføre alle planlagte arrangementer og konkurranser med stil. Jeg har ingen visjoner om å utvide tilbudet til roklubben, da jeg synes dette er bredt nok fra før, men heller å opprettholde det gode tilbudet jeg mener vi allerede har. 

Hva ønsker du som leder å oppnå?

Som leder ønsker jeg at vi skal drive en klubb det er gøy å være medlem av, der man kan skape nye relasjoner og utfordre seg selv! Det er viktig for meg at de som kommer til roklubben føler seg inkluderte og trygge. 

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere?

Damene trener på mandager 19.00-20.30 og torsdager 18.00-19.00, herrene på tirsdager 17.30-19.00 og torsdager 16.30-18.00. Felles trening på søndager er lagt til 12.00-13.30. Utetreninger skjer etter påmelding via FaceBook, via JRK – Damelaget, Roklubbens treningsside for herrene eller JRK – Fellestreninger.

Nora Kittelsen Gaardholm, leder Justitia Roklubb


Foto: Privat

 

Lovstafetten

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Grunnen til at jeg stilte som leder i Lovstafetten er at dette er en undergruppe jeg virkelig brenner for. Som leder får jeg sammen med resten av styret og alle våre medlemmer en veldig fin mulighet til å bidra til at undergruppen blir så bra som mulig. Det synes jeg er givende. Dessuten følger det mange spennende erfaringer og arbeidsoppgaver med det å ha det overordnede ansvaret for en undergruppe i Juristforeningen. 

Hva er dine visjoner for året som kommer?

For året som kommer ønsker jeg at Lovstafetten skal være en inkluderende undergruppe der alle føler seg velkommen. Her skal det være fritt frem for alle – alltid. På trening med Lovstafetten skal man bli kjent med nye medstudenter – på tvers av klassetrinnene – og samtidig få seg en fin treningsøkt. Derfor passer det godt at Lovstafetten er blant undergruppene som ikke har noen form for formell innmelding eller medlemskontingent. Her skal man bare kunne slenge seg med. 

Samtidig er det en kjensgjerning at Lovstafetten også er en undergruppe for dem som har ambisjoner om å løpe og sykle så fort som mulig. Målet er at også disse skal få et tilfredsstillende tilbud. Derfor tar vi sikte på å arrangere en treningsleir i varmere strøk i løpet av vinteren, samt en treningssamling nærmere selve Lovstafetten neste vår. I tillegg kommer vi til å delta på stafetter og andre konkurranser gjennom året. 

Hva ønsker du som leder å oppnå?

I tillegg til det som er nevnt i spørsmålet over, er det selvsagt en soleklar målsetning å vinne Lovstafetten 2019. Å se Oslo-laget stikke av med seieren i tidligere i år var tungt. Derfor skal vi gjøre alt vi kan for å hindre at det skjer igjen også til neste år.  

Hvor og når kan de som vil bli med på trening nå dere? 

De som vil bli med på trening kan nå oss på Facebook-siden vår, Lovstafetten Bergen. Der kommer det informasjon om det som skjer i undergruppen fortløpende. På Facebook-siden er det også mulig å sende oss meldinger dersom det er noe en lurer på. Vi svarer så raskt vi kan!

Markus Loftås, leder Lovstafetten


Foto: Eystein Bye

 

