Injuria.no » Leder
Nr. 1/2008
Redaktøren har ordet
Fritt frem på internett
Sjikane og drapstrusler, ukvemsord og injurierende ytringer skrives daglig på internett. Ikke bare i private blogger eller diskusjonsforum, men i nettavisene drevet av landets store og seriøse medieaktører, gis leserne mulighet til å komme med sine kommentarer, fullstendig anonymt og usensurert, for full offentlighet. Skal terskelen for den frie ytring være lavere på internett enn på papirtrykk?
Skrevet av:
Kristin Ilebrekke Pettersen
Publisert: 10.04.2008 15:16
Ut fra etiske perspektiver er det ingen forskjell på papir- og nettavisene. Alt som står i en nettavis er underlagt redaktørens etiske ansvar. Overtramp kan meldes til Pressens Faglige Utvalg (PFU), et etikkråd som vurderer etter regelverket i Vær Varsom-plakaten, og feller aviser som bryter med god presseskikk. Kommunikasjonskanaler som blir felt av PFU må publisere deres uttalelse. I pressekretser medfører dette stor skam.
Juridisk sett har redaktøren det lovpålagte ansvaret for alt som står på trykk. Den grunnlovsfestede ytringsfriheten innskrenkes bant annet av rasismeparagrafen og injurielovningen. Brudd på disse ytringsinnskrenkelsene kan og vil ofte medføre domfellelse.
Det som er mindre sikkert i norsk rett er om redaktøren er ansvarlig for det som skrives på nettavisens debattsider.
Per i dag anser norske redaktører seg som nettverter, underlagt e-handelsloven. Loven gir redaktøren ingen plikt til å fjerne et uetisk innlegg før leseren har gjort redaksjonen oppmerksomm på innlegg av uetisk eller lovstridig karakter. Først da inntrer redaktørens rettslige ansvar.
Muligheten til å kommentere nyheter i nettavisene gir mottakeren en mer aktiv kommunikasjonsrolle, fremfor kun å være passiv mottaker av et nyhetsbudskap. Rollene snus, og mottakeren går til også å bli avsender av et mer eller mindre reflektert budskap. Utviklingen må ses i sammenheng med den økende bloggtrenden, som gir den alminnelige meningsmann mulighet til å tre inn i redaktørrollen, uten viten om ansvaret det innebærer.
Diskusjonene som foregår på nettavisene har en helt annen takt og tone enn tradisjonelle debatt- og leserinnlegg i papiravisene. Ansiktsløse debattanter bidrar til en feig debattkultur i norske nettavisen, som preges av rykter, sjikane og sterkt fornærmende karakteristikker.
Den modige opposisjonelle russiske journalisten Anna Politkovskaja ble skutt og drept utenfor sitt hjem i 2006. Politkovskaja markerte seg som en av de skarpeste kritikerne av så vel president Putin som Russlands fremferd i delrepublikken Tsjetsjenia. Nylig ble også en ung afgansk mannlig journalist i dømt til døden, for å ha krenket islamsk tro.
Rettstilstanden i Norge gir i større grad rom for å være i opposisjon. Ytringsfriheten står i Norge som en fundamental rett for alle mennesker. Vi skylder vår liberale ytringsfrihet såpass respekt at vi ikke trenger å anonymisere ytringene våre. Min mening er at anonymiteten vitner om pinlig feighet, når man ikke tørr sette navnet sitt ved ytringen. Slike ytringer fortjener verken offentlighetens lys eller oppmerksomhet.
Fortsett debatten på www.injuria.no og send oss gjerne e-post på postinjuria.no
God Injurialesing!