Injuria.no » Faglig

Nr.2/2009

Kan torpedere juryordningen

I mai skal Høyesterett behandle en sak som i praksis kan lede til at den norske juryordningen blir avskaffet.

Skrevet av: Nicolai Bratz Queseth
Publisert: 05.05.2009 19:19

Arfan Bhatti ble tidligere i år dømt til åtte års forvaring for drapsforsøk. Dommen er anket til Høyesterett, hvis ankeutvalg – tidligere kjent som Høyesteretts kjæremålsutvalg – i praksis har konkludert med at dommen kan være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6. Årsaken er at Borgarting lagmannsrett konkluderte med Bhattis skyld uten å begrunne sin avgjørelse.

Saken er unik i norsk rettshistorie. Dagens ordning, der juryen i lagmannsretten ikke trenger å begrunne sin avgjørelse, kan komme til å torpederes dersom Høyesterett formelt skulle komme til at den strider mot EMK.

Bhattis advokat John Christian Elden har i forbindelse med saken uttalt at juryordningen slik vi kjenner den vil opphøre dersom Høyesterett skulle finne at lagmannsrettens dom ikke er holdbar.

Saken har likhetstrekk med saken mellom Belgia og Taxquet, som var oppe for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i januar i år. Richard Taxquet ble dømt til tyve års fengsel i 2004, men EMD fant dommen ugyldig idet Taxquet blant annet ble dømt på bakgrunn av et anonymt vitnemål.

Høyesterett vil være forsiktig

Professor dr. juris Jørgen Aall ved fakultetet skriver i en e-post til Injura at han tror Høyesterett vil være forsiktig med å gi lovgiver for konkrete anvisninger om hva som må gjøres for å bøte på det faktum at juryordningen kan være i strid med EMK.

«Høyesterett vil nok gå grundig inn på EMDs dom i saken Taxquet mot Belgia fra januar. Den konkluderte med at klageren ikke hadde fått en rettferdig rettergang ved den belgiske jurydomstol som hadde avgjort skyldspørsmålet ved henvisning til juryens ja-svar. Problemet var denne høyst mangelfulle begrunnelse for avgjørelsen.

Et sentralt spørsmål for Høyesterett er selvsagt om den foreliggende sak er tilstrekkelig lik den belgiske. Selve spørsmål-svar-systemet er temmelig likt. I Belgia-saken var det stilt hovedspørsmål og tilleggsspørtsmål. Spørsmålene var ganske generelle. Det vil de kunne være også etter norsk rett. Det er likevel mulig å utforme spørsmålene så presist at disse, sammen andre omstendigheter (tiltalebeslutningen, lagmannens rettsbelæring, rettens straffutmålingsbegrunnelse), vil kunne utgjøre en tilfredsstillende begrunnelse. Høyesterett vil vurdere konkret om det foreligger slike omstendigheter som i tilstrekkelig grad skiller den forelagte Bhatti-saken fra den av EMD avgjorte Taxquet-dommen.

Jeg holder det for mest sannsynlig at Høyesterett vil komme til at Bhatti ikke har fått en tilstrekkelig begrunnelse, slik at det foreligger brudd på artikkel 6, og derfor opphever lagmannsrettens dom. Høyesterett har selvsagt ikke kompetanse til å oppheve juryordningen. Men, alt etter hvordan Høyesterett begrunner sin dom, vil dette kunne være den slutning lovgiveren må trekke. Gitt den lange tradisjon juryordningen har, regner jeg likevel med at Høyesterett vil være forsiktig med å gi lovgiveren for konkrete anvisninger om hva som må gjøres for å bøte på problemet (mer detaljerte eller spesifikke spørsmål, overgang til meddomsrett (som etter min mening er å foretrekke), jury med rettslig medhjelper eller lignende).»

Skrivervennlig versjon

Tidsskrift for de juridiske studenter i Bergen. Utgis av Juristforeningen. © Injuria 2010