Juridiske undergrupper i anmarsj

Injuria.no • 10. januar 2019

Skrevet av Eline Sandnes Fosse
Bilde: Juristforeningen 

 

De er innovative, sterke og brennende interesserte i sitt felt, og har, til tross for sine vidt ulike felt, et felles ønske om å fylle tomrom i jussens undergruppeutvalg. Injuria har tatt en prat med de tre nye undergruppene på jussen: Innorett, Juridisk styrkeklubb og Dragefjellet e-sport og gaming.

Innorett

Fortell kort hva undergruppen deres går ut på.

Innorett ønsker å samle de studentene som ønsker å vite mer om nåværende og fremtidige muligheter og problemstillinger knyttet til innovasjon og IT-løsninger i advokat- og juristbransjen. Lawtech er et relativt lite utviklet område sammenlignet med andre bransjer (fintech, medtech etc). Advokat- og juristbransjen står overfor store omveltninger, og Innorett ønsker å følge med på og bidra til utviklingen vi vil se i fremtiden. 
 

Hvordan oppstod ideen om å starte denne undergruppen?

Vi som har vært med fra oppstart har alle en interesse for lawtech og innovasjon. Vi ser at andre bransjer er i bevegelse, og vi så et behov for at også jusstudentene skal få være med på denne bølgen innenfor vårt fagfelt. 
 

Hvor langt har dere kommet i oppstartsprosessen?

Vi har utformet vedtekter, budsjett, opprettet et styre, fastsatt arbeidsoppgaver og satt opp et årshjul med aktiviteter. Videre har vi hatt møter med næringsliv og innovasjonsmiljø i Bergen og fått positive tilbakemeldinger derfra. Vi har også deltatt på konferansen  F uture Lawyer i Oslo, hvor vi fikk bekreftet at det er et marked for innovasjon innen advokat- og juristbransjen.


Hva er formålet med denne gruppen?

Innorett har som formål å være en innovativ gruppe for studenter som fokuserer på krysningspunktet mellom innovasjon, teknologi og juss. Gjennom blant annet foredrag, minglekvelder, debatter, årskonferanse og ekskursjoner, skal Innorett tilby medlemmene av Juristforeningen en innsikt i den teknologiske og innovative utviklingen innenfor det juridiske fagfeltet og arbeidslivet. 

 

Hvem er gruppen deres tiltenkt? 

Gruppen er tiltenkt alle som har et ønske om å lære mer om innovasjon innenfor juss. Vi vil både ha arrangementer som er åpne foralle studentene ved det juridiske fakultetet på UiB, samt arrangementer som er tilegnet våre medlemmer. Medlemskap er åpent for alle JF-medlemmer. Det vil også være behov for noen særlig aktive medlemmer som ønsker å bidra til gjennomføringen av disse arrangementene. 
 

Hvorfor trenger jussen akkurat deres undergruppe?

Det er et behov for en undergruppe som tar for seg et fagområde som går utenfor studieplanen. Innorett sikter mot fremtidens muligheter og utfordringer. Dette er noe som vil påvirke arbeidshverdagen til alle jurister i fremtiden. Innorett ønsker å være i forkant av denne utviklingen, slik at studentene kan møte med økt kunnskap på dette området når arbeidslivet står for tur.
 

Hva vil bli det store målet for gruppen i tiden fremover?

Først og fremst må gruppen komme seg på beina. Etter GF går vi aktivt ut for å skape en medlemsmasse, og spennende arrangementer står for tur allerede i januar. Samtidig ønsker vi å skaffe sponsorer slik at vi kan gjennomføre ytterligere planer. Gjennom semesteret vil gruppen jobbe kontinuerligmed å sette sammen en konferanse som går av stabelen i oktober 2019. Konferansen tar sikte på å ta for seg aktuelt innhold rundt krysningspunktet mellom juss og teknologi. Ellers planlegger Innorett å holde faglige arrangementer, sosiale arrangementer med innslag av brainstorming innenfor det faglige området, ekskursjon til Oslo med bedriftsbesøk, og mye annet.
 

