Injuria.no » Faglig
Nr.4/2009
Forskningshjørnet
Publisert: 26.10.2009 19:06
Navn: Gjermund Mathisen
Alder: 32
Sivil Status: gift med Karoline
Hva gleder deg mest om dagen?
At det er tid for de årlige vinfestene i de små landsbyene langs Moseldalen (vi bor i Luxembourg).
Hva opptok deg som student?
Jo lenger ut i studiet jeg kom, desto mer opptatt ble jeg av faget, og jeg må nok si at det som opptok meg mest etter hvert særlig var folkerett og internasjonalt samarbeid.
Sist leste bok?
Jeg er nylig ferdig med ”Bush at War” av Bob Woodward og leser nå oppfølgeren ”Plan of Attack” av samme forfatter; planen er deretter å forsette med bok tre og fire i serien om George W. Bush-administrasjonens krig mot terror, ondskap og undertrykkelse – ”State of Denial” og ”The War Within”.
Ambisjoner?
Etter noen år med mye jobb og avhandlingsskriving er det nå tid for å gi prioritet til familien.
Hvis du ikke skulle studert juss, hva ville du da studert, og hvorfor?
Hmm, kanskje historie? Det måtte være gøy å bedrive historisk forskning; å prøve å finne ut hva som egentlig skjedde eller hvorfor det egentlig gikk som det gikk. Eller kanskje biokjemi? Det synes å skje så mye på det feltet, og det er morsomt når ting utvikler seg raskt, og når man kan få ta del i utviklingen selv. Huff, det er så mye man kunne ha gjort...
Hva gjør du når det regner?
Da sitter jeg inne og leser, eller lager mat. Jeg tilbringer nok mye tid på kjøkkenet; og særlig når det regner.
Morsomste minne fra jobben?
Overtid i Singapore; flere år senere har jeg ennå ikke glemt hvor god overtidsmat man kunne få der, muligheten for avslappende svømmeturer en sen kveld etter jobb og nattlig asiatisk karaoke.
Presenter forskningen din med 300 ord:
(Hva går den ut på, hvorfor dette emnet, hva har du funnet)
Emnet for mitt doktorgradsprosjekt har på sett og vis vært to-delt. Det overordnede har vært en studie av hvordan norsk rett formes i internasjonalt samarbeid. Jeg har sett på hvordan en rekke forskjellige former for internasjonalt samarbeid former norsk rett. Det har vært nordisk samarbeid, typisk i form av nordisk lovsamarbeid (utarbeidelse av mer eller mindre uniforme lover). Det har vært ulike tilknytninger til EU. Det har vært arbeid innenfor rammene av Europarådet, både med konvensjoner og ”mykere” instrumenter, slik som resolusjoner og rekommandasjoner. Det har vært samarbeid i andre internsajonale fora, slik som FATF (Financial Action Task Force), eller innenfor rammene av FN. Og det har vært bilateralt samarbeid.
Studiene av hvordan slikt samarbeid i sin tur former norsk rett har vært knyttet til ett bestemt rettsområde: utleveringsretten. Jeg har gitt en rettsdogmatisk behandling av de materielle reglene om utlevering (krav dobbel straffbarhet, vern mot diskriminerende og politisk forfølgelse, vern mot dødsstraff og tortur, osv.). Og så har jeg sett på hvorvidt disse reglene har fått sitt innhold bestemt nettopp gjennom internasjonalt samarbeid. Dessuten har jeg forsøkt å se på utviklingen over tid, for blant annet å finne ut om det er noen typer internasjonalt samarbeid som får større gjennomslag i norsk rett enn andre.
Avhandlingen viser blant annet at Norge lenge har ytt stor motstand mot å la norsk rett formes eller endres av folkerettslige forpliktelser. Norges holdning har vært nokså unilateral. Unntakene er først og fremst det nordiske samarbeidet og, i senere tid, forholdet til EU.
Det var vel litt av en tilfeldighet at jeg valgte dette emnet. Jeg var på leting etter noe å skrive en doktoravhandling om. Og en mulighet viste seg å ligge i å kombinere den gamle interessen for folkerett og internasjonalt samarbeid med en viss kunnskap om og erfaring med utleveringsretten.