– Viljen til endring må skje nedenfra

Tekst: Ingrid Helene Nesse

Intervju med Jan-Ove Færstad og Rahman Akhtar Chaudhry om prosjektet «Bedre læring, bedre jurister».

Førsteamanuensis Jan-Ove Færstad leder det nye prosjektet «Bedre læring, bedre jurister». Han har mottatt nærmere fem millioner kroner fra Direktoratet  for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) for å utvikle nye undervisningsmetoder på fakultetet. Injuria tok en prat med Færstad og én av studentene han har med på laget, Rahman Akhtar Chaudhry, om målet om at jusstudenters hverdag skal  preges av en mer aktiv læreprosess.

Inspirasjonen for prosjektet startet allerede noen år tilbake gjennom «Bedre språk, bedre jurister». I arbeidet med dette prosjektet ble det oppdaget at overraskende mange studenter hadde en passiv tilnærming til egenlæring. En så derfor at dette måtte gjøres noe med.
– Vi oppdaget at mange studenter drev med mye passiv lesing og repetering. De kikket på opptak av forelesninger, men hadde ikke aktivt forhold til stoffet, forteller Færstad.

Med studiereformen på trappene ble det generert diskusjoner innad på fakultetet om nye undervisningsmetoder.

– Den konkrete årsaken til at vi kom i gang og fikk finansiering var at Nina Østensen, seniorrådgiver ved fakultetet og nestleder i studieseksjonen, så at Diku hadde utlysning på program for studentaktiv læring. Vi vurderte hvorvidt det kunne være interessant å sende inn en søknad, og fikk en stor tommel opp fra studiedekanen. Vi fikk så med oss et team, skrev søknaden og endte opp med å få tilslag.  

Prosjektgruppen
Prosjektet består av Færstad som prosjektleder, Nina Østensen, Synne Sæther Mæhle og Knut Einar Skodvin. I tillegg har Færstad fått med seg Malcolm Langford fra Universitetet i Oslo, leder for CELL (senter for fremragende undervisning), og Kjetil Egelandsdal, pedagog og ansatt ved SLATE (globalt senter for læringsanalyse ved det psykologiske fakultet på UiB). Jusstudent Rahman Akhtar Chaudhry er studentleder for prosjektet.
– Formålet med å få inn en student i prosjektgruppen var å få et studentperspektiv på alt gruppen gjør. Jeg har ikke spesifikke arbeidsoppgaver, men er tilknyttet alle ansvarsområdene. Kort fortalt kan man si at jeg er der alle andre er, og kommer med løpende tilbakemeldinger, forteller Chaudhry.
Færstad kan meddele at de bruker Chaudhry særskilt i tilknytning til vurderingsformer. Chaudhrys bakgrunn som tidligere leder for Elevorganisasjonen gjorde at det var naturlig at dette tilfalt ham, da han har bred kompetanse på området.
– Da jeg var leder for Elevorganisasjonen, gikk skolesektoren igjennom fagfornyelsen hvor det ble gjort en «reform» av undervisning gjennom hele skoleløpet, med slagside også opp mot vurderinger. Jeg er opptatt av at undervisning og vurdering må henge sammen. Man kan ikke reformere det ene uten å se på hvordan man kan tilpasse det andre.
Færstad mener særlig dette har medført at Chaudhry og Langford har samarbeidet godt.
– De har virkelig funnet hverandre på baklengsplanlegging. Man må begynne med vurderingsformen dersom man skal legge om undervisningen, og bygge vurderingen opp under studentaktiv læring, forteller han.


Visjonen
Færstad kan fortelle at det helt konkrete målet med prosjektet er å få flere studenter til å være mer aktive i læringsprosessen.
– I søknaden til Diku satt vi opp en abstrakt målsetning om å skape kultur for studentaktiv læring. Studerer man juss ved UiB skal man tenke at man skal være aktiv i studentløpet og at studiet skal basere seg på studentaktivitet. Dette er ut ifra en tanke om at studenter som er vant til å jobbe direkte opp mot nye og konkrete problemstillinger, blir i bedre stand til å løse spørsmål som de ikke har møtt på studiet, sier han.
– En studentaktiv hverdag innebærer at du kommer på fakultetet og ikke forventer at du skal sitte og motta informasjon, men heller få ulike verktøy som du kan bruke til å finne informasjonen selv. Du får verktøyene du trenger til å kunne lage problemstillingene selv, og så løse dem med andre studenter, forteller Chaudhry.  
Færstad kan informere om at store deler av arbeidshverdagen som de fleste som går ut fra jussen møter gjennom de 40-50 år de skal være yrkesaktive, er spørsmål vi ikke har tenkt på ennå.
– Den beste måten å gjøre studentene i stand til å håndtere denne typen utfordringer er derfor at de blir vant til å jobbe aktivt med stoffet allerede som student, meddeler han.

