Injuria.no » Faglig
Nr.2/2009
Fritt fram for politisk tv-reklame
Når Trond Giske nå går inn for å la forbudet mot politisk tv-reklame bli stående, virker det stikk i strid med hensikten, og det gir redaksjonene rundt om i landet fritt spillerom til å sende politisk tv-reklame, mener førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet Bjørnar Borvik.
Publisert: 05.05.2009 18:39
Total feilvurdering
Borvik mener det hefter liten tvil rundt tolkingen av dommen som falt rett før årsskiftet i fjor, og fremholder at Giske sitt forslag om å endre NRK-plakaten slik at mindre partier skal få mer tv-tid, vil stride både mot flertallets og mindretallets premisser.
- Jeg mener det er åpenbart at Giske sin tolkning er feil, og at han i denne saken har opptrådt på en forunderlig måte. EMDs flertall kom til at både det absolutte forbudet mot politisk tv-reklame og ileggelsen av overtredelsesgebyret var i strid med konvensjonen. Det uttales at slike virkemidler ikke er nødvendige i et demokratisk samfunn. Men det ser ut som om Giske har latt seg inspirere av mindretallets votum, men problemet er at mindretallet baserte seg på premisser som flertallet ikke sluttet seg til. I tillegg er den endring av NRK-plakaten som nå foreslås, heller ikke egnet til å oppfylle mindretallets krav, forklarer Borvik. For mindretallet ble det fremhevet som helt sentralt at det ikke var tilstrekkelig for å oppfylle konvensjonen at det var opp til redaktørene å bestemme om partiene skulle gis sendetid. Et grunnpremiss i Giskes forslag er nettopp den redaksjonelle friheten.
Uheldige konsekvenser
- Hvis det kommer opp en ny sak for Høyesterett, har jeg vanskelig for å tro at de kommer frem til at den norske loven er forenelig med konvensjonen. Jeg tror forbudet i kringkastingsloven vil bli satt til side som konvensjonsstridig. Rettsusikkerheten som preger dette området er svært uheldig. Dermed er det fritt fram for politisk reklame, i stedet for at Giske endrer den gjeldende bestemmelsen i tråd med dommen. For selv om flertallet i EMD fant det norsk forbudet konvensjonsstridig, er det likefullt klart at staten kan vedta omfattande reguleringer av politisk tv-reklame, sier Borvik. Han påpeker at dagens rettstilstand er svært uheldig nå som vi går inn i en valgkampperiode, og at dette vil være i de ressurssterke partienes favør.
For mye rettsliggjøring
Forskeren med internasjonale menneskerettigheter som fagområde, mener imidlertid at dommen kan kritiseres, ettersom den etter hans mening i for stor grad går på bekostning av statlig styring.
- Jeg mener staten er overlatt en for liten skjønnsmargin i denne saken. Hadde politisk reklame i sin alminnelighet vært forbudt, ville det vært mer nærliggende å hevde at dette representerte et altfor omfattende inngrep i ytringsfriheten. Men forbudet mot politisk reklame gjelder bare for TV, og partiene kan derfor reklamere i andre medium, noe som burde være tilstrekkelig. I tillegg er det en rekke land som på lik linje med Norge har forbud mot politisk tv-reklame, og dermed har domstolen gått på tvers av mange lands oppfatning. Landene i Europa har løst dette på ulike måter, og det burde derfor ikke være nødvendig å overprøve nasjonale myndigheters tilnærming til dette, sier han. Borvik understreker imidlertid at en uansett må følge dommen nå som den er rettskraftig.
Skrevet av Emil Lorch-Falch, fotografi av Det juridiske fakultet