Av Eirik Zondag Hustad – kulturskribent • 28. oktober 2026
Zapffes maksimerende metode Av Eirik Zondag Hustad – kulturskribent «Maksimering» er et mye diskutert begrep i samtiden. Det fremstilles gjerne som ønske om å presse noe mot det ytterste, uten at prosessen egentlig har noe naturlig sluttpunkt. Begrepet må sies å ha bygget seg opp en negativ konnotasjon, gjerne fordi sluttpunktet er satt av andre, trender og det målbare og gir dermed lett gjenklang av narsissisme og overfladisk resultatsøken. Men er det mulig å tillegge begrepet en annen betydning? Ja foreslår jeg. En kort gjennomgang av juristen, filosofen, klatreren og pessimisten Peter Wessel Zapffe (1899-1990) mener jeg kan gi «jussmaxing» en betydning som ligger utenfor konseptets moderne klang. Hvordan da? Zapffe kan gi oss en idé om hvordan en presser jussens språk, sitt embete og tiden mot sitt ytterste. Zapffe var fundamentalt pessimist og oppfattes som både elitistisk og konservativ rundt hva mennesker burde fylle de såkalt meningsløse livene sine med. Likevel er han dypt fascinerende som person. For Zapffe var nemlig svært prinsipiell i sine valg av hobbyer og aktiviteter, i tillegg til hvordan han skulle dekke livets primærbehov. Selv om livet manglet mening, og tidsfordriv dermed i grunn var poengløst, mente han at en kunne rangere hvordan en holdt ut meningsløsheten. Litteratur og klatring var «tidsfordriv» på øverste hylle. Nederste finner en ting som reality-tv, overdrevent fokus på loggføring av fjellturer og banale tankemønstre om hva som er «riktig margarintype». Elitismen oser, men det er ikke nødvendigvis disse bemerkningene vi bør ta med oss. Vi trenger heller ikke dele premisset om at livet er meningsløst for å ta med oss essensen. Det sentrale er ikke at handlingen er nyttig, men om den er verdt noe i seg selv: at den er utforskende og faktisk krever noe av deg mens du holder på. For denne gang er det hensiktsmessig å vekte hva Zapffe gjorde, ikke hva han sa. I 1923 gikk Zapffe opp til juridisk embetseksamen og besvarte en av oppgavene på rim. Oppgaveteksten lød « Om præjudikater og deres betydning for retsutviklingen» og Zapffe fikk karakteren «laud» (god). Eksamenen som helhet bestod han imidlertid ikke. Allikevel ble besvarelsen en sensasjon langt utenfor de juridiske kretser blant annet fordi Zapffe klarte å gjøre regelstyrt juss til poesi, og det under den avsluttende eksamen. Som om ikke det var nok klatret han opp en av de joniske søylene utenfor det gamle juridiske fakultetet i Oslo. Stuntet skjedde i pausen under nok en eksamen. Ruten er forsøkt av flere andre tilhengere, uten lykke, og ikke iført hatt og glatte sko som Zapffe. Jeg skulle gjerne likt å observere ham opp Puddefjordsbroen under en Damsgårdseksamen. Zapffe er kjent for sine klatrebragder. Han skal ha førstebesteget over 20 fjell rundt om i Troms. Flere av disse førstebestigningene fant sted mens han arbeidet som sakførerfullmektig i Tromsø. Zapffe var også ivrig på velkjente klatrefelt rundt i Lyngen og på Kolsås utenfor Oslo, ofte i følge med filosofen Arne Næss. Klatreekspedisjonene kulminerte da Zapffe, som byens dommerfullmektig, forlot kontoret sitt og klatret opp i spiret på Tromsø domkirke iført hatt og frakk. Han skal angivelig ha sagt at «nærmere Gud kommer jeg ikke med kirkens hjelp». Stuntet gjorde Zapffe til byoriginal i Tromsø for livet. Zapffe må således sies å være en kompleks mann, med flere hobbyer enn førsteårsstudenter på Dragefjellet med 17 ulike undergruppemedlemsskaper. Mangfoldet og variasjonen vitner imidlertid om noe litt annet: det var et forsøk på å fylle livet med subjektivt meningsfylte aktiviteter, unngå trivialiteter, og dermed bekjempe meningsløsheten. Uten å påstå at dette er mangelvare for jusstudenter og jurister, anser jeg Zapffes metode som forbilledlig: måten han brukte jussens logikk og språk til satire, bøker og filosofiske avhandlinger, samtidig som han beholdt og dyrket sin kjærlighet for naturen gjennom et langt liv. Den maksimerende metoden bestod i å fylle livet med ting som føltes dypt meningsfylt, så godt det lot seg gjøre for en med hans filosofiske tankegang, uten at det nødvendigvis var et jag om å nå et illusorisk sluttpunkt.  