Injuria.no » Filmanmeldelser
Filmanmeldelse:
Fritt vilt
Regi: Roar Uthaug
Foto: Daniel Voldheim
Manus: Thomas Moldestad
Genre: Skrekkfilm
Skuespillere: Ingrid Bolsø Berdal, Viktoria Winge, Tomas Alf Larsen, Rolf Kristian Larsen, Endre Martin Blindheim Midtstigen
Nasjonalitet: Norge
Lengde: 1 t. 37 min.
Publisert: 11.10.2006 11:29
Ikke alle som forsvinner i påskefjellet blir tatt av snøskred.
Når norske filmer kommer på kino, pleier det å være knyttet store forventninger til dem. Kanskje er det grunnet at nabolandet Sverige gjør seg jevnt over mye bedre enn oss på filmfronten, i hvert fall når det gjelder de såkalte main-stream filmene. Med Fritt vilt kan en håpe at kampen mot Sverige ikke er helt tapt.
5 venner drar på fjellet, nærmere bestemt Jotunheimen, for å stå på snowboard i et område utenfor sivilisasjonen. Været og føret er perfekt, og alt er flott inntill en av deltagerne skader seg stygt, slik at gruppen må søke ly. De er langt fra folk og mobildekning, og må ta inn på et øde høyfjellshotell, som ikke har vært i bruk siden 70-tallet. Her er det alkohol, senger og peis, og alt ser ut til å ordne seg. Dessverre er det tegn på at hotellet ikke er så øde som vennegjengen skulle håpe, og med en skadet kamerat på laget, og tidvis snøstorm utenfor, er det ikke bare å forlate hotellet i mørket heller.
Fritt vilt er en film som spiller på mange av minnene nordmenn flest har fra påskefjellet og skitur. Dermed opplever man seg desto mer engasjert i filmen og dens handling. Når en legger til en god og spennende historie, har man et resultat som står til laud. Det er verdt å merke seg musikken, som skifter fra Wenche Myhre foran peisen, til mer tyngre saker når jakten intensiveres. Det er ikke alltid man opplever at filmmusikken i så stor grad bidrar til filmopplevelsen som den gjør i Fritt Vilt. Når det gjelder de nye og forholdsvis uerfarne skuespillerne, er noen bedre enn andre. Heldigvis blir de mindre gode satt ut av spill tidlig i filmen. Samlet sett er likevel filmen en vel verdt opplevelse hvis man liker en god skrekkfilm. Slutten er også overraskende, og kan gi en lyst til å se filmen én gang til, for å se om man virkelig hadde skjønt den.