Injuria.no » Faglig

Nr.4/2009

Ett skritt frem og to tilbake?

FrPs justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, mener politiutdannelsen kan kortes ned til ett år. Spørsmålet blir hva som skal veie tyngst: effektivitet og økonomi eller trygghet og rettssikkerhet? Kan man få til begge deler?

Publisert: 26.10.2009 19:35

Forslaget fra Ellingsen er et forsøk på å løse den krisen politiet er i i dag. - Politiet trenger flere tjenestemenn. Dersom politiutdannelsen kortes ned kan det utdannes mange nye polititjenestemenn på kort tid. Ellingsen mener det ikke er nok at det blir flere plasser på Politihøyskolene; disse personene er jo ikke ferdige før tidligst i 2012. Løsning er, i følge Ellingsen og FrP, å gjøre politiutdanningen mer modulbasert og korte den ned til ett år. Rektor ved Politihøgskolen i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, kan ikke stille seg bak dette forslaget. - Det er ikke gjennomførbart å gjennomføre en politiutdanning av høy kvalitet i løpet av kun et år.

Politiyrket består av mye mer enn bare det å fange tyver. Sjøvold presiserer at ''politiutdanningen er spesiell, krevende og underlagt stramme faglige og enhetlige rammer. Utdanningen må dessuten tilfredsstille kravene fra NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen)''. Dette kan trekke i retning av at Ellingsens forslag i realiteten ikke er noe annet enn en utopi.

Det sentrale spørsmålet er hvilken del av utdannelsen som vil falle bort dersom utdanningen kortes ned fra tre til ett år, og hvilke konsekvenser det vil få. FrP er klare på at de ønsker flere og mer synlig politi. Samtidig legger ikke Ellingsen skjul på at slik han ser det, har politiet i dag mange arbeidsoppgaver som ikke krever tre års utdannelse. Som eksempel nevner han kontorarbeid og fangetransport. Indirekte sier Ellingsen da at politiet ideelt sett bare skal gjøre ”politiarbeid”. Det administrative, forebyggende og servicepregede arbeidet vil bortfalle og overføres til andre yrkesgrupper.

Det blir nærliggende å forstå det slik at en ettårig politiutdannelse med sikte på å utdanne tjenestemenn til rene politioppgaver; å være synlige og i stand til å forebygge og avverge mot kriminelle handlinger, vil synke sammen til å bli noe tilnærmet en vekterutdannelse. Dette vil kunne bli problematisk fordi mange av de synlige tjenestemennene ikke vil ha en bred teoretisk bakgrunn. Et annet problem er at det kan oppstå et uheldig skille innad i politiet. Som et eksempel viser forskning (deriblant Næss og Finstad) til at politifolk avgrenser seg mot vektere, eller ”tyttebærpoliti” som det heter på politisjargong.

Morten Drægni skriver i Dagsavisen 3. august at det som blir ”[e]n viktig debatt i tida framover [er] hvordan vi skal få flere kvalifiserte søkere til Politihøyskolen og sikre at de som er ferdig utdannet begynner i etaten. Det er nemlig ingen selvfølge lenger. En undersøkelse studentutvalget i Politiets Fellesforbund gjorde blant politistudentene, viste at så mange som 9 av 10 vurderer å gjøre noe annet når de er ferdige. Flere arbeidsgivere får øynene opp for den allsidige utdanningen man får på PHS, og de ser at kompetansen kan brukes i mange sektorer. Kombinert med høy risiko, mye overtid og en lønn som ikke står i forhold til dette, gjør at flere og flere velger annet arbeid om sjansen byr seg.”

Sjøvold er klar i sin tale og uttaler at ”politiets utdanning må være av svært høy kvalitet for at landets borgere skal opprettholde tilliten til samfunnets maktapparat. Det er svært viktig, av hensynet til borgernes sikkerhet og trygghet, at vi har et godt utdannet politi i Norge”. Det kan vanskelig forsvares at borgernes rettssikkerhet ivaretas best ved å velge kvantitet fremfor kvalitet, og debatten burde heller spore inn på hvordan en skal sørge for en statusheving av yrket, for å sikre at utdannet politi forblir i etaten. Det må også være et tankekors for FrP at det i disse dager foregår en omlegging av Sverige sin politiutdanning for at den skal bli mer lik den norske. Dette tyder på at flere ting gjøres riktig i Norge, og er ikke et argument for drastiske endringer i politiutdanningen.

Tekst: Maria E. Grønli Mail: mgr063@student

Skrivervennlig versjon

Tidsskrift for de juridiske studenter i Bergen. Utgis av Juristforeningen. © Injuria 2010