Reisebrevet: Cambridge

Injuria.no » Faglig

Nr.2/2009

Reisebrevet: Cambridge

Også i dette nummeret har Injuria invitert en student på utveksling til å fortelle litt om hvordan det er å være student i utlandet. Denne gangen har Arthur Pollestad, som tar en LLM i Cambridge, skrevet reisebrev.

Publisert: 05.05.2009 19:09

Cambridge er en rar by. I semestertid er bybildet oversvømt av syklende studenter om dagen, og av fulle, kappekledde studenter om kvelden. I ferietid, som er alltid med unntak av tre hektiske perioder på åtte uker, er den engelske del av studentmassen byttet ut med japanere bevæpnet med diverse ixuser og fujifilm-duppeditter. Universitetet, grunnlagt for 800 år siden i 1209, dets 31 colleger og mange fakulteter dominerer byen totalt til tross for noe beskjedne 18 000 studenter. Byen er en blanding av nytt og gammelt, tradisjoner og teknologi, med moderne fakulteter, laboratorier og kjøpesentre side om side med colleges som utseendemessig har forblitt uendret siden tidlig middelalder.

Det meste som skjer som student her, skjer innenfor de tre trimestrene Michaelmas, Lent og Easter. Som LLM-student tar en fire fag og har derfor fire forelesninger i uken a to timer hver. En får svært omfattende leselister, og en blir fortalt at om en klarer å lese de mange tildelte sider, skal man ikke være mer tilfreds enn man vil være etter å ha sett første akt av et evigvarende teaterstykke. Nåvel. Den gode nyheten er at svært få studenter ser ut til å være i nærheten av lese nok til å kunne møte til forelesning med god samvittighet. Til det er de sosiale fristelser for mange. Foreleserne her er stort sett blant de fremste innen sine fagfelt, og selv er jeg svært fornøyd med forelesningene i de fagene jeg tar. Jeg har valgt å ta en LLM innen International Law og har dermed også stor glede av de ukentlige lunchseminarene som the Lauterpacht Centre of International Law arrangerer for alle interesserte. Tilsvarende fagmiljø og seminarer finner en også innen forretningsjuss og europarett.

Det som skiller Cambridge, sammen med Durham og Oxford (I Cambridge oftest med hånende stemme referet til som ”the other place”) fra andre universiteter, er at de er bygget opp som kollegiale institusjoner. Universitetet består av 31 colleges som kommer i tillegg til de vanlige universitetsinstitusjoner. Collegene fungerer som små, sosiale samfunn med i snitt 500 studenter hver. I tillegg til å tilby studenthybler i alt fra middelalderslott i sentrum til rønner i utkanten av byen, sørger collegene for alle tenkelige idrettsfasiliteter, musikkfasiliteter, kapell, bar, bibliotek og frokost, lunch og middag hver dag i spisesaler eller kantiner. Selv er jeg medlem av Trinity Hall som ble stiftet etter svartedauden i 1350 for å utdanne prester og jurister som da var blitt en mangelvare. I collegene møter en studenter fra alle fagretninger. En må derfor finne seg i middagssamtaler omhandlende alt fra fuglepsykologi til astrofysikk. Jeg begynner å bli flink til å late som om jeg skjønner hva det snakkes om.

Det ubestride høydepunkt på den sosiale kalender er de formelle middager som alle college arrangerer mellom tre og fem ganger i uken. ”Formal Halls” er tre retters middager som serveres med vin i de mange spisesaler rundt om i byen. Dress er påkrevet, og en sort akademisk kappe likeså. Middagene innledes vanligvis med cherry, og avsluttes med portvin før turen går videre til collegebaren der siste rest av fornuft og lesebekymringer drikkes vekk. Selve middagen går derimot taktfullt for seg, iallefall inntil lærerne forlater sitt high-table inderst i spisesalene. De fleste college har sine egne særtrekk når det gjelder utførelse av slike middager, noe som gjør det til en kjær aktivitet å besøke så mange formal halls som mulig.

Idrett og sport er også en viktig del av universitetslivet. Alle college har sin egen båtklubb, fotballklubb, rugbyklubb, bordtennisklubb osv. De fleste sporter er representerte og det konkurreres heftig mellom collegene, noe som bidrar til å danne den tilhørighetsfølelsen som studenter føler til eget college. De som er svært gode innen sin idrett kan spille for universitetslaget og delta i den årlige varsity-kampen mot Oxford, noe som gir rett til å sprade rundt i en Cambridge-blå blazer resten av skoleåret.

Under innføringsforelesningen i oktober ble vi bedt om å ta godt vare på tiden her, for om tre uker vil det være mai og eksamenstid. Det er vanskelig å være uenig i det. Det første halve året her har forsvunnet i en tåke av middager, forelesninger, fester, feiringer og lesing. Om to måneder er det eksamenstid, før det det er ”May week” i midten av juni(!). May week er en uke med hagefester og ball for å feire slutten av skoleåret. Uken innledes med ”Suicide Sunday” og ”the Crescent’s garden party” i colleget mitt, og avsluttes med Corpus Christi college sitt ball en drøy uke senere. Men først, eksamenstid...

Skrevet av Arthur Pollestad

Skrivervennlig versjon