Juridiske undergrupper i anmarsj

Injuria.no • 10. januar 2019

Skrevet av Eline Sandnes Fosse
Bilde: Juristforeningen 

 

De er innovative, sterke og brennende interesserte i sitt felt, og har, til tross for sine vidt ulike felt, et felles ønske om å fylle tomrom i jussens undergruppeutvalg. Injuria har tatt en prat med de tre nye undergruppene på jussen: Innorett, Juridisk styrkeklubb og Dragefjellet e-sport og gaming.

Innorett

Fortell kort hva undergruppen deres går ut på.

Innorett ønsker å samle de studentene som ønsker å vite mer om nåværende og fremtidige muligheter og problemstillinger knyttet til innovasjon og IT-løsninger i advokat- og juristbransjen. Lawtech er et relativt lite utviklet område sammenlignet med andre bransjer (fintech, medtech etc). Advokat- og juristbransjen står overfor store omveltninger, og Innorett ønsker å følge med på og bidra til utviklingen vi vil se i fremtiden. 
 

Hvordan oppstod ideen om å starte denne undergruppen?

Vi som har vært med fra oppstart har alle en interesse for lawtech og innovasjon. Vi ser at andre bransjer er i bevegelse, og vi så et behov for at også jusstudentene skal få være med på denne bølgen innenfor vårt fagfelt. 
 

Hvor langt har dere kommet i oppstartsprosessen?

Vi har utformet vedtekter, budsjett, opprettet et styre, fastsatt arbeidsoppgaver og satt opp et årshjul med aktiviteter. Videre har vi hatt møter med næringsliv og innovasjonsmiljø i Bergen og fått positive tilbakemeldinger derfra. Vi har også deltatt på konferansen  F uture Lawyer i Oslo, hvor vi fikk bekreftet at det er et marked for innovasjon innen advokat- og juristbransjen.


Hva er formålet med denne gruppen?

Innorett har som formål å være en innovativ gruppe for studenter som fokuserer på krysningspunktet mellom innovasjon, teknologi og juss. Gjennom blant annet foredrag, minglekvelder, debatter, årskonferanse og ekskursjoner, skal Innorett tilby medlemmene av Juristforeningen en innsikt i den teknologiske og innovative utviklingen innenfor det juridiske fagfeltet og arbeidslivet. 

 

Hvem er gruppen deres tiltenkt? 

Gruppen er tiltenkt alle som har et ønske om å lære mer om innovasjon innenfor juss. Vi vil både ha arrangementer som er åpne foralle studentene ved det juridiske fakultetet på UiB, samt arrangementer som er tilegnet våre medlemmer. Medlemskap er åpent for alle JF-medlemmer. Det vil også være behov for noen særlig aktive medlemmer som ønsker å bidra til gjennomføringen av disse arrangementene. 
 

Hvorfor trenger jussen akkurat deres undergruppe?

Det er et behov for en undergruppe som tar for seg et fagområde som går utenfor studieplanen. Innorett sikter mot fremtidens muligheter og utfordringer. Dette er noe som vil påvirke arbeidshverdagen til alle jurister i fremtiden. Innorett ønsker å være i forkant av denne utviklingen, slik at studentene kan møte med økt kunnskap på dette området når arbeidslivet står for tur.
 

Hva vil bli det store målet for gruppen i tiden fremover?

Først og fremst må gruppen komme seg på beina. Etter GF går vi aktivt ut for å skape en medlemsmasse, og spennende arrangementer står for tur allerede i januar. Samtidig ønsker vi å skaffe sponsorer slik at vi kan gjennomføre ytterligere planer. Gjennom semesteret vil gruppen jobbe kontinuerligmed å sette sammen en konferanse som går av stabelen i oktober 2019. Konferansen tar sikte på å ta for seg aktuelt innhold rundt krysningspunktet mellom juss og teknologi. Ellers planlegger Innorett å holde faglige arrangementer, sosiale arrangementer med innslag av brainstorming innenfor det faglige området, ekskursjon til Oslo med bedriftsbesøk, og mye annet.
 

Spørsmålene er besvart av styret i Innorett


Bak fra venstre: Bernhard Slagsvold, Fabian Bjørnstad, Jacob Bull, Kristoffer Trøndel, Steve Contreras, Sondre Høgheim
Foran fra venstre: Julie Marie Knutsen, Myy Tamuly, Caroline Andersen
Foto: Malin Askevold Helle
 

Dragefjellet e-sport og gaming

Fortell kort hva undergruppen deres går ut på.

Dragefjellet E-sport og Gaming er, som navnet tilsier, en gaminggruppe. Undergruppen sikter på å samle jussens gaminginteresserte på ulike temakvelder med all slags type gaming. Vårt tilbud er åpent for alle, uansett om man har god erfaring eller bare syns det høres hyggelig ut å spille Mario Kart sammen med andre på fakultetet. 


