Injuria.no » Filmanmeldelser

Ju§§film:

The Boondock Saints

År: 1999
Medvirkende: Willem Dafoe, Sean Patrick Flanery, Norman Reedus, Billy Connolly med flere.
Regissør: Troy Duffy

Skrevet av: Marielle Kvalheim Gunnarsen
Publisert: 26.10.2006 16:06

Mafia, to handlekraftige irer og Willem Dafoe som slesk, homofil agent i skjønn forening.

Som det kanskje har kommet til uttrykk i denne spalten før, trengs det ikke alltid mange eller tungtveiende linker til juss før de allikevel kommer på trykk. The Boondock Saints vil vel ikke være den filmen man i første omgang assosierer med juss, men ha tålmodighet! Poenget kommer.

Filmen handler om de to irskættede brødrene Connor (Flanery) og Murphy (Reedus) som etter en fuktig feiring av St. Patricks Day (har forresten aldri hørt om en edru feiring av denne dagen), havner i slåsskamp med medlemmer av den russiske mafiaen. Da mafiaen, og kanskje spesielt ikke den vodkadrikkende sorten, er mest kjent for å ta tap med verdighet, oppsøkes MacManus-brødrene av to svært mørbankede, forbrente og forbannede russere. Men andre runde ender også i brødrenes favør, og russerne ender opp døde i en av Bostons mer lugubre bakgater.

Brødrene får en natt et kall fra Gud om å bekjempe all ondskap, slik at det gode kan herske fritt. Dette er starten på en ferd i ren Vigilante-stil, hvor brødrene tar loven i egne hender (og her kommer jussen inn). Ved hjelp av Rocco, det italienske forbrytersyndikatets mangeårige bybud, har de tilgang til all informasjon de trenger for komme innpå kriminelle som skal tas av dage.

FBI-agent Smecker (Dafoe) blir satt på saken, og med sin eksentriske stil og sleske væremåte kommer han stadig nærmere løsningen. Men det skal vise seg at det blir en prøvelse både på det etiske og det personlige plan. For jo nærmere han kommer brødrene, jo mer føler han at de gjør det rette. Som Rocco så fint sier det; ”alle storbyer trenger noen som dere”.

Ettersom kriminelle utskudd tas av dage en etter en, begynner den hardbarkede kjernen å føle varmen under beina. Overhodet i det italienske forbrytersyndikatet henter inn Il Duce (Connolly) – monsteret som kun blir hentet inn når mafiaen vil kvitte seg med noen i egne rekker, for å løse problemet. Da det ser som mørkest ut, og Il Duce nærmer seg, skal det vise seg at en gammel familiebønn kommer brødrene til unnsetning og gjenskaper gamle bånd. I tillegg til en legendarisk scene med Willem Dafoe utkledd som kvinnelig prostituert, har filmen en av tidenes beste rettssal-scener som er verdt å få med seg. In nomine patris, et filii, et spiritus sancti...

Filmen var aldri en blockbuster her til lands, men har klart å finne veien til trofaste fans gjennom den gode gamle jungeltelegrafmetoden. Det har i flere år gått rykter om en oppfølger, men vi venter fortsatt i spenning. Kryp godt opp i sofaen en mørk høstkveld og få med deg denne kultklassikeren.


Skrivervennlig versjon

Tidsskrift for de juridiske studenter i Bergen. Utgis av Juristforeningen. © Injuria 2010