Injuria.no » Faglig
Nr.1/2010
Midtsideprofessoren
For studentene på Dragefjellet er han nok først og fremst kjent for å være den mest sportsengasjerte professoren på fakultetet, og for å være unormalt interessert i tall og statistikk, i alle fall hans stilling som jurist tatt i betraktning. For andre er han kanskje mest kjent for å ha en sterk mening i samfunnsdebatten, det være seg Valla- saken eller Aker- saken. Som selverklært InJuria- venn stilte Professor Johan Giertsen gladelig opp som årets første midtsideprofessor.
Publisert: 11.03.2010 16:47
Enkelt valg
For Giertsen var ikke valg av studie et vanskelig valg å ta. ”Min far er jurist. Og jeg har alltid likt og skrive.” Som samfunnsengasjert bergenser var jusstudiene ved Universitetet i Bergen et åpenbart valg. Som student valgte han å fordype seg i kommunalrett. Valget var i følge ham selv dels politisk motivert og dels motivert av kjærlighet til forvaltningsretten. Giertsen legger ikke skjul på at han alltid har vært politisk engasjert. Under studietiden satt han både på fylkestinget i Hordaland og var vararepresentant for Høyre på Stortinget.
Som ferdigutdannet startet Giertsen som dommerfullmektig i Midhordland sorenskriverembete. Der var han i 1 ½ år før fakultetet klarte å lure ham tilbake til Dragefjellet. Når jeg spør om han ble headhuntet, blir han noe beskjeden og forklarer at det den gang var mangel på ansatte og at det ikke var nok kvalifiserte som ønsket seg forskningsstilingene. ”Du kan vel bare si at jeg ble spurt”, sier han med et lurt smil.
Lykken i livet
Som en engasjert politiker ville Giertsen valgt å studere statsvitenskap eller journalistikk, om han måtte valgt en annen utdannelse i dag. Likevel holder han fast ved at juss var det eneste riktige valget for ham. ”Jeg har ikke angret en dag!”. Og om professorstillingen bedyrer han at den passer ham perfekt. ”Jeg har ingen sjef, jeg får undervise og jeg får skrive”. Stikkordet er ”frihet”. Denne friheten medfører at han ikke kan sette et klart skille mellom jobb og hobby. – Det er to sier av samme sak.
Dette til tross, Johan Giertsen legger ikke skjul på at han likevel verdsetter fritiden sin. Så fort jeg sier ordet ’fritid’, utbryter Johan engasjert ”i år har vi jo århundrets vinter i Bergen!” Jeg skjønner at han sikter til skiene jeg passerte på vei inn på kontoret. ”Det er kanskje en litt sær aktivitet, men det aller beste er motbakke skøyting”. Giertsen sier dette på en måte som overbeviser meg om at han virkelig elsker dette. For denne mannen er det visst ingenting som er bedre enn et par bra smurte ski og en veldig, veldig bratt bakke. Før i tiden var det, skal vi tro Giertsen, ikke uvanlig at vestlendingene spente på skiene og besteg Ulriken, noe som for øvrig har blitt vanlig igjen i løpet av denne praktfulle vinteren. Antagelig et mareritt for de fleste, men ikke for Johan Giertsen. ”Skøyting er toppen av lykke!!”
Engasjement
Dagens studenter stifter bekjentskap med Johan Giertsen på kontraktsrettkursene på første- og tredjeåret. Giertsen bedyrer at han fant mye glede i å fordype seg i kommunalrett, men understreker at han liker all juss. ”Jeg klarer ikke å bare drive med en ting”. Og når han sier dette, sikter han nok ikke bare til ting av juridisk relevans. Giertsen er mannen som analyserer tallene i InJurias partimåling, noe han gjør med et stort engasjement. Giertsen innrømmer at han har en særinteresse for tall. Og da særlig valgresultater og meningsmålinger. Han kan fortelle at han har laget sitt eget system, et regneark som han kaller ”Poll og polls”... Han innrømmer imidlertid at dette ikke akkurat er praten til å få livet til en fest, men oppfordrer indirekte alle som skulle være interessert til å spørre han om dette direkte.
Spreke jusstudenter kan også stifte bekjentskap med Giertsen på Lovstafettens onsdagstreninger. I følge ham selv, kan han takke Lovstafettens intervalløkter og verdifulle tempo- treninger for at han er kommet i mye bedre form (som om en halv mannsalder med motbakkeskøytingen ikke er en medvirkende faktor).
De fem beste
Også studentene er noe av det Johan trekker frem som det mest positive ved jobben sin. Han synes studenter er kjekt, og blir særlig fascinert av den store prosessen hvor studentene på får år utvikler både faglig kompetanse og personighet. Eller som han selv sier; går fra å være nervøse russ til fullblods jurister.
Videre legger han ikke skjul på at han er imponert over den faglige innsatsen til jusstudentene i Bergen. I følge ham har dagens studenter jevnt over har et høyere nivå enn da han studerte.
Johan er også imponert over bergensstudentenes evne til å skape et flott studentmiljø med mange spennende aktiviteter. Og når jeg spør om han har noen tips til dagens jusstudenter, fremhever han det å gjøre noe sammen med andre studenter. – ”Det befrukter studiet. Det blir fort for smalt med 100% studier”. Fra egen studietid fremhever Johan livet på lesesalen i Nygårdsgaten som det beste med studietiden. ”Lesesalmiljøet var veldig kjekt. Alle hadde sine faste leseplasser og lunsj klokken tolv. Det var godt miljø!” Og som om ikke det var nok, hendte det visst rett som det var at de leide fjernsyn (!).
Johan oppfordrer også dagens studenter å benytte muligheten til å dra på utveksling. Selv dro han aldri på utveksling, det var ikke lagt til rette for dette på lik linje som i dag. Han er imidlertid helt klar på at han ville gjort det hvis han var student i dag. ”Det er så mange muligheter!” Spesielt det å få oppleve juss på en annen måte enn på Dragefjellet, høres forlokkende ut for Johan. – Det må jo være en interessant erfaring.
Avslutningsvis oppfordrer Johan studentene til å nyte de fem studieårene. ”Det er de fem beste i livet!”
…
Tekst: Maria E. Grønli Mail: mgr063@student.uib.no