Spørsmålene er besvart av styret i Innorett


Bak fra venstre: Bernhard Slagsvold, Fabian Bjørnstad, Jacob Bull, Kristoffer Trøndel, Steve Contreras, Sondre Høgheim
Foran fra venstre: Julie Marie Knutsen, Myy Tamuly, Caroline Andersen
Foto: Malin Askevold Helle
 

Dragefjellet e-sport og gaming

Fortell kort hva undergruppen deres går ut på.

Dragefjellet E-sport og Gaming er, som navnet tilsier, en gaminggruppe. Undergruppen sikter på å samle jussens gaminginteresserte på ulike temakvelder med all slags type gaming. Vårt tilbud er åpent for alle, uansett om man har god erfaring eller bare syns det høres hyggelig ut å spille Mario Kart sammen med andre på fakultetet. 


Hvordan oppstod ideen om å starte denne undergruppen?

Helt siden jeg begynte på jussen har jeg stusset over hvorfor vi ikke hadde noen undergruppe med fokus på gaming og e-sport. Jeg forsto kjapt at gaming kanskje ikke var det temaet folk flest snakket høyt om i kantinen. Det førte også til at det var vanskelig å komme i kontakt med andre spillinteresserte studenter, noe jeg syns var veldig uheldig. Da jeg fant ut at andre fakulteter, samt Høyskolen, har et slikt tilbud, tenkte jeg «hvorfor ikke?», og slo til! Det tok ikke lang tid før jeg fant andre som var minst like gira som meg, og innen bare noen få timer etter at interessegruppen på facebook ble opprettet, var styret samlet. 


Hvor langt har dere kommet i oppstartsprosessen?

Det hele startet med at jeg fikk noen gode tips fra Sondre Lid Riise om hvordan jeg burde gå frem for å starte opp undergruppen. Uten motivasjon fra Sondre er det ikke sikkert at jeg hadde turt å starte opp! Etter at styret ble samlet har vi hatt flere styremøter for å bli enige om hvordan vi vil at gruppen skal drives, og blitt enige om verv. Vi har vært i møte med foreningsstyret og lagt frem ideen vår, og fått noen tips om hvordan vi burde gå frem nå i oppstartsfasen. FS virker positive til ideen, og vi tror at vi stiller sterke som ny undergruppe, i og med at vi treffer en målgruppe som de nåværende undergruppene ikke treffer like godt. Vi har sendt ut sponsorforespørsler til forskjellige aktuelle sponsorer, og har tatt kontakt med aktuelle lokaler der vi kan arrangere LAN til våren. Nå fokuserer vi på forberedelser til GF, og vi håper vi kan overbevise om at akkurat vår undergruppe er noe Dragefjellet trenger. 
 

Hva er formålet med denne gruppen?

Formålet vårt er å være et sosialt samlingspunkt for alle spillinteresserte på jussen. Vi ønsker å være en plattform der det ikke skal være flaut å snakke om at vi er gamere, og der det skal være enklere å finne andre med samme interesse. 


Hvem er gruppen deres tiltenkt? 

Undergruppen vår skal treffe en målgruppe som ikke treffes av det tilbudet som er på jussen fra før. Man trenger ingen forkunnskaper, annet enn at man har hørt om spillet. Det skal være lett for den enkelte å velge mellom å møte opp på ett, noen eller alle arrangementene våre. For turneringer er det selvsagt ønskelig at deltakerne har en viss erfaring, men graden av denne vil variere fra spill til spill. 
 

Hvorfor trenger jussen akkurat deres undergruppe?

Jussen trenger en gaminggruppe fordi det som nevnt er et tilbud som ikke finnes fra før. Det er ikke alle som driver med idrett, eller ønsker å involvere seg i de faglige undergruppene, men som rett og slett liker å koble av med gaming etter en lang dag på lesesal. Derfor trenger vi en sosial gruppe som samler disse menneskene på ett sted, slik at vi kan ha et eget fellesskap rundt denne interessen. 
 

Hva vil bli det store målet for gruppen i tiden fremover?

Målet er først og fremst å få gjennomslag for prøvemedlemskap i Juristforeningen, men etter det vil vi begynne å jobbe frem mot vårsemesterets stor-LAN, som blir en helg med gaming, turneringer og andre konkurranser i et leid lokale. Underveis vil vi selvsagt arrangere forskjellige temakvelder for at medlemmene skal få bli kjent med hverandre, og ikke minst med oss i styret!