Mer enn statisk kunnskap
Chaudhry mener tanken som ligger til grunn for ønsket om mer studentaktiv læring er at rent statisk kunnskap er noe enhver med internett kan lete seg frem til.
– Det er sløsing av ressurser å ha fagpersoner på fakultetet som skal bruke tid på å overføre statisk kunnskap. Dette er vi oppegående nok til å finne selv. Poenget er at når man kommer frem til en problemstilling som ikke finnes ennå, skal man kunne ha verktøykassen til å tilegne seg og svare på disse problemstillingene. Metoden og det å kunne identifisere problemer og hvordan løse dem blir mye viktigere. Dette kan ikke læres statisk, men må tilegnes selv, sier han.
Det er derfor ønskelig å gå vekk fra den tradisjonelle tanken om at professorer er en slags kommunikasjonsplattform for statisk kunnskap, og at de heller skal fungere som en sparringspartner for studentene.
– Professorene skal heller gi deg de vanskelige spørsmålene som du kan bryne deg på og diskutere med andre studenter. Det ligger litt til grunn i studiemodellen vi har fra før gjennom arbeidsgruppeoppgaver og storgrupper, men vi ønsker at dette skal bli en enda mer integrert del av hvordan vi gjør ting på jussen. Å sparre med hverandre istedenfor å bare sitte passivt og ta til seg kunnskap tror jeg er en mer effektiv bruk av ressurser, forteller han.
Færstad er enig i at mange av disse elementene allerede eksisterer i vår nåværende studieordning.
– Vi har som nevnt gruppeundervisning, men vi har manglet helhetstankegang om hvordan vi kan legge opp de enkelte emnene slik at vi får mest mulig ut av den type aktiviteter. Juss har veldig monologpreget forelesningstradisjon som vi ønsker å gjøre noe med.
For å nå målene med prosjektet, ønsker prosjektgruppen derfor å iverksette tiltak i forbindelse med forelesningene på flere emner. Eksempelvis foreslår Færstad at man kan få inn to undervisere og ha mer rom for diskusjoner mellom undervisere og studenter.
– Vi jobber også med å se på hvordan vurderingsformer og undervisningen kan integreres på det nye metodeemnet etter studiereformen, og hva man kan gjøre for å få helhetlig overlapping av alle aktivitetene, meddeler han.
 

Positive tilbakemeldinger
Det treårige prosjektet hadde oppstart i januar. Prosjektgruppen er likevel allerede godt i gang med å planlegge ut ifra studiereformen til høsten, og skal gå inn i de enkelte emnene etter hvert som de blir innført. Chaudhry kan fortelle at de allerede har etablert kontakt med de emneansvarlige på første studieår.
– Vi har vært i dialog med dem om hvordan man kan skape studentaktivitet på emnene deres. Vi diskuterer med dem og gir dem verktøyene de trenger for hvordan de kan legge opp emnet, sier han.
Til dette kan Færstad skyte inn at det er en grunnleggende tanke om at viljen til endring må skje nedenfra.
– Vi kan ikke komme inn ovenfra og si at man skal gjøre sånn og sånn. Det må være noe de emneansvarlige selv vil. Inntrykket vi har fått er at de emneansvarlige er positive og interesserte i å se nærmere på mer studentaktiv læring.
 

Opplæring i pedagogikk
Selv om prosjektet befinner seg i oppstartfasen, planlegger de allerede et opplæringsprogram for fakultetets midlertidige ansatte.
– Ordningen er slik at alle faste ansatte på fakultetet skal gjennom et opplæringsprogram i universitetspedagogikk, men vi har ikke hatt tilsvarende ordning for de midlertidig ansatte. Vi er i gang med etableringen av dette og det vil forhåpentligvis være på plass i løpet av semesteret. Vi har i tillegg planer om å finne måter for å heve de øvrige ansattes kompetanse på planlegging og bruk av studentaktive lærings- og vurderingsformer, meddeler Færstad.
 