Jeg tror vi kan notere oss Zapffes lekne, nesten overlegne, men velbegrunnede manøvrering i livet. I et strengt logisk og systemelskende fagmiljø, der argumentasjon og stringens er liv eller død, kan Zapffe med sine bragder og mangfoldighet virke inspirerende. Hans liv fremstår maksimerende på et vis, selv om han sikkert hadde mislikt at noen skjenket livet hans den statusen. For han var streng mot seg selv og andre i hva slags tidsfordriv han anså som «innenfor». Men felles for aktivitetene var at de ikke hadde noe mål utover aktiviteten i seg selv, foruten at de bød på eksistensielle utfordringer, og får en håpe, en del glede. Ja det var regler og prinsipper for fjellklatring og turgåing (han mente veiskilt i naturen var forkastelig), men maksimeringen hadde en mer leken og utfordrende undertone, istedenfor dagens optimaliseringsreligion, der verdi og mening litt for ofte ses i sammenheng med konkrete og formelle prestasjoner. På den måten var Zapffe en maksimerende jurist, som svarte i vers og klatret utenfor pensum. Den egentlige maksimeringen skjer ikke i et sluttpunkt satt av andre, men i selve utforskningen og opplevelsen. Han ville trolig ha hatet å bli kalt en jussmaxer. Det er kanskje det beste beviset på at han var en.
Av Mai Emilie Tresselt – kulturskribent • 28. oktober 2026
«Slow down, you’re doing fine», synger Billy Joel til den unge lytteren i sangen «Vienna». «You better cool it off before you burn it out». Ikke stress så fælt. Wien venter på deg! Det er jo en trøst. Noe overraskende avbrytes den lunefulle og avslappende stemningen når han konstaterer klart: «don’t you know that only fools are satisfied?» Bare idioter er tilfredse. Hm. Nei, for vi er jo ikke idioter vi? Så kanskje har han rett, kanskje er vi ikke tilfredse heller? Vi lever i en tid der ting alltid kan forbedres. Lommeboka kan bli fullere, VO2 opptaket og sleep scoren kan bli høyere, middagen kan inneholde flere proteiner. For en jusstudent på Dragefjellet kan karakterene bli bedre, timene på lesesalen kan bli flere, og den juridiske metoden kan forbedres. Vår generasjon har fått navnet generasjon prestasjon, og det er jo ikke så rart. Som barn fikk vi høre at vi kunne bli hva vi ville. President i USA? Hehe, klart det, gutten min. For hvert år vi gikk på skolen, krabbet landets karaktersnitt oppover. I årevis har våre elskede duppeditter kunnet servere oss summen av all menneskelig kunnskap, og vist oss alt som er mulig. Et resultat av dette er at det i dag ikke finnes noen grenser for vårt potensiale. Alt kan maxxes. Om vi noen gang skulle vært idioter og følt oss tilfredse, er det sjelden en følelse som varer. Rusen man får av å kjøpe en veske man har siklet på i ukesvis, forvitrer ofte etter noen dager. Når følelsen forsvinner, går det ikke lang tid før vi finner en ny veske å sikle på. Psykologer mener vi er konstruert til å kun føle midlertidig tilfredshet. Permanent tilfredshet kunne vært katastrofalt for vår art. Vår evne til å ikke føle oss tilfreds fikk urmennesket til å finne nytt land, sanke og jakte mer, bygge bedre hus og lage bedre verktøy. Det er i menneskets natur å jakte på noe bedre. Med andre ord kan vi kanskje ikke noe for det. Et premiss for at alt kan forbedres, er at vi aldri vil bli tilfreds med noen ting. Det sies at veien er målet. Er det jakten, og ikke fangsten, som egentlig driver oss videre? Filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn har de siste 15 årene forsøkt å finne meningen med livet. Det største spørsmålet