Hvordan oppstod ideen om å starte denne undergruppen?

Helt siden jeg begynte på jussen har jeg stusset over hvorfor vi ikke hadde noen undergruppe med fokus på gaming og e-sport. Jeg forsto kjapt at gaming kanskje ikke var det temaet folk flest snakket høyt om i kantinen. Det førte også til at det var vanskelig å komme i kontakt med andre spillinteresserte studenter, noe jeg syns var veldig uheldig. Da jeg fant ut at andre fakulteter, samt Høyskolen, har et slikt tilbud, tenkte jeg «hvorfor ikke?», og slo til! Det tok ikke lang tid før jeg fant andre som var minst like gira som meg, og innen bare noen få timer etter at interessegruppen på facebook ble opprettet, var styret samlet. 


Hvor langt har dere kommet i oppstartsprosessen?

Det hele startet med at jeg fikk noen gode tips fra Sondre Lid Riise om hvordan jeg burde gå frem for å starte opp undergruppen. Uten motivasjon fra Sondre er det ikke sikkert at jeg hadde turt å starte opp! Etter at styret ble samlet har vi hatt flere styremøter for å bli enige om hvordan vi vil at gruppen skal drives, og blitt enige om verv. Vi har vært i møte med foreningsstyret og lagt frem ideen vår, og fått noen tips om hvordan vi burde gå frem nå i oppstartsfasen. FS virker positive til ideen, og vi tror at vi stiller sterke som ny undergruppe, i og med at vi treffer en målgruppe som de nåværende undergruppene ikke treffer like godt. Vi har sendt ut sponsorforespørsler til forskjellige aktuelle sponsorer, og har tatt kontakt med aktuelle lokaler der vi kan arrangere LAN til våren. Nå fokuserer vi på forberedelser til GF, og vi håper vi kan overbevise om at akkurat vår undergruppe er noe Dragefjellet trenger. 
 

Hva er formålet med denne gruppen?

Formålet vårt er å være et sosialt samlingspunkt for alle spillinteresserte på jussen. Vi ønsker å være en plattform der det ikke skal være flaut å snakke om at vi er gamere, og der det skal være enklere å finne andre med samme interesse. 


Hvem er gruppen deres tiltenkt? 

Undergruppen vår skal treffe en målgruppe som ikke treffes av det tilbudet som er på jussen fra før. Man trenger ingen forkunnskaper, annet enn at man har hørt om spillet. Det skal være lett for den enkelte å velge mellom å møte opp på ett, noen eller alle arrangementene våre. For turneringer er det selvsagt ønskelig at deltakerne har en viss erfaring, men graden av denne vil variere fra spill til spill. 
 

Hvorfor trenger jussen akkurat deres undergruppe?

Jussen trenger en gaminggruppe fordi det som nevnt er et tilbud som ikke finnes fra før. Det er ikke alle som driver med idrett, eller ønsker å involvere seg i de faglige undergruppene, men som rett og slett liker å koble av med gaming etter en lang dag på lesesal. Derfor trenger vi en sosial gruppe som samler disse menneskene på ett sted, slik at vi kan ha et eget fellesskap rundt denne interessen. 
 

Hva vil bli det store målet for gruppen i tiden fremover?

Målet er først og fremst å få gjennomslag for prøvemedlemskap i Juristforeningen, men etter det vil vi begynne å jobbe frem mot vårsemesterets stor-LAN, som blir en helg med gaming, turneringer og andre konkurranser i et leid lokale. Underveis vil vi selvsagt arrangere forskjellige temakvelder for at medlemmene skal få bli kjent med hverandre, og ikke minst med oss i styret!


Spørsmålene er besvart av Selina Johanson Simpson



Selina Johanson Simpson, leder av Dragefjellet E-sport og Gaming. Foto: Malin Askevold Helle

 

Juridisk styrkeklubb

Fortell kort hva undergruppen deres går ut på.

Vår undergruppe går ut på å skape en felles arena for alle styrkeglade medstudenter. Dette gjelder alt fra dem som gjerne skulle ønsket å trene mer på egenhånd, men som muligens ikke føler seg komfortable nok eller har nok forkunnskaper til å begi seg ut på det alene, til dem som tilbringer vel så mye tid i styrkerommene som i deres respektive undergrupper. 
 

Hvordan oppstod ideen om å starte denne undergruppen?

