Injuria.no » Faglig
Nr.2/2009
Mellom kitchenmeetings, språkkurs og brannalarmer Livet til internasjonale studenter i Bergen.
Universitetet i Bergen ser på seg selv som ungt og moderne universitet, som legger stor vekt på internasjonalt samarbeid. Flere enn 1300 av de nåværende 14 500 studentene kommer fra det europeiske og ikke-europeiske utland.
Publisert: 05.05.2009 19:00
Tiltrukket av både det vitenskaplige renomméet til universitetet i Bergen og landets sjarm, skrev seg også i begynnelsen av vårsemesteret 2009 ca. 150 internasjonale studenter for første gang inn på universitetet.
«Nord-Norge, nordlys, elger, midnattssolen og eventuelt en reise med Hurtigruten» er det kanskje hyppigste svaret som internasjonale studentene gir på spørsmål om hva de vil se eller gjøre i løpet av deres opphold i Norge. – I fritiden, naturligvis.
Hverdagslivet til disse studentene former seg derimot ikke alltid like lett. Tross fremragende rådgivnings- og informasjonspolitikk hos universitetet, samt gode organisatoriske ytelser med hensyn til semesterregistrering og oppholdstillatelser som del av innføringsdagene, har de ofte problemer å få fotfeste i det norske samfunnet – selv om det til dels sikkert ikke er uten egen deltakelse.
Omtrent 700 av de internasjonale studentene bor på Fantoft Studentby. Det er bare ca. 300 studenter som utgir seg selv for å være norske og lever der. Forfatteren personlig kjenner bare tre.
«Fantoft er Studentboligene sitt største anlegg. Det ble bygget i årene 1968-1971 og er typisk for sin tids modernistiske arkitektur.» Slik beskriver BSI dette anlegget på hjemmesiden sin på internett.
Og virkelig, bak en matbutikk og en idrettshall på Fantoft vokser fire betonghøyblokker i himmelen som tilbyr losji i mellom to og atten etasjer i til sammen ca. 1300 hybler. Hybelhusenes hjerte er C/D-blokken som også er kjent som «partyblokken». Nesten daglig foregående «kitchenparties» som ikke sjelden innebærer brannalarmer av enorm lydstyrke og varighet er sannsynligvis allerede velkjent også utenfor Fantoft.
De store felleskjøkkenene har seg etablert seg som sentrene av det sosiale livet til Fantofts beboere. Fordi kjøkkenene er brukt av studenter med mange forskjellige nasjonaliteter er felles omgangsspråk jevnlig engelsk. På kjøkkenene åpner seg regelmessig gode og interessante muligheter til å lære om mangfoldet av kulturene, politikk, historie eller bare de geografiske situasjoner til verdens forskjellige land gjennom samtaler og diskusjoner med andre studenter.
Ulikt engasjement ved det daglige vedlikeholdet av kjøkkenene gir av og til riktignok også grobunn for meningsforskjeller og konflikter mellom studentene, som vanligvis blir fredelig bilagt ved hjelp av teknikker til alternative dispute resolution innen såkalte «kitchenmeetings».
Men ved betydningen av felleskjøkkenene er samtidig også tankekorset ved å bo på Fantoft utpekt.
For en stor andel av de internasjonale studentene begrenser det sosialt livet seg til aktiviteter på Fantoft og omgivelsene eller om slike med andre utvekslingsstudenter. Man blir værende for seg selv. Og hvorfor ikke?
Folk på Fantoft snakker bekvemmeligvis engelsk, eller – bedre – språket til ens eget hjemland. På Fantoft har man venner som er i samme situasjon som en selv. Og med utsikt til matbutikken, idrettshallen og studentbyens egne Klubb Fantoft har man egentlig heller ingen grunn til å forlate fantoftsområdet når det ikke er en konkret forpliktelse på universitetet. Den seks kilometer lenge veien til Bergen sentrum og dårlige bussforbindelser, især om kvelden og om natten, begunstiger enkelte studenters beslutning om å tilbringe fritiden sin på Fantoft og dermed for seg selv.
«Og hva er med nysgjerrighet og interesse om land og folk?», kan man innvende, «med interesse for å integrere seg i det norske selskap?».
Den består absolutt. Faktisk er det en av de hovedgrunner til at så mange utenlandske studenter kommer til Bergen hver år.
Men nederlag ved integrasjonsbestrebelser lar den opprinnelige optimismen hyppig svinne.
Visste du for eksempel at noen klubber i bysentrum vegrer seg for å akseptere utenlandske identitetskort som bevis for alderen til dets innehaver?
Bare få studenter klarer å få varig kontakt med foreninger og organisasjoner (populært blant internasjonale studentene er likevel BSI-Friluft). Denne slags sosialisering strander ofte enkelt på personlig usikkerhet hos studentene eller på språkbarrierer. Språkproblemer er selvfølgelig vanligvis ingen grunn til at internasjonale studenter ikke kan blir medlem i foreninger i Norge. Det er nesten alltid mulig å kommunisere på engelsk. Men det spørs om en person som alltid snakker andre språk enn det som er vanlig virkelig blir integrert, eller om slik særbehandling leder til at hun eller han forblir en særing.
I det hele tatt er spørsmålet om det passende språk som nøkkel til integrasjon, av ambivalent karakter.
Universitetet trakter etter å møte det faktum at bare få internasjonale studenter snakker norsk med en spagat. Fagkurs blir holdt på engelsk, dessuten bys det på muligheten å delta på frivillige norskkurs. Teoretisk er det en fortreffelig mulighet til å forbedre språkkunnskapene sine på engelsk og samtidig lære enda et språk: norsk. Men praktisk leder det til nok uante følger. De internasjonale studentene forblir også på universitetet i stor grad for seg selv. I hvert fall på Det juridiske fakultet er antallet norske deltakere i engelskspråklige forelesninger nær null. Integrasjonen går tapt.
Dette gir seg utslag i et heller problematisk bilde av integrasjonen til internasjonale studenter i Bergen.
Men de språkkunnskapene som er skaffet på universitetets norskkurs er likevel et godt fundament som alle utvekslingstudenter bør få. Positivitet og retningsangivning er i alle fall bestrebelsene til universitetets respektive fakulteter – for eksempel til Det juridiske fakultetet innenfor rammene av kontaktmøter, samt organisasjoner som ELSA, Buddy Bergen eller Språktandem; å skape møtesteder for norske og internasjonale studenter.
Fra de internasjonale studentenes ståsted er det å bemerke at utenlandsoppholdene også blir påskjønnet fra representanter for høyskoler og økonomi, fordi deltakerne samler erfaringer også utenfor universitetet, som bidrar til å utfolde personligheten deres. Og det er sikkert en del av disse erfaringer som kommer til nytte i arbeidet om en egen plass i selskapet.
Skrevet av Christian Maurer, maurerchen@web.de