Spørsmålene er besvart av Selina Johanson Simpson



Selina Johanson Simpson, leder av Dragefjellet E-sport og Gaming. Foto: Malin Askevold Helle

 

Juridisk styrkeklubb

Fortell kort hva undergruppen deres går ut på.

Vår undergruppe går ut på å skape en felles arena for alle styrkeglade medstudenter. Dette gjelder alt fra dem som gjerne skulle ønsket å trene mer på egenhånd, men som muligens ikke føler seg komfortable nok eller har nok forkunnskaper til å begi seg ut på det alene, til dem som tilbringer vel så mye tid i styrkerommene som i deres respektive undergrupper. 
 

Hvordan oppstod ideen om å starte denne undergruppen?

Mangelen på en styrkeklubb virker som et åpenbart tomrom å fylle, da jeg som mosjonistbodybuilder og gjenganger på treningssenteret til stadighet ser og snakker med flere jusstudenter som har det samme ønsket. Dette gjenspeiles i Injurias undersøkelse om nye undergrupper, der også flere studenter ga uttrykk for ønske om en slik gruppe. Vi ønsker gjerne å gjøre folk flinke på styrketrening, da det er mye rart som foregår på treningssentrene. Enten man spiller fotball på toppnivå, streber etter sommerkroppen, skriver for skoleavisa eller er gitarist i band, har alle behov for å fremme helsa med styrketrening, og det på riktig og mest effektiv måte.


Hvor langt har dere kommet i oppstartsprosessen?

Hittil har vi bestemt ønsket logo og lagt plan for hvordan gruppen praktisk skal gjennomføres. Eksempelvis er vi i samtale med CrossFit Bryggen for felles gruppetreninger; dette i form av generell styrketrening og crossfit hver eller annen hver uke. Vi planlegger også å få til én samarbeidspartner til, sannsynligvis Bjørgvin Styrkeløftklubb for et større fokus på ren styrketeknikk, også med timer hver eller annen hver uke. 


Hva er formålet med denne gruppen?

I tillegg er styrkeklubben en ypperlig arena for å skaffe seg treningspartnere. Ved at det når som helst kan meddeles i gruppens Facebookside hvilken dag vedkommende tenker å trene, kan medlemmer på samme nivå kommentere at de gjerne blir med.  Det er også tiltenkt et såkalt «buddy-system», der en som er mer erfaren kan ta med en mindre erfaren på trening for å lære. Dette er basert på å gi og ta fra medlemmene. 
 

Hvem er gruppen deres tiltenkt? 

Målet er å starte opp med undergruppen mot sommeren. Treningsfasiliteter, et beskjedent budsjett for utlegg av treningstimer, gruppestyre, og merch, blir klart til JFs neste generalforsamling til våren.
 

Hvorfor trenger jussen akkurat deres undergruppe?

Selv om det eksisterer mange undergrupper med ulike former for idrett, er det ingen gruppe for dem som foretrekker egentrening fremfor gruppesport. Det finnes ikke et samlested som legger opp til styrketrening på jussen, og vi føler at dette trengs. Samtidig er det mange som har lyst til å begynne med styrketrening, men vegrer seg for å trene alene, siden det kan føles noe skummelt å begynne uten riktig teknikk, eller følelsen om at en ikke er «sterk nok». Vi håper på at gruppen vil gagne publisitet ved at den skiller seg ut fra mange av de andre treningsrelaterte undergruppene.
 

Hva vil bli det store målet for gruppen i tiden fremover?

Det store målet for gruppen er å forsøke å øke muligheten for å møte likesinnede medstudenter, gi riktige treningstips, og senke terskelen for at en kan begynne med styrketrening selv om en ikke har prøvd før. De praktiske målene fremover vil først og fremst være å få realisert undergruppen ut på våren, ved at samarbeidsavtalene og det økonomiske er satt på plass. I tillegg blir det å designe ferdig logo, samt promotere oss selv på sosiale medier, så vi kan stå klare og mannsterke før sommeren 2019. 

