Har “Generasjon Greta Thunberg” stått opp fra de døde?

I 2023 erklærte Unge Høyre-leder Ola Svenneby at “Generasjon Greta Thunberg” var død. Dette forsterket en idé om at klimasaken var i ferd med å forvitre blant unge, og at det er lite engasjement å spore i vår generasjon. 

På sensommeren i år bestemte en gruppe studenter i Oslo seg for å forsøke å snu trenden. Med blant annet aktivist og jusstudent Gina Gylver i spissen, ble “Den grønne studentbevegelse” stiftet på et svaberg i fjorden. I høst har bevegelsen også fått fotfeste i Bergen, og vi har tatt en prat med Frida Eide Ohldieck, tredjekullist på Dragefjellet, som har vært med på oppstarten. 

Men først: Den grønne studentbevegelse, populært kalt DGB, er en nyoppstartet møteplass for studenter og unge voksne som bryr seg om klima og klodens fremtid. 

- Det har vært en retorikk blant politikere om at vi unge ikke lenger bryr oss om klima. Og det er jo mange i Norge som egentlig bryr seg om klima, men som ikke har overskudd til å være med i for eksempel NU [Natur og ungdom] eller Spire. Det er mange av oss som var med på disse demonstrasjonene for en del år tilbake, skolestreikene, som fortsatt bryr seg, men som mangler en slags arena for å vise det - en som er litt lavterskel. Og det er egentlig hovedfokuset til DGB, forteller Frida. 

At det er lavterskel, viser seg blant annet i at dette ikke er en medlemsorganisasjon, det er en bevegelse, og pådriverne selv er opptatt av forskjellen. 

- Det er ikke organisatorisk, det er nøkkelordet her. Det er en flat struktur, og vi vil ikke at folk skal få den trykkende følelsen av at du har et verv, at du blir nødt til å møte opp, og at det fører til stress. Det er mer at “Jeg bryr meg om klima, og jeg vil at det skal stå et sted”, poengterer hun.  T

Dette er en av grunnene til at de kaller seg en bevegelse. 

DGB ønsker først å få oljen ut av akademia, både gjennom å engasjere studenter og presse politikerne. Frida presiserer at det nemlig er vi unge som sitter med kortene på hånden som fremtidige arbeidstakere. 

- Hvis studenter stiller krav, så kan det medføre en omdreining i grønn retning i arbeidslivet. 

Men hva betyr det egentlig å gjøre akademia oljefritt? Gjennom akademiaavtaler sponser blant annet Equinor de norske universitetene, slik at petroleumsnæringen fremmes, og olje- og gasselskaper blir fremstilt som ettertraktede arbeidsplasser, med gode muligheter for praksisplasser. DGB mener at det er feil at dette fortsatt presses på studentene, samtidig som at vi er nødt til å fortsette det grønne skiftet. Omdreiningen til det grønne fører også til at oljen taper sin verdi. “Det begynner å nærme seg et punkt hvor det ikke vil bli lønnsomt heller”, presiserer Frida. 

Et eksempel Frida trekker frem er at UKA-festivalen i Trondheim nå har erklært seg oljefri. Dette er et veldig enkelt tiltak som innebærer at man ikke tar imot direkte spons fra oljeselskaper som Equinor og Aker BP, samtidig som at man ikke skal legge til rette for arrangementer og panelsamtaler som fremmer oljen som en fremtidig arbeidsplass. Man trenger ikke i prinsippet å noen gang ha hatt olje, for å erklære seg oljefri. Straffbar kan for eksempel erklære seg oljefri i morgen. 

- Poenget er bare å skape motivasjon og en effekt slik at flere vil kvitte seg med oljen og bli en del av bølgen. 

Å hoppe på bølgen kan du gjøre uavhengig av hvor på det politiske spektrumet du befinner deg. Bevegelsen er partipolitisk nøytral, til tross for at klimapolitikken gjerne løftes høyest av venstresiden. Bevegelsen er ikke knyttet til for eksempel MDG eller SV? spør vi. 

- Nei, vi prøver egentlig på det motsatte. Vi prøver å nå ut til høyresiden i politikken. Vi vet at folk bryr seg om klima på høyresiden også. Vi mener jo at klimapolitikk ikke burde være partipolitisk. Det er for eksempel også sånn at 8. mars-toget er partipolitisk uavhengig. Det handler om at du bryr deg om kvinners rettigheter, og det er det samme her, at du bryr deg om klima.  h

Gruppen arrangerte nylig en stiftelsesfest på Rommet, den formelle oppstarten i Bergen. En sentral skikkelse som fikk dette i stand var Thomas Fiskerstrand Aasheim, student på fakultetet. Han samlet en gjeng klimaengasjerte studenter til en øl, noe som utartet seg til planleggingsgrupper. Frida ledet gruppen som skulle ordne stiftelsesfest, og fikk finansiering fra Klimafondet. 

- Stiftelsesfesten gikk veldig bra. I Oslo var de 72 stk. på sin stiftelsesfest, og vi ble 132. Og det var en masse flinke folk som stilte opp gratis, fra DJ, til artist, og Hedda [Førde Moen] fra fakultetet her, som designet plakater. 

Fremover ønsker DGB å gjøre alt fra fest og pilsing under klimaets navn til mer faglige arrangementer. Bevegelsens poeng er at det er gøy å være med folk som også bryr seg, og at dette skal være for alle. 

- Det som ble påpekt av Gina [Gylver] på stiftelsesfesten var at det ikke er satt noen rammer for hvordan bevegelsen kan utarte seg i de ulike studentbyene. Det vil jo tilpasses, for studentmiljøet i Bergen skiller seg en del fra Oslo, Trondheim fra Kristiansand og så videre. Så vi står veldig fritt selv til å bestemme hva vi vil gjøre her. Veldig mange arrangementer som ikke arrangeres direkte av DGB, panelsamtaler i Enviro for eksempel, kan også plasseres under DGB-paraplyen, så skaper vi en større bevegelse. 

Ref. Enviro - der Frida har vært med i to år - spør vi hva hun tenker om engasjementet på Dragefjellet. 

- Det er absolutt et miljøengasjement her. Vi dominerer jo i antall blant dem som dro i gang bevegelsen i Bergen. Jeg vil jo si at folk undervurderer hvor mye klimaengasjement som finnes på jussen. Vi har et utdanningsløp hvor vi er borte i klima og miljø, og ser hvordan det faktisk påvirker samfunnet. Samtidig er nok ikke jussen fakultetet med mest opprørskhet, legger Frida til med et smil. 

Til slutt spør vi hvordan du som leser dette kan bli med i bevegelsen. 

- Følg oss på Instagram @dengronnestudentbevegelse. Man trenger ikke være Greta Thunberg for å bry seg, de aller fleste vil ha en levelig planet.