Kommentar: Men det var jo ikke det kursansvarlig sa

Injuria.no • 18. mai 2018


Av: Emilie Mellbye Rytter, fotoansvarlig og redaksjonsmedlem i Injuria

Å pugge kursansvarlige sine tanker kan få meg gode karakterer, men det vil jeg ikke. Hva gjør jeg da? Hjelp!

 

På jussen lærer man at man skal ha disse kvalitetene: selvstendig, kreativ og kritisk tenkende. Det er bra å være sånn. Men det virker som at det er tomme ord for det er nesten ingenting ved opplegget på studiet som oppfordrer til det. I forelesninger, arbeidsgrupper, storgrupper, eksamen og sensorveiledninger er det nesten bare kursansvarlig sitt perspektiv som fremmes. Hvis man er litt kreativ eller selvstendig eller kritisk så møtes man med at «men det var jo ikke det kursansvarlig sa» eller «det er ikke det som står i sensorveiledningen, så derfor trekker jeg deg for det». Til sistnevnte, sensor,  spurte jeg om hvorfor han mente at det ikke var forsvarlig å gjøre det på den måten jeg hadde gjort. Svaret jeg fikk var «jeg vet ikke. Det er et godt spørsmål egentlig».

På bakgrunn av det tenker jeg at for å få gode karakterene så er det best og fra nå av lære meg akkurat hvordan kursansvarlig tenker og skrive ned det på eksamen. Det innebærer også innlærte setninger og formuleringer. Jeg må jo sørge for at det er veldig likt. Det er kanskje ikke en dum ide å begynne å transkribere forelesninger? Da får jeg skrevet ned kursansvarliges tanker ord for ord og kan pugge det. For hvis jeg skal gjøre noe annet enn det så virker det som at min argumentasjon må være knakende god, og det er jeg ikke alltid sikker på om den er. Jeg er jo her tross alt for å lære.

Men karakterer er vel ikke alt? Man må se på det fra et større perspektiv og være en flink student selv om det kanskje ikke alltid lønner seg på eksamen. Det handler om kunnskap, ikke karakterer. Men karakteren skal representere hvor godt du kan det faget. Så å bry seg om karakterer er i en stor grad å bry seg om kunnskap. Selvfølgelig så er det da å kunne se sammenhengene og ikke fordype seg i et nisjetema, men det er uansett kunnskap.

Jeg tror ikke at fakultetet ønsker å oppfordre meg til å tenke som kursansvarlig og dermed pugge hans/hennes setninger. For meg så virker det som at fakultetet har havnet i en rytme hvor de gjør det de alltid har gjort uten å tenke på hva de faktisk oppfordrer til. Litt sånn som når man tolker en lov og glemmer hva formålet med loven var. (ironisk nok).

Jeg tror også at det kan hende at fakultetet ikke helt vet hva slags student de vil ha eller hva de vil at vi skal lære. Mitt forslag er at de finner ut av det og deretter ser på hvordan de kan lage et opplegg som oppfordrer til det. Dere har nemlig en gjeng med ambisiøse og arbeidsomme studenter, så vi kommer nok alltid til å være såpass pragmatiske at vi gjør det som lønner seg. Jeg bare håper at hva som lønner seg blir forandret.

 

 

Av Tekst: Johanne Liverud. Foto: Julie Arstad 31. oktober 2025
Grasrotheltene i Sudan får Raftoprisen 2025 Et frivillig nettverk som redder liv midt i borgerkrigen i Sudan er årets vinner av Raftoprisen. Emergency Response Rooms Sudan mottar prisen for sin utrettelige innsats for menneskerettigheter. Raftostiftelsen har siden 1987 delt ut en årlig pris til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som gjør en ekstraordinær innsats for menneskerettigheter. Stiftelsen ble opprettet til minne om NHH-professor Thorolf Rafto, som viet store deler av sitt liv til å kjempe for demokrati og respekt for menneskerettigheter. Han var en utrettelig stemme for de undertrykte og forfulgte, og uttrykte at å «arbeide for humanitet og menneskeretter er like selvfølgelig som å puste». At prisen har tyngde, viser historien. Fire tidligere vinnere av Raftoprisen har senere vunnet Nobels fredspris. Fjorårets vinner var den cubanske aktivisten Luis Manuel Otero Alcántara for hans kamp for ytringsfriheten gjennom kunst. Årets pris blir delt ut på Ole Bull Scene i Bergen, og vinneren mottar i tillegg 20 000 dollar i støtte til sitt videre arbeid. Stemmer fra en glemt konflikt Krigen i Sudan, som brøt ut i april 2023 mellom regjeringshæren (SAF) og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF), har på kort tid utviklet seg til en av verdens største humanitære kriser. Millioner av mennesker er drevet på flukt, og sult, sykdom og vold preger hverdagen. Kvinner og barn rammes særlig hardt, og antallet tilfeller av kjønnsbasert vold har økt dramatisk. Midt i dette kaoset har Emergency Response Rooms (ERR) vokst frem som et grasrotnettverk av frivillige. 
Av Tekst: Nora Grindheim Berner. Foto: Privat. 31. oktober 2025
Det er få advokater i Norge som er like kjente og synlige som John Christian Elden (58 år). Før han ble kjendis-advokaten vi kjenner i dag, og forsvareren bak noen av de mest profilerte og mediedekkede rettssakene i nyere tid, var han en vanlig jusstudent - akkurat som deg og meg. Han kom helskinnet ut av bobla, og Injuria har derfor spurt ham hva vi kan ta med oss fra hans erfaringer.