Spørsmålene er besvart av Henrik Saxegaard og Truls Bache.
Henrik Saxegaard, en av lederne i Juridisk styrkeklubb. Foto: Malin Askevold Helle

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Rusproblematikk i møte med soning i fengsel

Av Jussbuss • 12. desember 2025
«Sex, drugs and rock’n roll» er i vår kultur et mantra som symboliserer frihet og fest. Bak fengselsmurene er imidlertid rus og avhengighet en hindring som må overvinnes for å kunne forhindre ny kriminalitet. For å få til dette må kriminalomsorgen balansere hensynet til sikkerhet og kontroll opp mot innsattes rehabilitering og behov for medisinsk behandling. Disse hensynene står i mange situasjoner i et spenningsforhold. Hvordan kan vi få til en bærekraftig middelvei i rusbehandlingen i fengslene? Straffegjennomføringsloven § 2 sier at et av formålene med straffegjennomføring er å motvirke nye lovbrudd og legge til rette for tilbakeføring til samfunnet. Samtidig følger det av helse- og omsorgstjenesteloven at innsatte har de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som alle andre borgere. Når fengselet på den ene siden er ansvarlig for sikkerhet og kontroll, mens helsevesenet på den andre siden skal stå for medisinsk behandling, oppstår det praktiske utfordringer. Jussbuss har erfart at mange innsatte ikke får tilstrekkelig støtte fra hverken fengsels- eller helsevesenet. Dette gjelder særlig innsatte med rusproblemer, som ofte ender opp med å "falle mellom to stoler". Statistisk sentralbyrå rapporterte i 2015 at 50 til 60 prosent av innsatte hadde rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk ved innsettelse.1 Andelen innsatte med rusproblemer har økt siden da.2 For å møte dette tilbyr enkelte fengsler såkalte rusmestringsenheter (RME) som er egne avdelinger hvor innsatte kan få tettere oppfølging og tilrettelagt behandling.3 Hensikten med slike enheter er å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen, spesialhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Et slik tverrfaglig samarbeid gir den innsatte bedre forutsetninger for å mestre livet etter løslatelse, og kan bidra til motivasjon for å fortsette behandlingen også etter endt soning. Utfordringen vi står ovenfor i dag er imidlertid at kriminalomsorgen mangler ressurser til å opprettholde et slikt samarbeid med helsetjenesten gjennom RME-tilbudet. Konsekvensen blir at tilbudet ikke er tilgjengelig for alle som har behov for det. Innsatte med rusproblemer risikerer dermed å sone uten nødvendig behandling, og står ofte i samme situasjon ved løslatelse som da de startet soningen. Videre er det ikke alle fengsler som tilbyr RME, noe som fører til ytterligere ulikhet i behandlingstilbudet. For at en slik ordning skal bestå, er vi avhengig av en styrking av kriminalomsorgen. Bemanningssituasjonen skaper også utfordringer utover tiltak som RME. Dersom en innsatt skal benytte seg av nødvendige helsetjenester utenfor fengselet, må vedkommende ofte søke om såkalt fremstilling. Dette innebærer at en betjent følger den innsatte til avtalen. Når bemanningen er for lav, blir det i praksis umulig å gjennomføre slike fremstillinger. Konsekvensen kan bli at innsatte får møtt helsetjenesten sjeldnere enn det behovet tilsier. For innsatte med rusproblemer kan dette resultere i svekket rehabilitering og en høyere risiko for tilbakefall til kriminalitet. Ville vi akseptert et slikt helsetilbud for en vanlig samfunnsborger? Fremover må målet så klart være å styrke kriminalomsorgen, slik at rehabilitering kan skje i tråd med de tiltakene som allerede eksisterer. Samtidig må vi finne løsninger som fungerer i dagens situasjon. En mer effektiv og forpliktende samhandling mellom helsevesenet og kriminalomsorgen er avgjørende for å sikre at innsatte med rusproblemer får et forsvarlig behandlingstilbud. Jussbuss mener det er på høy tid å innføre tiltak som kan sikre slik samhandling. Vi ønsker blant annet en pliktig og obligatorisk helseundersøkelse av den innsatte umiddelbart etter innsettelse, og å øke helsepersonell og fengselsansatte sin kompetanse om den innsattes helseutfordringer. Som allerede redegjort for, skal innsatte i utgangspunktet ha de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som øvrige samfunnsborgere. Dersom man ikke ville akseptert et slikt helsetilbud for andre, bør man heller ikke akseptere det for innsatte. En styrket rusbehandling kan bidra til en lettere overgang fra fengsel til samfunnsliv, og ikke minst redusere risikoen for tilbakefall. Dette gagner ikke bare den enkelte innsatte, men samfunnet som helhet. Kilder: Kvaal, J. N. (2024, 14. mars). Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser. Forskning.no . Hentet fra: Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser Kriminalomsorgen. Rusmestringsenheter . Hentet fra: Ruskontroll og rusmestringsenheter - Kriminalomsorgen.no Helsedirektoratet, 2025. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. 7. Bakgrunn, metode og prosess. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-oghttps://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/bakgrunn-metode-og-prosessomsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/bakgrunn-metode-og-prosess

