Injuria.no » Filmanmeldelser
Filmanmeldelse:
The Hills Have Eyes
Regi: Alexandre Aja
Skuespillere: Aaron Stanford, Ted Levine, Kathleen Quinlan, Vinessa Shaw, Emilie de Ravin, Dan Byrd, Robert Joy
Lengde: 1 time 45 min.
Nasjonalitet: USA
Sjanger: Grøsser/Splatter
Publisert: 28.03.2006 10:46
Av: Kjetil Johs. Ottesen
Jeg vil begynne med å påpeke at dette er en skrekkfilm med mye blod og gørr. Siden det er vanskelig å gi en “riktig” karakter til slike filmer, vil jeg gi en karakter utifra forutsetningen at man liker sjangeren. For en dramaelsker vil skrekkfilmene ofte havne på terningkast 1-2.
Filmen er en nyinnspilling av en film fra 70-tallet, om en amerikansk middelklassefamilie som strander i ørkenen i Nevada, hvor de blir angrepet av muterte kannibaler, på særdeles voldelig vis. Plottet er dermed ikke revolusjonerende nytt. Selv om handlingen kan virke litt ”far out”, har den en viss rot i virkeligheten, nemlig en kritikk av USAs prøvesprengninger i Nevadaørkenen på 50 tallet. Man skal ikke overdrive det politiske budskapet i filmen, men det er klart til stede.
Rent filmteknisk benytter filmen seg av en del billige triks, spesielt i begynnelsen av filmen, som eksempelvis å ”skremme” publikum med høye lyder. Etter hvert når filmen først tar av, blir man fort skremt. En del scener er riktig så makaber og kvalmende. Om man liker slikt er det en del snacks her. Den når ikke helt opp til grusomhetsnivået i nye filmer som eksempelvis ”saw”, men det er utvilsomt nok til å røske litt i magesekken til den alminnelige kinogjenger.
Personlig har jeg sansen for skrekkfilmer med en ”bad-ending”. Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen her, men jeg kan si at jeg ikke er helt fornøyd med slutten, selvom den er litt åpen. Det kunne godt vært litt fælere for min del.
Tro det eller ei, men historien er faktisk et viktig element ved vurderingen av skrekkfilmer òg. Man forlanger ikke dype personligheter og oscarmateriale, men det bør være en viss friskhet i historien, samt at filmen unngår de verste fallgropene. Jeg kunne telle i alle fall en håndfull situasjoner som ikke hang helt på greip og det må trekke litt ned. Det skal likevel sies til filmens forsvar at den har en viss selvironi, som særlig musikken til enkelte splatterscener illustrerer, samt at det er en nyinnspilling av eldre materiale.
Alt i alt er det en over middels bra skrekkfilm. Ikke forvent de helt banebrytende skuespillerprestasjonene eller en psykologisk thriller. Skrekk og klaustrofobiske situasjoner er det imidlertid mange av. Det må dermed bli i det øverste sjiktet i kategorien ”3 paragrafer” eller terningkast 4 om du vil.
Jeg vil forresten benytte anledningen til å anbefale ”the descent”, eller ”nedstigningen” på godt norsk, som er en film i samme gate. Den er den beste skrekkfilmen jeg har sett av nyere dato og er et must for enhver som liker slikt pineri.
Dommen: §§§§§