Injuria.no » Tema

Korrupsjon i Norge

Spesialrådgiver i Justisdepartementet, forhørsdommer Eva Joly mottar omlag to hundre forespørsler i året om å holde foredrag og delta i ulike debatter. En av de ti hun takket ja til i år var fra Studentersamfunnet i Bergen om å snakke om korrupsjon i Norge 24. oktober sammen med Siri Bjerke, avdelingsleder i NHO.

Skrevet av: Helene Oeding Christensen
Publisert: 08.01.2003 23:54

Foto: Erik Reitan (Studvest)
Foto: Erik Reitan (Studvest)

Korrupsjon er å betale personer med innflytelse i privat eller offentlig sektor for å oppnå fordeler. Fordelene kan være tjenester, tilslag i anbudsrunder, ekstra service og kortere ventetid. NHO regner det som en trussel mot fri konkurranse, velfungerende marked og tilliten til næringslivet. Det er dyrt for bedriftene og gjør dem sårbare for utpressing og maktmissbruk. Sektorer med mest problemer er de der mye makt er samlet på få hender, blant annet bygg og anlegg, forsvar og andre sektorer der anbud er mye brukt. (Man kan tenke seg en risiko for helsevesenet i fremtiden.) Norge scorer høyt internasjonalt i statistikker over land med lite
korrupsjon, men dårligst i Norden.

Næringslivet på banen
NHO mener at én flaske vin er greit, men at en kasse er for mye. De samarbeider med blant annet ØKOKRIM og NORAD. Arbeidet er i stor grad rettet mot medlemsbedriftene. Når statenes myndighet er begrenset til et bestemt territorium mens bedriftene er globlale aktører, blir bedriftenes rolle viktigere og mer politisert. NHO mener bedriftene må utarbeide egne retningslinjer for å forebygge korrupsjon. Forebygging er lettere enn å fjerne i ettertid.

Mørketall
Mens Siri Bjerke var mest opptatt av kasser med vin, arbeider Eva Joly med milliardsummene. Selv om Norge er et relativt snilt og moralsk land er det mange, nesten usynlige problemer. Vi vet at det finnes bakmenn som tjener på narkotikaomsetningen selv om de aldri blir tatt. Bakmennene rører aldri stoffene som blir solgt på gaten. De kan ikke spores med narkotikahund. Derimot kan de stoppes hvis man kan følge sporene etter pengene deres. I Frankrike blir også bakmenn stilt for retten.

Eva Joly mener det er med narkotikabakmenn som det er med innsidehandel. Skulle man legge vekt på spørreundersøkelsen blant næringslivsledere, foregår det ikke innsidehandel og kursmanipulering. Og slett ingen konkurskriminalitet. Tror vi på det fordi det praktisk talt aldri faller dom i slike saker? Også korrupsjon var et ikke-tema frem til 1996 da europeiske dommere, deriblant Eva Joly og Baltazar Garzon (han som nesten fikk Pinochet for retten i Spania) skrev en appell og ba om større fullmakter i etterforskningen av økonomisk kriminalitet.

Det var et viktig poeng i Jolys foredrag at etterforskningskapasitet, -midler og -metoder i Norge ikke er gode nok. Vi har noen titalls etterforskere i ØKOKRIM og rundt førti i Oslo Politidistrikt. Det er ikke nok til å oppdage ressurssterke, mektige og søkkrike kriminelle. Norge trenger å bygge opp en tverrfaglig kompetanse hvor for eksempel revisorer bistår politiet i etterforskningen av økonomisk kriminalitet. Korrupsjon har strafferamme på 3 månder. Det er problematisk fordi det er lite, men enda mer problematisk fordi lav strafferamme gjør at få straffeprosessuelle virkemidler kan tas i bruk. Telefonavlytting og teknisk sporing kan i dag ikke brukes i korrupsjonssaker.

Internasjonalt ansvar
Korrupsjon har i følge Joly ikke makroøkonomisk effekt (innflytelse på for eksempel rentefot, inflasjon eller hvor mye penger staten bruker) i vesten i dag. Derimot betyr det mye i landene vi handler med i den tredje verden. Hun nevner eksempelet med en tysk aluminiumsprodusent som betalte nesten 1 milliard $ til diktaturet i Nigeria for fordeler. Banker i Paris og London var mer enn behjelpelige. Korrupsjon angår Norge fordi vi ikke lever i et vakum. I Bulgaria mente 85% av befolkningen at privatiseringen etter kommunistregimets fall var korrupt. Selv om det ikke skulle stemme, vil det da være et demokratisk problem. Joly mener at Norge bør være et forbilde for land som Bulgaria. Da må vi gjøre mer.

Norske lærebøker i bedriftsledelse behandler ikke korrupsjon. I Frankrike kan man få 5 års fengsel for forbindelse med person dømt for økonomisk utroskap. I England må man nå kunne dokumentere hvor formuen kommer fra. Ellers kan den bli beslaglagt. Det er altså omvendt bevisbyrde fordi økonomisk kriminalitet er vanskelig å oppdage. En tanke også her?

Relaterte artikler
·Rettsstat ved et veiskille

Skrivervennlig versjon

Tidsskrift for de juridiske studenter i Bergen. Utgis av Juristforeningen. © Injuria 2010