Fra lovsamling til kokebok

Injuria.no • 23. juni 2021

Tekst: Ingrid Helene Nedretvedt Nesse
Bilder: Mona Nordøy

Intervju med jurist, forfatter og blogger Trine Sandberg (trinesmatblogg.no)

Mange studenter kjenner nok til trinesmatblogg.no, men fåtallet er kanskje klar over at bloggeren og forfatteren Trine Sandberg er utdannet jurist! Injuria tok en prat med Sandberg for å høre mer om hvordan den store, røde boken ble lagt på hyllen til fordel for kokkekunster.

Da Sandberg var jusstudent var studiet delt opp i fem avdelinger, der hver avdeling ble avsluttet med én eksamen. Studiet var tungt og teoretisk, men Sandberg fant god nytte i kollokviegruppen, som fremdeles er blant hennes beste venner. Da studiehverdagen var omme, begynte Sandberg etter hvert å jobbe som seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, en jobb hun trivdes godt i.
– Jeg jobbet i den juridiske avdelingen med ansvar for personvernrett. Her jobbet jeg blant annet med å ivareta personvernet i store prosjekter som Skoleporten, Elevundersøkelsen og nasjonale prøver da de startet opp. Jeg deltok også i regelverksarbeid tilknyttet dette i regi av Kunnskapsdepartementet, i tillegg til at jeg var med på å bygge opp et internkontrollsystem for behandling av personopplysninger i alle virksomheter tilknyttet direktoratet, forteller hun.

Inspirasjonen bak matbloggen
Det var imidlertid ikke bare personvern som interesserte Sandberg. Hun har alltid hatt en forkjærlighet for å lage mat og samlet derfor på gode oppskrifter. Dette skulle vise seg å bli forsmaken på karriereomveltningen.
– For snart 15 år siden kom jeg helt tilfeldig over en matblogg på nettet og tenkte at dette var en praktisk måte for meg å samle oppskriftene mine på, for også å kunne dele dem med døtrene mine, familie og venner som ofte spurte etter oppskrifter. Formålet var rent privat. Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier sett for meg at andre enn mine nære og kjære skulle bruke oppskriftene, meddeler hun.
Selv om oppskriftene i utgangspunktet ikke var ment for andre enn nærmeste familie- og vennekrets, finner Sandberg nå motivasjon i å vite at så mange bruker oppskriftene hennes til både hverdag og spesielle anledninger.
– Jeg har stor respekt for leserne mine og legger alltid vekt på å dele gode og velprøvde oppskrifter. Er det noe som ikke stemmer helt ved retten, tester jeg den alltid en gang til og justerer litt før jeg deler den på bloggen.

Til tross for å ha endret karriere, bruker Sandberg fremdeles jussen i hverdagen.

Den hemmelige ingrediensen bak suksessen
Sandberg sa i 2015 opp jobben i Utdanningsdirektoratet for å fokusere for fullt på matbloggen. Siden den gang har trinesmatblogg.no vokst til å bli Norges største matblogg med over 250 000 unike lesere per uke. I tillegg er hun foredragsholder og forfatter bak fire kokebøker. I 2014 og 2016 ble hun kåret til Årets Matblogger av VG/Mathallen i Oslo, og i 2017 ble hun kåret til Årets Business av Vixen. På toppen av det hele mottok Sandberg Juryens hederspris i 2019. Etter alt dette må man jo bare spørre, hva er oppskriften på suksessen?
– Jeg tror at årsaken ligger i oppskriftene, at de er gode og godt forklart slik at man klarer å gjenskape dem på eget kjøkken. Jeg tror også kanskje at matbildene mine har fristet mange til å prøve seg på nye retter, forteller Sandberg.
Som blogger, foredragsholder og forfatter sjonglerer Sandberg mange baller i luften, hvor ingen dag er lik. Hun har likevel noen faste rutiner i jobbhverdagen.
– Jeg starter ofte med et par timer på kontoret hvor jeg besvarer e-poster, spørsmål og kommentarer, skriver blogginnlegg, forbereder foredrag og redigerer bilder. Deretter går turen ned i Matverkstedet i sokkelleiligheten på huset vårt, hvor jeg lager og fotograferer 1-2 retter. Ellers er jeg ofte i møter med samarbeidspartnere, managementet mitt, forlaget og «matkollegaer», oppsummerer Sandberg.

Jussen kommer fremdeles til nytte
Selv om det er en lang vei mellom juristyrket og det å være forfatter og blogger, kan Sandberg fortelle at hun fremdeles bruker noe juss i hverdagen.
–  Jeg driver jo en nettside og et aksjeselskap alene. Jeg møter derfor hele tiden på juridiske problemstillinger jeg må forholde meg til, slik som for eksempel markedsføringsloven, avtalerett, åndsverkloven, GDPR og problemstillinger knyttet til skatt. Jussen har derfor vært et nyttig verktøy å ha med seg på veien, meddeler hun.
Selv om Sandberg fremdeles nyttiggjør seg av juridisk kunnskap, har hun ikke angret på at hun la juristkarrieren på hyllen.
– Det var et veloverveid valg som jeg brukte lang tid på. Jeg har en utrolig spennende, variert, nyskapende og fleksibel jobb som kokebokforfatter og matblogger. Jeg jobber jo med hobbyen min, samtidig som jeg får «brukt meg» på mange andre felt også, forteller hun.
Det er likevel ikke til å stikke under stol at det er noen ting hun lengter etter ved juristyrket.
– Jeg savner det å være helt oppdatert på det som tidligere var mine spesialfelt, som for eksempel personvernrett. Ikke minst savner jeg kollegaene mine i Utdanningsdirektoratet og de faglige diskusjonene vi hadde.
Til fremtidens jurister er Sandberg klar i sine råd:
– Bruk jussen praktisk, også i studietiden. Selv jobbet jeg i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) i en periode, noe som var utrolig lærerikt både faglig og personlig, meddeler hun.

I tillegg til å drive Norges mest populære matblogg, har Sandberg vært bestselgende faktaforfatter de siste 10 årene.

Nye oppskrifter på vei
For tiden er Sandberg i full gang med sin femte kokebok, «Trines kokebok for unge kokker». Mye av hverdagen går derfor med til å kvalitetssikre manus og redigere matbilder til boken.
– Jeg har alltid nye prosjekter på gang. Min nye kokebok er ment for barn og unge i alderen 10-16 år (pluss/minus) og for dem som vil lage mat som barn og unge liker. Boken skal etter planen komme ut rundt skolestart 2021, kan hun fortelle.
Gjennom årenes løp, og fire (snart fem) kokebøker senere, har Sandberg laget utallige oppskrifter. Injuria var derfor nysgjerrig på hva som har pekt seg ut som favorittoppskriften.
– Jeg har mange favorittoppskrifter, men hvis jeg må trekke frem én så må det være oppskriften på kanelsnurrer.
Sandberg er imidlertid klar på hvilken rett vi absolutt ikke finner på matbloggen.
– Levergryte eller andre oppskrifter med innmat, fastslår hun.

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.