Injuria.no » Faglig
Nr.2/2009
Journalistskjønnet
«Klagerush», «Jusstudentene klager mest», «Jukserne går fri». Overskrifter som refererer til jusstudentenes lavmål hører med til Studvest- normalen.
Publisert: 05.05.2009 18:31
Juristforeningen anser Studvest sin negative profilering som meget uheldig, da en slik stigmatisering bidrar til en splittelse mellom jusstudentene og den øvrige studentmassen ved UiB. Ansvarlig nyhetsredaktør i Studvest, Johan Hammerstrøm, innrømmer at han kan se hvorfor mange jusstudenter er av den oppfatningen at når Studvest først skriver noe om jussen, så er det negativt. Han ønsker imidlertid å understreke at dette ikke er bevisst. - Vi er ikke en gjeng med HF-ere som er ute etter å ta jusstudentene.
Det at mange jusstudenter føler seg truffet og urettferdig tabloidisert, kan da tydligvis ikke skyldes annet enn jusstudentenes egne nærtagenhet. Sterotypetiseringen lever i beste velgående, og jusstudentene lar den ramme ingen andre enn seg selv. Det som av mange jusstudenter blir oppfattet som urettferdig kritikk, kan i følge Hammerstrøm forklares med at det har vært mye skriverier om jussen i det siste, noe som kan ha hatt innvirkning på hvordan jusstudentene oppfatter situasjonen med Studvest. - Det har skjedd mye på jussen i det siste, og da er det naturlig at vi dekker dette. Vi finner ikke på saker, men baserer oss på faktiske hendelser, tips og statistikker.
Men hva legger Studvest egentlig i dette? Juristforeningen er en velorganisert og aktiv forening som i 60 år har arbeidet for å skape en god sosial ramme rundt jusstudentenes studietilværelse. Juristforeningen har i dag over 2500 medlemmer, og ca. 500 av disse arbeider aktivt for å skape et godt sosialt miljø på Dragefjellet. Juristforeningen oppfatter det slik at denne arbeidsmoralen sjeldent krediteres av Studvest, og at fokuset blir forsøkt rettet mot det potensielt negative med arrangementene. Eksempelvis ble fjorårets HumAk ikke dekket av Studvest, til tross for at HumAk- styret selv informerte Studvest om arrangementet, mens det i forbindelse med årets erotisk aften ble hentet inn meninger og uttalelser fra psykologer. Med bakgrunn i dette, fremstår det som fullt ut forståelig at Juristforeningen føler at deres arrangementer ofte får en særlig hard medfart når arrangementene omtales av Studvest.
Juristforeningen uttaler at «[vi] er av den oppfatning at Studvest skal være en avis for samtlige av fakultetene ved Universitetet i Bergen. Dette innebærer at studentavisen ikke overfor jusstudentene eller overfor juristforeningens arrangementer må opptre som en sterkt kritisk tabloidavis, og at gladsak-journalistikken kun skal komme de øvrige studentene ved Universitetet i Bergen tilgode».
Men betyr dette at Studvest går ut over sine forpliktelser som en seriøs studentavis? Er det at Studvest er selektive hva dekning av saker om jussen og jusstudentene angår, et brudd med de presseetiske forpliktelsene et hvert medium må forholde seg til? Hammerstrøm er klar i sin tale og understreker at Studvest ikke bevisst ønsker å fremstille jusstudentene på en bestemt måte. - Dekningen av saker baserer seg på vanlige nyhetskriterier.
I dette ligger det at det ofte vil være opp til journalisten å vurdere om en hendelse formodes å ha betydning for leseren. Avgjørelser om hva som har tilstrekkelig nyhetsverdi til å komme på trykk, er et spørsmål om utvalg. Og denne utvelgelsen er journalistens jobb. Når Studvest begrunner avisens dekning av saker som angår jussen med at de følger vanlige nyhetskriterier, sier det strengt tatt ikke noe annet enn at de selv har kommet frem til at det er saker som har tilstrekkelig verdi på Studvests egne nyhetsbørs.
Martin Eide, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, forklarer nyhetens verdi på nyhetsbørsen med en nyhetsterskel. «Nyhetsterskelen er den hindring en begivenhet må over for å bli en nyhet». Det er klart at det er mange variabler som spiller inn på hvor høyt eller lavt denne terskelen til enhver tid ligger. Det later imidlertid til at det for Studvest generelt er en lav terskel dersom det er tale om sutrete og grinete jusstudenter, mens terskelen for såkalte gladsaker hvor jusstudenter er involvert, er skyhøy.
Hammerstrøm uttaler at han aldri ble underrettet om HumAk. Om dette er fordi han ikke satt som ansvarlig nyhetsredaktør da forrige HumAk gikk av stabelen, eller fordi han rett og slett ikke mottok tipset fra HumAk- styret, blir for meg likegyldig, da han i den forbindelse uttaler at «jeg kan ikke garantere at det hadde blitt skrevet om [HumAk] hvis jeg hadde fått den infoen, det hadde selvfølgelig kommet an på hvor mange andre saker det var den uken, om det fantes en spennende vinkling, nyhetskriterier etc etc etc».
Nyhetskriterier som årsaksforklaring fremstår som et forsøk på å legalisere og forsvare en holdning. Nyhetskriterier blir da en uavhengig variabel, mens nyhetsbudet blir det avhengige variabel. Journalistenes makt ligger ikke bare i det å velge hva som er nyhetsbildet verdig. Lippmann undestreker at mediene også har makt i det å kunne sile ut, og velge bort hendelser som lite attraktive nyheter. Det mediene unnlater å dekke, vil marginaliseres i samfunnsdebatten. Journalistisk vinkling, kildevalg og presentasjonsformer kan ses på som journalistskjønnet. Og det er nettopp dette som bidrar til å sette nyhetene inn i bestemte medierammer. På denne måten mener Eide at mediene har makt til å påvirke hvordan vi tolker det som publiseres.
Studvest er nok klar over hvilken makt de har i kraft av sin stilling som bergensstudentenes nyhetsavis. Undertegnede tviler ikke på at de formelt sett har sitt på det tørre når de forsvarer eget utvalg av saker som blir viet spalteplass med at de følger vanlige nyhetskriterier. Det fremstår imidlertid som en helgardering som i denne sammenhengen ikke holder stikk som det som i forvaltningsretten formuleres som ''begrunnelse for forskjellsbehandlingen''. - Det gir ingen forklaring på hvorfor Studvest sin skjønnsutøvelse rammer jusstudentene hardere enn øvrige studenter.
Det er åpenbart at hensynet til likebehandling ikke kan veie like tungt hva journalistikk angår, som det gjør i forvaltningsretten. - Journalister er ikke tillagt makt til å danne medierammer uten grunn. Likevel, Martin Eide sier kort og godt at «Nyheter er alt du ikke visste i går». Etter den siste tidens skriverier om jussen i Studvest, levnes det ingen tvil om hva vi nå vet.
Kilder: Martin Eide «Nyhetens interesse» (1992) og «Til Dagsorden!» (2001)
Skrevet av Maria E. Grønli maria.gronli@student.uib.no