Med One Ocean Expedition fra Singapore til Jakarta: – En opplevelse for livet!

Tekst: Wikborg Rein

For våre medarbeidere Kamilla Hope Kleppenes og Ingrid Weltzien ble den eksotiske tokten med Statsraad Lehmkuhl i Sørøst-Asia noe de sent vil glemme. Les deres reisebrev og se de flotte bildene fra den fantastiske turen!

W ikborg Rein er stolt sponsor av One Ocean Expedition, en forskningsekspedisjon inspirert av FNs tiår med havvitenskap for en bærekraftig utvikling. Det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl la i fjor ut på en jordomseiling, der det underveis forskes på havet. Målet med ekspedisjonen er å finne ut mer om menneskelig påvirkning på de ulike havene, samt å øke bevisstheten rundt problemstillinger som knytter seg til bærekraftig havbruk.

I den forbindelse ble to av våre ansatte utsendt for å delta på en av ekspedisjonsetappene, fra Singapore til Jakarta i Indonesia. De to heldige vinnerne av turen, Kamilla Hope Kleppenes og Ingrid Weltzien er nå tilbake på norsk jord og har skrevet dette reisebrevet fra opplevelsen: 

Den 1. november 2022 troppet vi forventningsfulle opp på kaia i Singapore, klare for å gyve løs på seks dager og 722 nautiske mil med seiling til Jakarta.

Under innlosjeringen i vårt nye flytende hjem ble det fort klart at vi her skulle sove tett i tett i hengekøyer som hang i knagger fra taket. Intimgrensene var det med andre ord bare å legge fra seg på land – her skulle vi gynge side om side med rundt 120 fremmede – i takt til bølgene fra skipet.

Trygt om bord var første post på agendaen inndeling i vaktlag. Skipet driftes av tre ulike vaktlag, der hvert lag er på fire timer av gangen, to ganger i døgnet. Dermed er statsråden bemannet av ett vaktlag til enhver tid, som ledes av en erfaren vaktleder. Vi fikk begge tildelt blått team, og var derfor på vakt fra klokken 08 til 12 og fra klokken 20 til midnatt.

Ved vaktskifte mønstrer både avtroppende og påtroppende vaktlag i rekker på dekk. Det var derfor viktig at samtlige møtte opp til riktig tid. 

Typiske oppgaver her kunne være å holde utkikk, og melde fra om skip eller gjenstander vi kunne skimte i horisonten, stå til rors, gå brannrunde eller å være såkalt "bøyevakt" – altså melde fra om noen falt over bord. Heldigvis fikk ikke bøyevakten muligheten til å rope "mann over bord!" under vårt seilas. Vi fikk også utfordret høydeskrekken med klatring i rigg.

Utenom de faste postene er en sentral oppgave for vaktlagene å bidra med å sette og ta ned seil. Dette kan sammenlignes med en intensiv form for tautrekkingskonkurranse, der en gjeng uerfarne seilere på kort tid prøver å lære seg forskjellen på tau ved navn som "stump" og "gording," og deretter forsøker å dra i riktig tau mest mulig rytmisk – med varierende hell.

Et av de sentrale formålene med One Ocean Expedition er havforskning, samt å øke bevisstheten tilknyttet bærekraftig havbruk. Dataene som samles inn som et ledd i denne forskningen ligger åpent tilgjengelige, så forskere over hele verden skal kunne benytte seg av dataene.

Et skjær i sjøen er imidlertid at noen land er mer restriktive enn andre med å innvilge forskere tillatelse til å forske i sine farvann. På etappen vi var med på var det dessverre forskningsnekt. Likevel fikk vi høre mer om hvordan forskningen normalt foregår om bord. Til enhver tid deltar det forskere på ekspedisjonen, og disse har faste oppgaver knyttet til målinger og observasjoner om bord. De registrerer for eksempel data og informasjon om mengden makro- og mikroplast i de ulike havene, og havtemperaturer på ulike dyp og bølgehøyde. Observasjoner av pattedyr som hval eller delfin, samt fangst av fisk registreres også. Forskerne har en fiskestang i havet til enhver tid, men det ble dessverre ingen fangst under vårt seilas.

Martin Bua Rønhovde (bildet) og Erik Furevik holdt foredrag om forskningen ombord One Ocean

Til tross for lite forskning i løpet av etappen vi var med på, var vi heldige og fikk se delfiner leke seg i bølgene fra skipet flere av dagene vi var til havs. 

Etappen mellom Singapore og Jakarta krysser ekvator, og over ekvator kommer man seg ikke uten å gjennomgå en formriktig dåp. Døperen er kong Neptun selv. Det faste mannskapet stilte opp som Neptuns villige medhjelpere. Alle på skipet som ikke tidligere hadde krysset ekvator vannveien ble grundig døpt i isvann.

I tillegg ble hver og en påtvunget å drikke en hjemmelaget "suppe" som var laget i forbindelse med passeringen av ekvator. Suppens innhold forble en godt bevart hemmelighet, men noen større kulinarisk opplevelse var det ikke.

Vi fikk senere en innføring i historiske norske sjømannstatoveringer, og lærte at man etter å ha krysset ekvator kvalifiserer til å tatovere en skilpadde. Det var med andre ord like før vi bestilte en tatoveringstime ved ankomst i Jakarta, for å dokumentere denne bragden på ekte sjømanns vis.

Vi lærte også fort at allsang var en obligatorisk aktivitet om bord på Statsraad Lehmkuhl. Direktør og ekspedisjonsleder, Håkon Steinar Vatle, viste seg å være kongen av sea shanties. Etter litt opplæring  var  det en engasjert gjeng som sang med.

I tillegg til flere kvelder med allsang var det også en egen quiz-kveld i regi av mannskapet. Spørsmålene var  svært  vanskelige – forferdelig irriterende for de av oss med høyt konkurranseinstinkt! 

Arbeidsuken om bord på Statsraad Lehmkuhl vil ikke bli glemt med det første. Vi ble kjent med en flott gjeng folk, fikk kjenne på en uvant form for ro etter flere dager uten mobildekning eller internett-tilgang, og lærte mye både om havforskning og seiling.

Statsraad Lehmkuhl fortsetter nå ferden, og seiler akkurat nå fra Jakarta til Mauritius. Ekspedisjonen skal etter planen fullføres 15. april 2023 når skipet kommer tilbake til sin hjemhavn i Bergen.