Injuria.no » Faglig
Nr.2/2009
Skal vi øke minimumsstraffen voldtekt - og samtidig øke sjansen for at overgriperen går fri?
Regjeringen har i forslaget til ny straffelov som ble fremlagt like før jul, foreslått å øke minimumsstraffene til tre års fengsel for voldtekt og for samleie med barn under 14 år. I dagens straffelov er disse minimumsstraffene to år (strl. §§ 192 og 195).
Skrevet av:
Kristin Ilebrekke Pettersen
Publisert: 05.05.2009 19:18
Grove overgrep bør og skal straffes strengere
Justisminister Knut Storberget vil med endringer av straffeloven ha økt straff for drap, voldtekt og grov vold.
– For å understreke alvoret ved seksuelle overgrep mot barn og styrke barns beskyttelse mot overgrep, mener vi at alle former for seksuell omgang med barn under 14 år skal anses som voldtekt, og derfor straffes med fengsel i minst 3 år, sier justisminister Knut Storberget.
Regjeringen mener også at grov vold bør straffes strengere. Straffene skal skjerpes når det gjelder vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, drap og annen grov vold.
-I hovedtrekk foreslår vi å skjerpe straffene med en tredjedel, sier justisministeren. Han understreker at straffeskjerpelsen særlig er rettet mot uprovosert vold.
Opphev minstestraffen!
Professor dr. juris Anne Robbestad ved Universitetet i Oslo har et klart budskap til Regjeringen om at minstestraffen må oppheves. Hun mener den fornyelsen som består i å heve minstestraffene for voldtekt og samleie med barn, garantert vil føre til en svekket stilling for voldtatte og barn i rettsapparatet.
”Det er en gammel erfaring at en høy minimumsstraff fører til redusert sjanse for domfellelse. De som skal avgjøre skyldspørsmålet kvier seg for å si ja på dette, fordi konsekvensene for tiltalte blir så store. Selv om det gjelder en alvorlig straffbar handling, kan forholdene i det enkelte tilfelle tilsi en mildere reaksjon enn minimumsrammen. Da vil man heller frifinne enn å domfelle”, skriver Robbestad i en kronikk i Aftenposten 15.02.2009.
Blant jurister har det av denne grunn lenge vært stor skepsis til bruk av lovbestemte minimumsstraffer. Dilemmaet vi står ovenfor med strenge minimumsstraffer for å sikre at de mest forkastelige lovbrudd dømmes hardt, er at de ikke blir dømt i det hele tatt, i frykt for at bevisene ikke er gode nok. Strafferettens prinsipp om at det er bedre å la ti skyldige gå fri enn å dømme en uskyldig er et hån mot den fornærmede og deres pårørende. Men samtidig er det et viktig prinsipp mot det den norske rettsstat frykter aller mest, nemlig justismord.
Resultatet juristene frykter er nettopp en økning av minimumsstraffen for de aktuelle overgrepene, vil resultere i at tvilen kommer i overgriperens favør, enten ved frifinnelse eller ved at saken henlegges.
Lovbestemt minstestraff er billig symbolpolitikk
Det viktigste for de fornærmede i sedelighetssaker er at siktede blir domfelt, ikke hvor mange år straffen blir. Spesielt i saker hvor barn og ungdom er den fornærmede, kan en frifinnelse få katastrofale følger. For offeret, særlig i de saker der overgriperen har en nær relasjon til offeret, er det svært viktig å få plassert skylden over på overgriperen, for at de selv ikke påtar seg skyld og skam for overgrep som fant sted. Hvem er egentlig i tvil om hva den voldtatte vil velge; at det blir frifinnelse eller en kortvarig fengselsstraff?
Å sette høye minimumsstraffer er billig symbolpolitikk, ifølge Robbestad.
En høy minimumsstraff gir uttrykk for at straffverdigheten av en handling er svært stor. Altså at handlingen er sterkt skadelig eller særskilt støtende. Ved at man definerer handlingen som særlig ille, skapes det et inntrykk av at den er sjelden. De få som sorteres ut til domfellelse får merke samfunnets fordømmelse. Samtidig opprettholdes illusjonen om at slike lovbrudd ikke forekommer ofte. Men dette er feil. Voldtekt og seksuelle overgrep mot barn ikke er en sjelden foreteelse, men det er dessverre få som anmeldes.