Ønske om flere undervisnings- og vurderingsformer
Chaudhry kan fortelle at det er et stort mangfold av undervisnings- og vurderingsformer som det er mulighet for, og kompetanse til, å bruke for at studentene kan lære på best mulig måte.
– En ting man kan se på er forelesninger som vi bruker mye på huset. Vi har professorer som forsøker å formidle til rundt 300 mennesker. Dette fører til at det blir liten mulighet til å drive dialog, sier han.
Prosjektgruppen skal blant annet se nærmere på muligheten til å spalte opp forelesninger ved å bruke en form for klasseromsundervisning hvor studentene deles inn i mindre grupper.
– Man kan eksempelvis be studentene forberede enkelte deler til undervisningen i forkant, for å skape mer dialog. Dette vil gi en mer aktiv bruk av storgruppeordningen som undervisningsform. I tillegg ønsker vi å bryte ned formidlingskanalene slik at det blir færre studenter per formidler, forteller han.
Videre vil det ses nærmere på alternative undervisnings- og vurderingsformer som kan brukes aktivt i undervisningen som erstatning for skoleeksamen, eksempelvis prosedyre, forhandlinger og å lage kontrakter og tolke dem.
– En skoleeksamen er i for stor grad en test av hva man husker, og hvilken faktakunnskap man sitter på. Det er ikke nødvendigvis en autentisk test på de kvaliteter en moderne jurist trenger å ha. Hvis man ønsker at moderne jurister skal skaffe seg ulike kvaliteter, må vi finne en måte som tester disse kvalitetene på en bedre måte, for eksempel gjennom semesteroppgaver og mappevurderinger, forteller Chaudhry.
Dette medfører ikke nødvendigvis at skoleeksamen må avskaffes på alle emner, men Chaudhry understreker at det er viktig med variasjon.
– Man må ikke til månen for å finne nye vurderings- og undervisningsformer. De finnes allerede og vi har all mulighet til å bruke dem. Emneansvarlige har lyst til å bruke dem, og studenter ønsker å oppleve dem. Mye er allerede på plass, men trengte et lite «kick». Vi har vært heldig og fått midler til dette prosjektet, som forhåpentligvis kan være dette kicket, meddeler han.  

Fremtidens jurister
Færstad mener prosjektet gjennom sin læringsaktivitet kan bidra til at studentene utdannes til å bli enda bedre jurister.
–  En god jurist er en jurist som klarer å håndtere en problemstilling som var ukjent for vedkommende på en treffsikker måte. Da trenger man grunnleggende kunnskap om metode og forståelse for de hensyn som gjør seg gjeldende. Dette kan prosjektet bidra med, forteller Færstad.
Chaudhry mener en god jurist for fremtiden er en person som er nysgjerrig og i stand til å identifisere problemstillinger som ikke umiddelbart er åpenbare.
– Man må grave litt for å finne svaret på disse problemstillingene, i tillegg til å være tilpasningsdyktig og reflektert. Det kan vi skape på fakultetet. Vi skaper allerede studenter og mennesker som skal ut i yrkeslivet som oppfyller disse kriteriene, men vi kan legge om undervisningen vår for å gjøre dette i enda større grad. Vi har unyttet potensial, men samtidig utrolig mange flinke ansatte og studenter. Hvis vi klarer å legge enda klarere rammer rundt oss, tror jeg vi kan få frem enda flere av disse gode kvalitetene og i enda større grad utnytte det potensialet vi har på fakultetet, konstaterer han.

Noen av endringene i vurderingsformer har allerede begynt å merkes på studentene. Selv går Chaudhry i tredje, og blir derfor ikke påvirket av den kommende studiereformen. Likevel merker han som arbeidsgruppeleder at førstekullistene forholder seg annerledes til emnene enn hva han selv gjorde i starten av jusstudiet.
– Nåværende førstekull er mer preget av genuin nysgjerrighet og refleksjon fremfor stress, i motsetning til hva jeg selv erfarte ettersom vi begynte tidlig med karakterer. Jeg er derfor spent på hvilke ringvirkninger prosjektet kan skape, sier han.
Færstad kan informere om at studiereformen innebærer at det bare vil gis karakterer i to av de seks emnene på førsteåret, mens de øvrige emnene vil ha vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. Dette tror Færstad vil gi positive utslag blant studentene.
–  Det blir en mye mer variert vurderingsportefølje i løpet av det første året. Jeg opplever det samme som Rahman når jeg nå underviser i Kontraktsrett l. Mange studenter jobber nå ut ifra at de har en lyst til å lære ting, uten at karakterer blir en stressfaktor. Det er sånn det skal være, avslutter han.