En annerledes måned i ny jobb 

Injuria.no • 30. oktober 2022

Tekst: Harris Advokatfirma

 

Advokatfullmektig Kevin Grindland ble uteksaminert i rettsvitenskap ved UiB for nesten 10 år siden, våren 2013. Våren 2022 startet han som advokatfullmektig i Harris Advokatfirma AS, og hadde allerede etter tre måneder i ny jobb en pause for å dra på en helt spesiell skitur. Han og en gruppe på ni andre gikk nemlig på ski over Grønland i tre sammenhengende uker, i mai 2022.   

 

Kevin er nå tilbake i hverdagen hos Harris for fullt, og vi har tatt en prat med han om ekspedisjonen og hans tanker om identitet og arbeidsliv.   

 

Hvilke tanker har du om identiteten din fra tiden som jusstudent, til tiden nå som advokatfullmektig og snart trebarnspappa?   

 

Man er jo så klart mer usikker som student, særlig som fersk student, på hva man vil og skal i livet. Det som har båret meg gjennom, er å være tro mot mine interesser, og balansere studie, jobb og fritid.   

Det er ikke noen begrensning å bli advokat eller å få barn, selv om veldig mange skylder på dårlig tid når de blir etablert og «voksne». Dersom man liker å stå på ski, klatre, reise, drive med yoga, dykke eller seile, så er det ikke noe i veien for at man kan fortsette med det resten av livet. Det handler bare om planlegging og prioriteringer. Det å kombinere studie og fritid, og å finne en jobb som lar deg kombinere både familieliv, karriere og at man har tid/overskudd til å gjør egne ting, er for meg alfa omega. Riktig arbeidsgiver vil ikke bare godta dette, men også se verdien i sammensetningen av ulike personlighetstyper og legge til rette for at hver og en skal gis rom til å utvikle sin egen identitet.   

 

Hvordan ble du møtt av Harris med ideen om å dra på ekspedisjonen tre måneder inn i arbeidsforholdet?   

 

Folk i Harris applauderte prosjektet og synes at det var råkult. Tilliten viste meg at balansegangen mellom jobb og fritid ikke bare var noe som ble “godtatt”, men også verdsatt og heiet frem. Jeg har troen på at man gjør en bedre jobb om man gis rom til å være seg selv og dyrke sine interesser. En arbeidsplass som legger til rette for dette har virkelig skjønt gevinsten av denne balansegangen, noe jeg følte Harris gjorde umiddelbart. De tente veldig på ideen og fortalte at vi skulle få det til ved å planlegge godt og sikre god overføring til de som tok over sakene mine. I tillegg ble selvsagt alle klientene varslet muntlig og skriftlig i forkant, slik at det ikke skulle få noen praktisk betydning for de.  

 

Vil du si at turen har utviklet deg som menneske og medmenneske? I så fall, hvordan?  

 

Jeg vet ikke om jeg har blitt et bedre menneske, jeg tror personligheten vår er nokså satt. Men turen har fått meg til å tenke annerledes når det gjelder å se på egne begrensninger og hvordan jeg bruker tiden min. De begrensningene man har fysisk henger sammen med din psykiske kapasitet og vice versa.   

Ellers er det å kjenne på å bli sliten og gå litt i “kjelleren” noe som kan overføres til flere aspekter i livet enn å gå langt på ski. Det handler om å gå utenfor komfortsonen for å utforske hva som ligger bortenfor horisonten.   

Jeg har også blitt enda mer opptatt av å bruke tiden på de tingene og aktivitetene som jeg liker, og å bruke tiden min på folk som gir meg noe tilbake.  

 

Hva er det du har lært/opplevd på turen som du tenker du kan ta med deg inn i advokatrollen og som kan gjøre deg til en bedre advokat?  

 

Jeg fikk muligheten til å samarbeide og sove i telt med andre som jeg ikke kjente så godt. Det er én ting å få til samarbeid når man har mye overskudd mellom kl. 8-16, men her måtte vi samarbeide døgnet rundt og svelge noen kameler når vi var slitne, hadde lavt blodsukker, det var storm ute og du egentlig hadde lyst til å gi opp. Jeg forventer vel ikke at jeg skal havne i eksakt samme situasjon med kollegaene mine, men det er et læringsutbytte av å forstå hvorfor egne tanker kommer og hva du kan gjøre for å håndtere tankene før du velger å agere på de. Evnen man har til å motivere seg selv og andre er noe man kan bruke ikke bare som jurist/advokat, men også ellers.     

Det å spille hverandre gode ble også veldig viktig på turen, og noe jeg vil ta med meg videre i rollen som advokat - selv om jeg føler vi allerede er veldig gode på dette i Harris.   

 

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.