Injuria.no » Festlig
Nr.5/2008
Göta-triatlonen 2008
Vi er på hurtigrutekaia, fredag 26. september klokka 0700: reisefølget på snaue 30 personer har møtt opp forbløffende presist, og den innleide Tide-bussen er klar til avreise østover i retning Gøteborg og Götaälvrodden 2008.
Skrevet av:
Kaspar N. Thommessen
Publisert: 18.11.2008 17:33
Morratrøtte eller ikke, man hadde ikke kommet langt utenfor bygrensene før både roerne og den improviserte fanklubben hadde begynt å innta sine første porsjoner styrkedrikk av både proteinshake-typen og andre typer. De 15 timene det skulle ta å komme til Gøteborg gikk etterhvert relativt fort unna. SMS-tjeneste og "Kjenn Din Roklubb"-quiz var inkluderte elementer, og den nå etablerte tradisjonen med Amigo-premie for seier i sistnevnte ble bankers nok holdt i hevd.
Etter noen gode timer både sittende i bussetet og ravende rundt rullet bussen over Gøteborgs bygrenser i 22-tiden. Gøteborgs Vandrarhem var bostedet for anledningen, med cosy 8-mannsrom stående klare sentalt plassert i Gøteborg sentrum.
Lørdag morgen var det klart for Gøtaälvregatta og drøye 20 kilometer med roing - en regatta blant annet OL-vinner Olaf Tufte har rodd før oss. Wohoo! Velvillige svensker stilte med utlånsbåter til både dame- og herrelaget, hvorpå cox'en for damenes del fikk privilegiet av å sitte med ansiktet rettet forover. For the record en i rosammenheng noe finurlig løsning.
Regattaen viste seg – for vel å si det mildt - å bli litt av en etappe. I hvert fall for herrene. Signaler om dette kom tidlig da et svensk blandingslag umiddelbart etter start kjørte inn i båten deres, som medførte full stopp og at laget fra starten av lå bakerst. Men dette tok seg heldigvis opp, og sakte men sikkert tok de igjen både Holmen Roklubb, som også holder til på Fana, og flere av de utenlandske lagene. Etter 21 av de 22 kilometerne lå de omsider kun en båtlengde bak JRK-damene som hadde startet 5 minutter før dem. I og med at damene i fjor kun ble slått med 3 minutter, øynet herrene muligheten til en forbedring. Slik gikk det, som noenlunde kjent, imidlertid ikke.
For når damene ikke var mange meterne unna og laget var kommet ut på fjorden like foran mållinjen, tok det innlånte slagskipet av en svensk båt nemlig inn temmelig solide mengder vann. Forholdene under årets regatta var ikke ideelle, med relativt kraftig vind og ditto omfangsrike bølger. Dette var noe båten ikke helt var helt inneforstått med, og når bølgene i tiltagende grad – jo mer vann som er i båten, jo mer tar den inn – slo over ripa og cox’ens forsøk på å øse vannet ut ikke hjalp nevneverdig, fant man ut at det var på tide å søke land. Noe kjipt å måtte gi seg bare en kilometer fra mål, men av og til kan det simpelthen være lurt å stikke fingeren i jorda - evt vannet. Og det viste seg ikke å være en dum ting. Når båten hadde kommet kun noen titalls meter fra land gikk den nemlig under gitt. Båten sank i reneste Titanic-style(nesten…)fra bakerst og ned, og herrene hadde bare å komme seg ut.
Etter at skuta sank var det bare for herrene å svømme i land, ta hver sin åre i hendene og jogge i mål – for til mål skulle man, og det for egen maskin. Man leker da tross alt ikke. Og en triatlon med roing, svømming og løping takker man dessuten ikke nei til. Båten som uten roerne ombord ikke sank til bunns, men ble liggende vakende på vannoverflaten, ble tauet i mål av en følgebåt. Etter å ha kommet våte men fornøyde i mål ble dessuten herrelaget vist opp til podiet og kåret til årets vinnere av Gøtarodden – eller Gøta-triatlonet, om du vil. I likhet med damene som for tredje året på rad gang vant sin klasse. Når arrangøren en halvtimes tid etter seiersseremonien skjønte at det hadde blitt gjort ei litta utdelingsfeil var JRK-herrene uansett long gone, så de overbevisende seiersdiplomene henger nok den dag i dag over både dame- og herre-peiser i Bergen by. Yess.
Etter en test av Gøteborgs uteliv lørdagskvelden var den for anledningen halvreduserte gjengen i 09-tida søndag morra beredt for avreise. Det er ikke til å skyve under en stol at en 15-timers busstur som oftest ikke står øverst på ønskelista en småklein søndag, men da er Tide Kinematografer ytterst kjekk å ha. Spesielt ved å starte turen med et seks timer langt Rambo-maraton. Selv hadde undertegnede av en eller annen grunn glemt hvor latterlig fet 4’ern egentlig er – FOR en film. Og bankers en søndags bussformiddag.
Klokka nærmet seg 24 natt til mandag når vi omsider var tilbake på Hurtigrutekaia, etter totalt 30 timer i buss og 36 i Gøteborg. Det er her det er fritt spillerom til bankre turrapportklisjeer; at vi ankom Bergen med smil om munnen, slitne og glade, mette på inntrykk etc. Men klisjeer til side, glade og mette på inntrykk VAR vi faktisk, og det er neppe noe vranglære i å konkludere med at vi var temmelige fornøyde med turen, alle mann. Særs god stemning var det, noe rosjef Henriette Longva istemmer. -”Alle var einige om at det hadde vore ein fin tur” pleide vi å avslutte skolestilene med i femteklasse, og jeg føler at det passer bra inn her, smiler Henriette. - Eller som Bodø i Stompa sa; ”æ sir det som ho bestemor, når turen er god e allting gott”, avslutter hun.
