Injuria.no » Faglig
Nr.5/2009
Straffeloven som samfunnsspeil
- Dagens straffelov ble laget for over hundre år siden – av og for menn, sa justisminister Knut Storberget da den nye Straffeloven ble vedtatt i mai i år. Hva kan Straffeloven si om samfunnsutviklingen? Og er den i takt med rettsfølelsen blant folk? Injuria tok kontakt med professor ved UiO og ekspert på norsk strafferett, Ragnhild Helene Hennum, for å søke svar.
Publisert: 15.11.2009 16:21
Den nye Straffeloven, som ble vedtatt i mai i år, er på mange områder en videreføring av dagens straffelov av 1902, der de mest påfallende endringene kanskje først og fremst viser seg gjennom en mer moderne språkdrakt og oppbygning. Likevel er det mulig å se at mye har endret seg på drøyt 100 år i samfunnet, ved å ta et dykk inn i Straffelovens historie.
Straffeutmåling i utakt med rettsfølelsen?
Hennum peker på at det er vanskelig å uttale seg om det er sider ved Straffeloven som er i uoverensstemmelse med rettsfølelsen i samfunnet, ettersom man ikke har noen systematisk kunnskap om denne følelsen. Men hun setter likevel spørsmålstegn ved om ikke straffeutmålingen i enkelte saker kanskje kan være i utakt med den mer generelle samfunnsoppfatning, og viser til nye politiske føringer når det gjelder utmålingen i sedelighetssaker.
- Dersom vi lar politikerne på Stortinget og en del som ytrer seg i avisene være
representanter for rettsfølelsen – det vet vi altså ikke om de er – så kan det virke som om
straffeutmålingen i sedelighetssaker, særlig voldtekt og noen voldssaker, ligger litt
lavt i forhold til hva disse gruppene mener er rimelig. Det fikk vi jo et klart uttrykk
for ved vedtakelse av spesiell straffelov nå i mai - der odelstingsproposisjonen innholder detaljerte beskrivelser av normalstraffenivå for blant annet voldtekt. Dette er jo uvanlig, men nok et uttrykk for at straffenivået ikke oppleves som riktig av politikerne, sier hun.
Sedelighets- og narkotikalovbrudd mer i fokus
Både når det gjelder sedelighets- og narkotikalovbrudd ser man klare utviklingstrekk som kan sies å gjenspeile samfunnsutviklingen. Fram til 1965 ble narkotikasaker straffet etter Lov om innførsel og utførsel av opium mv., som trådte i kraft i 1913. Strafferammen var etter denne lov fengsel i seks måneder, men bestemmelsen ble nesten ikke brukt. Fra 1965 fikk vi Lov om legemidler og gifter, der strafferammen for narkotikalovbrudd var bøter eller fengsel i inntil to år. I 1968 kom en ny bestemmelse i Straffeloven og strafferammen ble jevnlig utvidet fram til 1984, da strafferammen nådde 21 års fengsel. Hennum tror utviklingen skyldes økt fokus, mer kunnskap og økte samfunnsproblemer i forbindelse med lovbruddene.
- Utviklingen av strafferammer og nykriminalisering av sedelighetslovbrudd de siste tiårene, gjenspeiler det økte fokus en har sett på sedelighetslovbrudd og den økte kunnskapen en har om skadevirkningene av sedelighetslovbrudd. Tilsvarene vil jeg si at utviklingen av straffenivået/strafferammene for narkotikalovbrudd forteller om økt fokus på narkotika og skadevirkningene av narkotikabruk, og at narkotikabruk er et større problem i dagens samfunn enn for eksempel for 30 år siden, sier Hennum.
- Stor legitimitet i befolkningen
Hennum peker på at vi også har fått en mer moderne regulering av visse lovbrud, deriblant datakriminalitet, samtidig som andre lovbrudd som ikke lengre er like aktuelle har blitt avkriminalisert, noe ærekrenkelser er et eksempel på. Hun tror Straffeloven har og vil ha solid forankring i befolkningen.
- Mitt inntrykk er at straffeloven har stor legitimitet i befolkningen. Det tror jeg den
kommer til å fortsette å ha, og jeg ser ingen grunn til at dette skal endre seg dramatisk, sier Hennum.
Bilde: www.hvitvasking.no
Journalist: Emil Lorch-Falch, emil_falch@hotmail.com