Injuria.no » Leder
Nr.2/2009
Redaktøren har ordet
For noen uker siden var jeg på et foredrag med Ada Austegard der hun snakket om tiden etter drapet på datteren i Baneheia. Jeg vil benytte anledningen til å berømme Austegard for den innsatsen hun har gjort og de resultater hun har oppnådd gjennom sitt arbeid for å styrke barns rettigheter. Å se en kvinne reise seg og ha et så sterkt engasjement etter det hun har opplevd, er på alle måter beundringsverdig.
Skrevet av:
Kim Villanger
Publisert: 05.05.2009 18:05
En sak Stine Sofies Stiftelse kjemper for, er klagerett for pårørende og etterlatte når den domfelte søker om permisjon. Det er ikke vanskelig å forstå hvor vanskelig og traumatisk det kan være for etterlatte å treffe personen som drepte barnet deres på gaten og at dette kan forsvare en klagerett.
Det må likevel også tas hensyn til den domfelte i permisjonssaker. En viktig tanke bak permisjonsordningen er at den domfelte gradvis skal føres tilbake til samfunnet. Dette gjelder også de som er dømt for grove forbrytelser som barnedrap. I dagens rettssystem er det slik at dersom den domfelte ikke er dømt til forvaring, skal vedkommende før eller siden settes fri.
Selv om en klagerett for pårørende kan medføre at enkelte får avslag på sin permisjonssøknad, er det likevel ikke slik at dette vil føre til at enhver som søker om permisjon vil få avslag. Det er kun snakk om en rett til å klage, ikke en plikt til å gi enhver klage medhold. Det er nærliggende å anta at man ville fått en ordning hvor permisjonsklage ville føre frem i de mest ekstreme sakene, for eksempel i saker som i Ada Austegards tilfelle. I så graverende tilfeller vil etter min mening hensynet til de etterlatte i enkelte tilfeller måtte veie tyngre enn hensynet til rehabilitering for den domfelte.
Det er snakk om et meget vanskelig verdispørsmål og med alle nyansene i de ulike sakene er det ikke lett å komme frem til et entydig svar. Det er likevel ikke vanskelig å ha forståelse for at foreldre har et behov for å bli hørt i ønsket om å unngå å møte datterens drapsmann på gaten kun åtte år etter at drapet ble begått.