Collateral damage - eller ecocide?

Av ELSA: Adele Sofie Skogmo, Emma Helene Husebæk og Maria Jørgensen • 12. desember 2025
Klimakrise, krig og miljøødeleggelser dominerer nyhetsbildet som aldri før. Den globale bevisstgjøringen rundt klimakrisen kan spores til én enkelt handling: da en svensk skoleelev, Greta Thunberg satte seg foran Riksdagen med budskapet «Skolstrejk för klimatet». Dette utløste en verdensomspennende bølge av klimastreiker og mobilisering, og har bidratt til at klima- og miljøspørsmål har fått en sentral plass i den offentlige debatten. I det politiske landskapet diskuteres virkemidler som karbonskatt, plastforbud og regulering av klimautslipp. Likevel overses ofte en spesielt brutal miljøødeleggelse: den bevisste og strategiske utslettelsen av naturressurser som ledd i militære operasjoner eller kommersiell utnyttelse. Dette reiser en rekke komplekse rettslige spørsmål, særlig innenfor folkeretten og miljøretten, hvor begreper som ecocide – miljøødeleggelse som forbrytelse – stadig oftere trekkes inn i diskusjonen om en utvidelse av det internasjonale strafferettssystemet. Begrepet ecocide ble første gang brukt av biologen Arthur Galston på 1970-tallet for å beskrive den omfattende miljøødeleggelsen som fulgte av USAs bruk av sprøytemiddelet Agent Orange under Vietnamkrigen. Galston uttrykte bekymring for de langsiktige økologiske konsekvensene av militær taktikk som bevisst ødelegger naturressurser. Begrepet som på norsk ofte kalt økodrap, stammer fra en sammensetning av det greske ordet «oikos» (som betyr hjem eller habitat) og det latinske ordet «cide» (drepe), og er utformet etter samme modell som Rafael Lemkins begrep genocidefra 1944. Ecocide er et begrep som bokstavelig betyr å «drepe vårt hjem». Per i dag regulerer den obskure bestemmelsen omfattende angrep på økosystemer med hensikt om å undergrave fienders mulighet til å overleve. Miljørettens sovende bestemmelse Ecocide som forbrytelse er ikke helt fremmed i folkeretten. Roma-vedtektene inneholder nemlig en nokså obskur bestemmelse om dette. Den fastslår at krigsforbrytelser også omfatter det å “forsettlig iverksette et angrep med kunnskap om at et slikt angrep vil forårsake [...] omfattende, langvarige og alvorlige skader på naturmiljøet, som klart ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og umiddelbare samlede militære fordel”.1 Det er likevel ingen stater som har blitt dømt for slike lovbrudd i den internasjonale straffedomstolen, ICC, noe som tyder på at bestemmelsen ikke gir et effektivt vern mot miljøforbrytelser. Noe må gjøres, og forskere peker på to scenarioer. Enten må den eksisterende regelen endres, eller så må det opprettes en ny bestemmelse om alvorlige miljøforbrytelser (ecocide) i Roma-vedtektene. Formålet med denne artikkelen er å belyse styrker og svakheter i disse to scenarioene, og deretter vurdere hva som er mest hensiktsmessig. Utfordringen med den eksisterende artikkel 8 i Roma-vedtektene er at den bare gjelder i internasjonalt væpnede konflikter. Det vil si at alvorlige miljøforbrytelser begått i fredstid ikke kan straffeforfølges. Et relevant eksempel er den radioaktive forurensningen etter kjernekraftulykken i Fukushima i 2011, som har drevet mot vestkysten av Nord-Amerika og ført til bestråling av seler i Alaska. Det er derfor tatt til orde for at en ny bestemmelse om ecocide skal gjelde i fredstid så vel som i krig. Eksperter som Polly Higgins (1968-2019) har tatt til orde for at terskelen for ecocide er for høy til å kunne oppnå ønsket resultat i retten. De peker på at intensjonskravet «forsettlig» er for strengt, og at det istedenfor bør innføres et objektivt ansvar uavhengig av