Mangelen på en styrkeklubb virker som et åpenbart tomrom å fylle, da jeg som mosjonistbodybuilder og gjenganger på treningssenteret til stadighet ser og snakker med flere jusstudenter som har det samme ønsket. Dette gjenspeiles i Injurias undersøkelse om nye undergrupper, der også flere studenter ga uttrykk for ønske om en slik gruppe. Vi ønsker gjerne å gjøre folk flinke på styrketrening, da det er mye rart som foregår på treningssentrene. Enten man spiller fotball på toppnivå, streber etter sommerkroppen, skriver for skoleavisa eller er gitarist i band, har alle behov for å fremme helsa med styrketrening, og det på riktig og mest effektiv måte.


Hvor langt har dere kommet i oppstartsprosessen?

Hittil har vi bestemt ønsket logo og lagt plan for hvordan gruppen praktisk skal gjennomføres. Eksempelvis er vi i samtale med CrossFit Bryggen for felles gruppetreninger; dette i form av generell styrketrening og crossfit hver eller annen hver uke. Vi planlegger også å få til én samarbeidspartner til, sannsynligvis Bjørgvin Styrkeløftklubb for et større fokus på ren styrketeknikk, også med timer hver eller annen hver uke. 


Hva er formålet med denne gruppen?

I tillegg er styrkeklubben en ypperlig arena for å skaffe seg treningspartnere. Ved at det når som helst kan meddeles i gruppens Facebookside hvilken dag vedkommende tenker å trene, kan medlemmer på samme nivå kommentere at de gjerne blir med.  Det er også tiltenkt et såkalt «buddy-system», der en som er mer erfaren kan ta med en mindre erfaren på trening for å lære. Dette er basert på å gi og ta fra medlemmene. 
 

Hvem er gruppen deres tiltenkt? 

Målet er å starte opp med undergruppen mot sommeren. Treningsfasiliteter, et beskjedent budsjett for utlegg av treningstimer, gruppestyre, og merch, blir klart til JFs neste generalforsamling til våren.
 

Hvorfor trenger jussen akkurat deres undergruppe?

Selv om det eksisterer mange undergrupper med ulike former for idrett, er det ingen gruppe for dem som foretrekker egentrening fremfor gruppesport. Det finnes ikke et samlested som legger opp til styrketrening på jussen, og vi føler at dette trengs. Samtidig er det mange som har lyst til å begynne med styrketrening, men vegrer seg for å trene alene, siden det kan føles noe skummelt å begynne uten riktig teknikk, eller følelsen om at en ikke er «sterk nok». Vi håper på at gruppen vil gagne publisitet ved at den skiller seg ut fra mange av de andre treningsrelaterte undergruppene.
 

Hva vil bli det store målet for gruppen i tiden fremover?

Det store målet for gruppen er å forsøke å øke muligheten for å møte likesinnede medstudenter, gi riktige treningstips, og senke terskelen for at en kan begynne med styrketrening selv om en ikke har prøvd før. De praktiske målene fremover vil først og fremst være å få realisert undergruppen ut på våren, ved at samarbeidsavtalene og det økonomiske er satt på plass. I tillegg blir det å designe ferdig logo, samt promotere oss selv på sosiale medier, så vi kan stå klare og mannsterke før sommeren 2019. 

Spørsmålene er besvart av Henrik Saxegaard og Truls Bache.


Henrik Saxegaard, en av lederne i Juridisk styrkeklubb. Foto: Malin Askevold Helle

