Injuria.no » Festlig

Nr.2/2009

Eventyr om høgskolen fra handel

Et eventyr om erstatningsrett, ytringsfrihet og personvern, på en måte

Publisert: 05.05.2009 22:55

Det var en gang et land langt, langt borte, som het ærverdige Høyskolen for Handel. Der bodde det to gutter. Den ene var stor, og den andre var litt mindre. En sen kveld i et festlig lag, som det finnes så mange av på den ærverdige skolen, ble den store sint på den lille. Grunnen er uviss, eller ikke tilstedeverende, alt ettersom. Den store slo den lille, selv om alle vet at man ikke skal slå. Den lille hoppet da frem og bet den store i ansiktet, selv om heller ikke dét er en spesielt god idé. Da ble den store svært sint. Han hadde lovet seg selv gull og grønne skoger når han en vakker dag skulle ut i den store verden. Nå når den lille hadde bitt ham i fjeset, var det ikke sikkert at han ville klare å skaffe seg gull, grønne skoger, prinsessen og halve kongeriket pluss litt ekstra. Dette gjorde den store svært trist til sinns, og han bestemte seg for å be den lille om alle gullmyntene i verden, slik at det kunne måle o pp for alt det tapte. For det var nemlig slik at på den ærverdige Høyskolen for Handel fantes det tydeligvis helt andre regler enn i verden ellers, kanskje med unntak av i De Store Statene.

På den ærverdige Høyskolen for Handel fantes det et pergament, som bragte nyheter til studentene. Kongen som bestemte over dette pergamentet syntes det var synd på den lille, og skrev mange, mange stygge ting om den store, og sendte det ut til alle de andre studentene. Ikke bare ved den ærverdige Høyskolen for Handel, men også ved andre, enda mer ærverdige skoler. Målet var at da kunne alle lese hvor fjollete kongen av pergamentet syntes den store hadde oppført seg. For på den ærverdige skolen fantes det visst ikke noe som het personvern.

Ikke alle var enige med kongen. I nattens mulm og mørke lusket den store rundt med alle sine hjelpere og samlet inn en enorm mengde pergamenter, og brant dem alle på et bål.

På den ærverdige Høyskolen for Handel ble det full panikk da ingen fikk pergamentene sine. Da de flittige skriverene hadde laget et nytt opplag pergamenter, var plutselig kongen sine sinte meninger forduftet i løse luften. Alle følte seg da forbauset og snytt, da skadefryd er et virus på mer enn én ærverdig skole. Som om ikke dette var nok, måtte kongen i neste utgave av pergamentet ligge med hodet på den stammen der du legger hodet når noen har tenkt å kappe det av.

Det viste seg nemlig at det var noen konger som bestemte mer enn andre. Sånn er det jo av og til, men bortsett fra det, kan man jo gjøre som man vil.

Og snipp snapp snute så var eventyret om den ærverige Høyskolen for Handel ute..

Skrevet av Ingrid Egeland Thorsnes ingrid.thorsnes@student.uib.no

Skrivervennlig versjon

Tidsskrift for de juridiske studenter i Bergen. Utgis av Juristforeningen. © Injuria 2012