Har NAV glemt Trygderetten?

Injuria.no • 29. november 2019

Tekst og foto: Eline Hammarlund Fangel, saksbehandler i Jussformidlingen 

Svikt i domstolene, hos forsvarere, aktoratet, NAV og Trygderetten. Ingen har tilsynelatende gjort jobben sin, skal vi tro media de siste dagene. Det er tydelig at vi trenger en gjennomgang av systemet for å få orden i kaoset. Hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte er ennå usikkert.  Jussformidlingen er av den oppfatning at et skritt i riktig retning er å sørge for at NAV følger Trygderettens praksis.

NAV-skandalen
Det ble nylig avdekket at NAV, i mange tilfeller, har gjort alvorlige feil ved fremsettelse av krav om tilbakebetaling av trygdeytelser. Bakgrunnen for skandalen er blant annet at NAV har anvendt eget regelverk feil når det kommer til mottakelse av trygdeytelser og opphold i EØS-land. Det har skjedd feil både ved tolkningene av EØS-regler, og ved gjennomføringen av irettesettende praksis fra Trygderetten.

Gangen i en NAV-sak
I en NAV-sak er første instans NAV lokalt. Deretter kan saken klages til NAV Klageinstans før den til slutt kan ankes til Trygderetten. Sakene som behandles av Trygderetten er ofte bedre og mer utførlig begrunnet enn sakene som behandles i de tidligere NAV-instansene. Om NAV eller klageren mener at avgjørelsen til Trygderetten er feil er lagmannsretten ankeinstans. I årsrapporten for Trygderetten fra 2016 vises det til at saker kun unntaksvis ankes til lagmannsretten av NAV selv 1 .

Trygderettspraksis
Trygderetten er NAVs ankeinstans og domstolslignende organ der det sitter jurister og leger med særlig erfaring med trygderett 2 . I NAV lokalt og Klageinstans er det ikke nødvendigvis noe krav om juridisk bakgrunn på samme måte. Formålet med Trygderettens behandling er å sikre enhetlig praksis innad i NAV 3  og forsvarlige avgjørelser for å ivareta den enkeltes rettsikkerhet. 4  Instansen avsier prinsipielle avgjørelser som er styrende for NAV og for Trygderetten selv. Trygderetten er i likhet med øvrig domstoler med på å videreutvikle jussen i samsvar med samfunnsutviklingen.

Konsekvensene av feilanvendt praksis
Slik Jussformidlingen forstår det er bakgrunnen for saken er delvis at NAV ikke i tilstrekkelig grad har sørget for at praksisen sin er i tråd med Trygderettens avgjørelser. På tross av flere avsagte dommer fra høsten 2017, der Trygderetten konkluderer med at NAVs praksis strider med EØS-reglene, justerte de verken egen praksis eller egne rundskriv.

NAV-skandalen er av et annet kaliber, omfang og alvor enn tidligere erfart. Det er dessverre ikke et ukjent fenomen for Jussformidlingen at NAV ikke vektlegger trygderettspraksis. Jussformidlingen opplever stadig at vurderingene som foretas av NAV i stor grad baserer seg på interne rundskriv og retningslinjer, fremfor forarbeider og trygderettspraksis. NAVs vurdering er ofte standardisert uten tilpasning til den enkelte søker. Vi opplever ofte at NAV anser seg for bundet av dine interne rundskriv. Dette er en skremmende utvikling som både setter den enkelte i fare for å miste rettskrav, og gjør systemet mer vilkårlig. Jussformidlingens opplevelse er at saker i NAV-systemet kan ta opptil halvannet år frem til saken er ferdig behandlet. Dette oppleves som en stor frustrasjon for de som er avhengig av trygdeytelser. Statistikk viser at så mange som 25 prosent av Klageinstansens avgjørelser omgjøres av Trygderetten. 5  Feilaktige vurderinger hos NAV er ikke bare samfunnsøkonomisk uheldig ettersom mange saker naturligvis ankes videre, men svekker også befolkningens tillit til velferdssystemet.

Tolkning i tråd med trygderettspraksis
NAV-skandalen skyldes både feilaktig lovanvendelse fra domstolen, hos forsvarere, aktoratet, NAV og Trygderetten. Det er enighet om at det kreves en oppvask for å klarlegge hva som er bakgrunnen for og omfanget av skandalen. Jussformidlingen er uansett av den oppfatning at det vil kunne sikres mer forsvarlige avgjørelser og en mer enhetlig praksis om det foretas en strengere kontroll med at NAV følger trygderettspraksis. I forlengelse av dette må NAV løpende endre rundskrivene sine i tråd med trygderettspraksisen. Vel så viktig er det også at NAV anker saker, der det er tvil om hvordan regelverket skal forstås, videre til Lagmannsretten for ytterligere avklaring.


1. Årsrapport for Trygderetten 2016, s. 26 https://www.regjeringen.no/contentassets/d858225871b74c148ed1b54488825e21/arsrapport_2016_trygderetten.pdf, Lastet ned 31.10.19.
2.  Trygderettsloven § 3 (2).
3. Trygderettsloven § 1 (2) 3. pkt.
4. Trygderettens nettside https://www.trygderetten.no/om?p_lang=2 , lest 31.10.19.
5. Årsrapporten for Trygderetten 2016 s. 25, lest 31.10.19.

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.