hensikten bak lovbruddet eller om det skyldes uaktsomhet.2 Det er som sagt ingen stater som har blitt dømt for ecocide i ICC. Vi ser likevel en rekke hendelser i verden som fører til alvorlige ødeleggelser av naturmiljøet, uten at de ansvarlige kan dømmes for ecocide. Den russiske krigføringen i Ukraina ledet i juni 2022 til sprengingen av Kakhovademningen, og omtales som den verste miljøkatastrofen i Europa siden Tsjernobyl. Omtrent 90 % av reservoaret ble tømt, noe som forårsaket enorme oversvømmelser med katastrofale følger for befolkningen og økosystemet.3 I Etiopia har myndighetenes 30 år lange iherdige innsats med å gjenopprette grøntområder blitt reversert som følge av Tigray-krigen fra 2020 til 2022. Krig og ekstrem sult førte til at naturressursene ble utnyttet til mat og inntekt, noe som forverret miljøskadene. I dag er nedskogningen tydelig synlig på satellittbildene. Som vi kan se er følgene av handlingene omfattende, langvarig og alvorlig skade på naturmiljøet. Hovedintensjonen er ofte den militære fordelen eller økonomisk profitt, og miljøskadene blir rett og slett «collateral damage». Dersom beviskravene senkes, blir det enklere å straffe miljøforbrytelser. Baksiden er at regelen vil miste sin opprinnelige tyngde og moralske betydning. Opprettelsen av den femte forbrytelsen (ecocide) i Roma-vedtektene må gjenspeile de foregående, herunder forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Intensjonskravet er dermed uunnværlig. Det kan likevel argumenteres for å senke terskelen, slik at intensjonen bare må påvises objektivt. Et steg i riktig retning? I juni 2021 la et uavhengig ekspertpanel fram en definisjon av ecocide, som bakgrunn for opprettelsen av en femte forbrytelse i Roma-vedtektene 4. Definisjonen utgjør en stor forandring fra den eksisterende artikkel 8. Hensikten er å gi miljøet et selvstendig rettslig vern i folkeretten. Definisjonens virkeområde omfatter både krig og fredstid, slik at stater og selskaper kan holdes ansvarlige uansett situasjon. Definisjonen inneholder et mindre strengt intensjonskrav. Det stilles ikke krav om forsett, heller at handlingen er ulovlig eller hensynsløs. Beviskravet er også senket, slik at det er tilstrekkelig å påvise en betydelig sannsynlighet for alvorlige miljøskader. Med andre ord foreligger det ecocide dersom den ansvarlige har utført ulovlige eller hensynsløse handlinger med kunnskap om risikoen for slik skade. Det uavhengige ekspertpanelet foreslår at skadekriteriet endres, slik at det må foreligge alvorlig og enten utbredt eller langvarig skade på miljøet. Det er også tatt til orde for å fjerne forholdsmessighetskravet, som innebærer at all ødeleggelse av naturen regnes som ecocide uavhengig av en eventuell militær fordel eller økonomisk profitt. Et rettslig maraton Å endre Roma-statuttene er ikke bare et juridisk spørsmål, det er også et politisk betent spørsmål. Før en slik endring kan finne sted, må den gjennom en omfattende og krevende prosess fastsatt i traktatens artikkel 121. Historien viser tydelig at endringer hører til sjeldenhetene. En av få eksempler vi har, er tilføyelsen av aggresjon som en internasjonal forbrytelse, et gjennombrudd som i seg selv tok flere tiår å realisere. Den rettslige prosessen initieres når en stat formelt fremmer et forslag til FNs generalsekretær, som deretter distribuerer det til alle medlemsstatene. Den videre framgangsmåten er ulik avhengig av forslagets innhold, men vil innebære langtrekkende diskusjoner og rådgivning fra ulike instanser. Til slutt må forslaget vedtas med to tredjedels flertall. Til tross for at dette allerede oppstiller en høy terskel, er det først etter vedtakelsen at den