Av Siggen og Begeret 1. mai 2026
Akkurat som med Snusboks-leken skal du sende en gjenstand (helst Norges Lover) til den påstanden resonerer best med. Drikk hver gang du får den, eller når rimet slapper for hardt. Splash er selvfølgelig oblig!
Av By Sabrina Eriksen-Zapata, Josefine Gløersen and Hilda Sønderland Lundanes - ELSA Bergen, Academic Activities Research Group (2025-2026) 23. april 2026
Last year’s Rafto Prize was awarded to Emergency Response Rooms of Sudan (ERRs) for their humanitarian work in the Sudanese civil war. As conflict continues to devastate the country and displace millions, ERR has played a vital role as a local humanitarian organisation. The organisation is community-driven and focuses on empowering the local community, which was one of the reasons why they were awarded the Rafto Prize1. The recognition of ERR raises questions on how local humanitarian organisations compare to international organisations in terms of efficiency, capacity and long-term sustainability. Efficiency and Structure International organisations will, to a larger degree, use international staff. However, in some cases they will employ and use staff from the country in crisis, in which they will be able to deploy their local understanding in the situation2. In the cases where international organisations do not use local staff to a great extent, there are undoubtedly several benefits of using local aid organisations instead. When comparing the efficiency and structure of humanitarian organisations, clear differences appear between local and international actors. Local actors have more cultural and contextual knowledge which allows them to use other approaches than international organisations. The Building Resilient Communities in Somalia (BRCiS) consortium included Somali local expertise, and thus was able to tailor the aid based on what the affected people actually needed.3 While the methods of the local actors are tailored to the specific context, international organisations often use standardised operating procedures. These procedures often prove efficient at the time of crises but can also provide a risk for unintended harm arising from the lack of understanding of local customs. International and local humanitarian aid organisations are also different in the way they are structured. The local organisations often have a vertical structure which might make it easier for them to adapt to sudden changes compared to organisations with hierarchical structures which are less flexible. Since local actors are already present in the affected area, they are able to respond quickly to sudden escalations in a current crisis. For example, ERR was based on community-led activities existing prior to the Sudanese war, which allowed them to establish immediately after the outbreak of the war.4 Because they were not dependent on foreign staff, they were able to mobilize quickly by using resources from local networks. By contrast, international organisations will to a large degree depend on international staff who have to be transported to the conflict-affected area. During the typhoon in the Philippines in 2013, the local NGOs had a more efficient first response because they were already present in the area.5 For international organisations, decisions have to pass through more levels of approval before international staff can be deployed, making it harder to be present when the crisis first emerges. International organisations may also struggle to enter the conflict-affected area because of restrictions and safety concerns while local actors have a more immediate access. Funding and legitimacy The local and international aid organizations also differ when it comes to accessing donors and funding, and areas where help is needed. The local organizations may not be well known outside of their area. This could impact their funding, as those who are willing to donate may not know of their work, or know who to trust. From the donors' point of view, it is difficult to trust that their money is going to the right causes when they have limited knowledge of the area and the different local organizations. This makes it more likely that they will choose to donate to the international organizations they know and trust. The access to donors is a great advantage for the international organizations. On the other hand, some studies suggest that local organizations might use their funding more efficiently. In 2024, The Share Trust and Refugees International in cooperation with Center for Disaster Philanthropy (CDP) published a study which showed that the local intermediaries were 15.5% more cost-efficient than the international ones in Ukraine. The study found that the UNOCHA Country Based Pooled Fund saved about $ 5.5 million in just one year.6 While the funding showed to be more efficient when going to the local actors in Ukraine this may not necessarily be the case elsewhere. In other areas the local actors will have widely different degrees of organization, and it will be difficult to predict how effective the funding will be. The funding of the organizations also shape the access they have to areas where aid is needed. This is clear when you look at the difference between MSF Doctors Without Borders and the Red Cross. MSF is based on private donations as a way to protect their independence. 7 This funding strategy also allows them to not be associated with a country’s policy, which ensures their access to multiple areas other organizations do not have access to. While they gain access by staying independent with their funding, MSF is vocal about their experiences in the areas they work. This can both be a hindrance and a benefit, depending on whether the people in power wish to be in the spotlight or not. The Red Cross on the other hand relies heavily on financial contributions from states. However, their long-term humanitarian commitment to the principle of neutrality has provided the Red Cross access to conflict areas where other international humanitarian organisations were denied access due to them publicly reporting war crimes and violations they witnessed. For instance, MSF were denied access to Darfur for publicly reporting the rape of over 500 women by soldiers, whilst the Red Cross were able to remain due to their principle of remaining silent and not reporting violations that they witnessed.8 By funding the local actors, one can circumvent the problem altogether. The local actors will have access to the area no matter where they get their funding from or what they publish about the crisis since they are already there. All in all, the funding of local actors is shown to be positive. However, at the same time they lack the legitimacy and the resources that the international aid organizations have. Empowering the affected people Scholars have also pointed out how local organisations can create a sense of ownership and empowerment in a time of crisis and war. Including the local population in humanitarian aid can help the affected people of the crisis feel a sense of control in a time of despair and hopelessness. Using local staff and collecting them together to work on infrastructural projects, or on the distribution of water, food and medicine can also create a sense of solidarity and cohesion which is incredibly important in times of war. Scholars have even suggested that creating such a space where the affected population collaborate together on their common humanity can even facilitate the discussion of peace and negotiation further down the road.9 Strengthening local organisations will also provide a more sustainable dynamic in later crises as the people can transfer knowledge, dynamics and infrastructure they have built. For instance, the BRIGHTLY consortium, combined the strengths of international aid organisations with national Yemeni organisations to empower and strengthen the local community. It put the decision-making processes in the hands of the local community which paved the way for mentoring and training.10 Not only is this empowering on a psychological level, but it is also extremely sustainable in the long-term. Therefore, this article does not intend to diminish the importance of international aid organisations. On the contrary, international aid organisations have been vital in securing life for centuries. However, as this article mentions, and seen through ERR’s hard work in Sudan, strengthening local organisations can provide aid relief in a sustainable and efficient manner, in addition to empowering the affected population in a time of crisis.