Injuria.no » Tema
Blid stipendiat
Et smørblidt ansikt møter meg på kontoret i fjerde etasje. Hans Fredrik Marthinussen er ikke vanskelig å be om et Hjemme hos-besøk. Injuria ble med stipendiaten og småbarnsfaren ”ut av byen og langt ut på landet” til hjemmet på Sotra.
Publisert: 21.11.2006 16:27
Som far så sønn? Neppe; for Markus (8) vil nok helst bli fotballspiller
I idylliske omgivelser på Foldes på Litlesotra bor Hans Fredrik Marthinussen sammen med kona Cathrine og deres to sønner Markus (8) og Andreas (5). Like utenfor det hvitmalte rekkehuset ligger et lite tjern hvor familien kan bade om sommeren og stå på skøyter om vinteren. Før holdt familien Marthinussen til i Åsane hvor Cathrine er oppvokst. Det var nemlig Bergensjenta som lokket Hans Fredrik over fjellene fra hjemstedet i Bærum for ni år siden. Marthinussen ble far i en alder av 19 år og har vokst med ansvaret. Mens Hans Fredrik studerte jobbet kona heltid, men nå er det hennes tur til å ta videre utdanning. – Vi studerer på skift og det har fungert veldig bra, sier Marthinussen og smiler til kona Cathrine.
Doktorgrad. Men selv om Marthinussen har begynt å jobbe, har han ikke flyttet så langt fra
den gamle lesesalsplassen. Etter han var uteksaminert i 2004 fikk han stilling som lektor på fakultet. Med svært gode kvalifikasjoner gikk det ikke lang tid før Hans Fredrik ble stipendiat og han skriver nå doktoravhandling i panterett og pantekrav. Han er kanskje et ukjent ansikt for mange studenter all den tid bare 25 prosent av stillingen hans går med til undervisning. Resten av tiden bruker Marthinussen til forskning. Et vagt og litt svevende begrep som gjerne trenger presisering. - Jeg pleier å si at jeg er forpliktet til å tenke. Forskningen går for det meste ut på å drive research i forhold til doktorgraden og juridiske problemstillinger som dukker opp underveis, forklarer Marthinussen. I følge kona har Hans Fredrik litt vanskelig for å finne ”av-knappen” når han går hjem fra jobb. – Han kan godt sitte på lørdagskvelden og gruble på noe han arbeider med. Enda verre var det når han studerte, jussen ville liksom ikke slippe taket selv om det var helg, sier Cathrine. Marthinussen må si seg enig og legger til at det er slik det blir slik når han har en så kjekk og fleksibel jobb. Men blir han ikke stresset av tidsfristen for doktorgraden som er 4 år? – Jeg er i rute med avhandlingen og er ikke så stresset med tanke på å bli ferdig innen 2008. Det herlige er jo nemlig det at etter doktorgarden er overstått, har jeg absolutt ingen flere frister, sier Hans Fredrik med et stort smil. Planen er å bli værende på fakultet også etter at han er ferdig som stipendiat.
Juss i generasjoner. Juristyrket har gått i arv i familien Marthinussen. Bestefar var lagmann, far er advokat og lillebror holder på med jusstudier i Oslo. – Det har vært fint å ha jurister i familien. Blant annet skaffet bestefar meg en sommerjobb som var juridisk relevant, forteller Matrhinussen. Tre somrer tilbrakte han på Gulating lagsmannsrett og bar tittelen ”fullmektig” allerede før han var begynt på jussen. – Det høres gjerne flott ut, men i staten er en fullmektig
aller lengst nede på rangstiden. En slags sekretær med flott navn egentlig, legger Hans Fredrik til.
På reisefot. Et frynsegode med jobben som stipendiat er at Marthinussen får muligheter til
å reise utenlands. Bare i høst har han vært USA, Tyskland, Sveits og Finland. – På reisene lærer jeg mye om fremmed rett og får jobbet videre med doktorgraden, forklarer Hans Fredrik. Han reiser ofte sammen med andre ansatte på fakultetet, mens andre ganger er familien med som reisefølge. – Da jeg var i Washington for litt siden, snakket jeg med folk i Verdensbanken. Så nå kan jeg skryte på meg at je g både driver med pantekrav og deltid fredsmegling, spøker Marthinussen med henvisning til den nylige nobelprisvinneren.
Elsker fotball. En annen kuriositet som følger med stipendiatet er plassen på fotballaget til
de ansatte på fakultet. – I forrige uke knuste vi et studentlag fra NSU. Stillingen var 13-1 ved kampslutt, tenk så herlig! ler Marthinussen. Men å spille ”oldboy`s” fotball kan være hardt, og etter torsdagstrening vanker det både vonde knær og støle muskler i vitenskaplig fløy. – Vi er nok litt rustne i formen, men vi gir alt på banen uansett, flirer Hans Fredrik. For fotball er den store lidenskapen. Vi har lagt intervjuet til mandagen etter at Brann tapte for Rosenborg. Minnet er ferskt og svært surt for den ihuga supporteren som selvsagt var på stadion for å heie fram den røde arme. Fotballinteressen deler han med de to sønnene og fritiden brukes ofte på
fotballbanen sammen med Markus og Andreas. – Da står pappa i mål og jeg scorer på han, skyter eldstesønn Markus inn mens han sitter ved stuebordet og gjør lekser.
Kjører alpint.
Vinterstid drar familien Marthinussen ofte til fjells. Ved siden av fotball er
nemlig skisport en stor interesse. En drøy times kjøring til Eikedalen er akkurat passe langt, og Hans Fredrik gleder seg til sesongen starter. Han er sertifisert ski-instruktør, men driver ikke med undervising nå lenger. . – Det verste er når jeg begynner å rette på kjørestilen til kamerater, det faller ikke alltid i god jord, smiler alpinentusiasten. Langrenn kan også friste, men da krever Marthinussen fint vær og gode forhold. – Jeg er ingen polfarer. Når det er minusgrader liker jeg best å kjøre i hui og hei ned bakken for å komme meg raskt inn i varmestua, flirer han.
Middagstid.
Intervjuet nærmer seg mot slutten og den lysluggede miniatyren av Marthinussen annonserer at det er tid for middag. – Vi skal ha taco som er favorittmaten
til pappa, sier Markus og inviterer både journalist og fotograf til bords. Injuria har fått truffet en dyktig stipendiat og en travel familiefar som har nådd langt allerede i en alder av 28 år. Og skal vi spå veien videre, vil Marthinussen garantert bli et kjent navn på fakultet i fremtiden.