virkelige prøven begynner.5 For at endringen faktisk skal tre i kraft, må den ratifiseres av et tilstrekkelig antall medlemsstater. Dette er en lang og krevende prosess som involverer nasjonale parlamenter, eventuelle lovendringer og politiske spørsmål6. Mange stater vil stille seg passive. Suverenitet, økonomiske interesser og frykten for økt rettslig ansvar gjør at flere land motsetter seg enhver utvidelse av domstolens myndighet. Med andre ord, dette er ingen rask endring, enten det gjelder en endring av den gjeldende bestemmelsen, eller tilleggelsen av en ny bestemmelse. Etter alt å dømme snakker vi om et tidsperspektiv på mange år, kanskje flere tiår. Mer enn bare juss – et spørsmål om prinsipp Til tross for de juridiske og politiske hindringene er symbolverdien av å få økodrap inn i Roma-statuettene stor. I dag står verdens miljø tilnærmet ubeskyttet på internasjonalt nivå. Multinasjonale selskaper kan ødelegge økosystemer på tvers av landegrenser uten reelle konsekvenser. Nasjonale lover har begrenset rekkevidde, de kan ikke holde enkeltpersoner eller selskaper ansvarlige når ødeleggelsen skjer utenfor egen jurisdiksjon. En tilleggelse i Roma-statuttene vil derfor markere et skifte. Dersom økodrap blir anerkjent som en femte romastatuett som selvstendig internasjonal forbrytelse, vil miljøødeleggelse ikke lenger bare være et politisk eller moralsk spørsmål, det vil bli et rettslig og straffbart overgrep på linje med folkemord og krigsforbrytelser. En slik status vil sende et tydelig signal til verdens ledere, selskaper og enkeltpersoner: Ødeleggelse av naturen er ikke lenger akseptabelt. En endring av bestemmelser i art. 8 slik at terskelen for å bli dømt senkes, kan fungere med en liknende effekt, men kun dersom endringen faktisk fører til domfellelser. Men for at noe skal skje, må noen handle. En stat må ta initiativ. I dag har flere land uttrykt politisk støtte til forslaget om å inkludere økodrap i Roma-statuttene, men de færreste har tatt konkrete steg. Per nå er det kun Vanuatu, sammen med Fiji og Samoa, som i september 2024 formelt fremmet forslaget om endring7. Dette viser at kampen for økodrap som internasjonal forbrytelse fortsatt er drevet av små, sårbare nasjoner som allerede opplever konsekvensene av global miljøødelegging på nært hold. Litteraturliste: [1] Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol vedtatt 17. juli 1988 Artikkel 8 (2)(b)(iv) [2] Damien Gayle, The Guardian: What is ecocide and could it become a crime under international law?: https://www.theguardian.com/environment/2025/may/28/what-is-ecocide-and-could-it-become-a-under-international-law publisert31.05.25. [3] Obi Anyadike, The New Humanitarian: From ecocide to resource-stripping: War’s collateral damage on the planet : https://www.thenewhumanitarian.org/feature/2024/08/15/ecocide-resource-stripping-wars-collateral-damage-planetpublisert 15.08.2024. [4] Stop Ecocide Foundation: https://www.stopecocide.earth/legal-definition (5) Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol vedtatt 17. juli 1988 Artikkel 8 , Art 121 (6)Harvey, Fiona: Pacific islands submit court proposal for recognition of ecocide as a crime: https://www.theguardian.com/law/article/2024/sep/09/pacific-islands-ecocide-crime-icc-proposal Publisert 9. september 2024 (7.) Kauffman, Craig, Catherine Haas, Alex Putzer, Shrishtee Bajpai, Kelsey Leonard, Elizabeth Macpherson, Pamela Martin, Alessandro Pelizzon & Linda Sheehan. Eco Jurisprudence Monitor. V2. 2025. Distributed by the Eco Jurisprudence Monitor.https://ecojurisprudence.org/initiatives/vanuatu-fiji-and-samoa-proposed-amendment-to-the-rome-statute-to-include-a-crime-of-ecocide/.