av de alle. Og svaret? Meningen med livet er å forbedre ting. Han mener det er det ubegrensede potensialet som gjør at vi fortsetter å leve. For Bøhn er det å komme til himmelen et helvete, for der er alt perfekt - det er ingenting å forbedre. Han trekker likevel et skille mellom hva som gir lykke, og hva som gir livet mening. Å forbedre ting, gir ikke nødvendigvis et lykkelig liv. «Maxxing»-kulturen føles som en ny og mer ekstrem variant av det samme presset som har preget vår generasjon. Stadig presenteres nye ord det kan settes «maxxing» bak, og besettelsen etter å forbedre ulike aspekter av livet ser ut til å ha nådd nye høyder. Når jeg kommer over råd for «relaxmaxxing» og «ethicsmaxxing» føles det nesten som en parodi. Rådet fra filosofien, biologien og evolusjonen er tydelig; det er livsfarlig å være tilfreds. Hadde vi vært tilfredse, ville vi aldri utrettet noe som helst. For meg virker rådet i sin kjerne paradoksalt. Hvis vi har bestemt oss for, og egentlig vet, at vi aldri kan eller vil bli tilfredse, hva er det vi kontinuerlig jobber så hardt mot? Jager vi bare midlertidige lykkerus som plutselig fordufter? Løper vi mot regnbuens ende i håp om å finne gull, vel vitende om at vi bare kan se den på avstand? På den ene siden er det noe nihilistisk over det hele. Vi burde jo ha skjønt det nå, den tingen vi har så inderlig lyst på, det vi så gjerne vil oppnå, vil ikke oss en evigvarende lykke. Og allikevel jobber vi iherdig mot å nå det neste målet. Samtidig ser jeg det som en fin mekanisme som bor i oss. En evig, kanskje naiv optimisme som ligger bak alt vi jobber mot. Kanskje kan vi velge å se vår fordømmelse til å aldri bli tilfredse som en evig drivkraft, istedenfor utakknemlighet eller misnøye. For hvis vi faktisk søker etter noe bedre, er det fordi vi vet at det finnes, og fordi vi vet vi kan få det. Eller vi tror vi vet det finnes. Og om det ikke finnes noe bedre, så finnes i hvert fall troen på at det gjør det. I Albert Camus sitt essay «Myten om Sisyfos» sammenligner han menneskers liv med skikkelsen Sisyfos fra gresk mytologi. Sisyfos var kjent for å lure gudene, og som straff ble han dømt til å rulle en stein opp et fjell til evig tid. Et evig anstrengende liv, uten pause eller belønning. Forbannelsen lyder litt kjent. Men Camus har et optimistisk syn på Sisyfos’ strebende skjebne. Essayets siste setninger lyder: «Selve kampen mot høydene er nok til å fylle et menneskes hjerte. Man må forestille seg Sisyfos som lykkelig.» Vi blir jevnlig påminnet av de voksne hvor verdifull denne tiden av livet som studenter er. Generasjonene før oss elsker å drømme seg tilbake til studietiden, da de jo egentlig hadde alt de trengte! En helt okei leilighet, et magert kjøleskap, og den ultimate friheten – et hav av muligheter, opplevelser som sto i kø, og ingen forpliktelser overfor noen andre enn dem selv. Kanskje er det nok et bevis på at vi aldri vil bli tilfreds. Selv de voksne som sitter med hus, fast jobb og trygg økonomi – det vi unge drømmer om – lengter etter noe annet. Hvis vi skal ta med oss noe fra deres mimring om studietiden, må det bli påminnelsen om å være til stede i øyeblikket og anerkjenne det vi har akkurat nå. Vi er så opptatte av den ideelle fremtiden, og alt vi kan forbedre for å nå den, at vi glemmer nåtiden – den eneste tidsformen som egentlig eksisterer. Fortiden er forbi, den lever bare i minnene våre. Fremtiden finnes heller ikke, den har ikke skjedd enda. Men nuet derimot! Det finnes nå.  Det vil komme tider for oss alle der alt føles for mye. Presset blir for stort, vi føler at vi ikke strekker til, eller at vi ikke får til noe som helst. Når verden føles så alt for stor, og mulighetene så alt for mange, må vi huske at livet ikke er et prosjekt som skal optimaliseres før det kan leves. Vi har ikke dårlig tid. Som Billy Joel synger, Vienna waits for you.