Injuria.no » Faglig
Nr.1/2009
Vil opprette et Midtøsten-tribunal
Fremtredende norske jurister har fremmet tanken om å opprette et Midtøsten-tribunal. De mener rundt 60 års erfaringer med diplomatiets utilstrekkelighet, nødvendiggjør en alternativ løsning på konflikten mellom Israel og Palestina. – Det kreves nye virkemidler, ikke mer bruk av de gamle, sier Terje Einarsen.
Publisert: 19.03.2009 12:55
En utopi?
Kronikken har høstet en del kritikk som blant annet påpeker skillet mellom det mulige og det ønskelige. Kritikken til tross; Einarsen har fortsatt troen på at et Midtøsten-tribunal, eller overføring av myndighet til den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, er et reelt alternativ for å oppnå fred i Midtøsten på lengre sikt.
- Jeg mener det er viktig å definere det ønskelige, og at dette kan åpne for at det blir mulig. Jeg håper man kan påvirke den internasjonale politikken gjennom fornuftig argumentasjon. Man må ha troen på at en kan endre noe til det bedre, sier han. Selv om sannsynligheten for en internasjonal straffedomstol for Midtøstens vedkommende ikke synes høy i dag, minner Einarsen om fremveksten av en internasjonal strafferett etter Den kalde krigen.
- Det var lenge en utenkelig tanke at en skulle få en internasjonal straffedomstol. Ingen her på huset snakket om det for 20 år siden. Så kom Jugoslavia-domstolen og senere Rwanda-domstolen, noe som igjen banet vei for ICC.
Stort behov
Einarsen tror en del internasjonale omstendigheter kan føre til at tanken om en slik domstol ikke blir så fremmed. Både USAs nye president, valget i Israel og ikke minst behovet for straffeforfølgelse kan peke i en slik retning.
- Det er atskillig støtte internasjonalt for at grove forbrytelser bør etterforskes. Selv om USA kan forhindre at en slik domstol skal bli realitet, har Obama samtidig vist seg som en annen politikertype enn sin forgjenger. Han har solid juridisk bakgrunn, og har allerede vist at han tenker prinsipielt ved å ikke bare stenge Guantanamo, men også de hemmelige fengslene vi vet lite om. Han går altså ut over det minimum han lovte velgerne. I Midtøsten vil han nok primært prøve diplomati. Valget i Israel gjør ikke situasjonen enklere. Ender det med at Israel får en mer krigersk regjering og et nytt angrep i Gaza, lik det vi har sett, vil den internasjonale tålmodigheten være slitt, også for USA sin del, sier han. Einarsen poengterer at Den internasjonale straffedomstolen i disse dager vurderer hvorvidt de har kompetanse i Midtøsten-saken, til tross for at Israel ikke har anerkjent dens kompetanse og Palestina ikke blir regnet som en stat i folkeretten. Oppbacking fra FNs sikkerhetsråd hadde likevel vært en stor fordel, i følge den engasjerte juristen.
Skulle et Midtøsten-tribunal bli realitet vil konsekvensen, i følge Einarsen, kunne bli store politiske endringer i området.
- Det er klart at en slik domstol ville medført at de individuelle lederne i langt større grad ville tenkt på risikoen ved å føre en folkerettstridig politikk. En eventuell tiltale mot en leder vil medføre at han blir ettersøkt over hele verden, og dermed vil han bli ubrukelig som statsleder. Det så vi da Slobodan Milosevic ble tiltalt. Et annet viktig aspekt er jo at man får plassert hovedskylden og identifisert handlingene med lederne. Dermed vil man separere de mest ansvarlige fra vanlige folk som ikke har gjort noe galt, og fiendebildet blant israelere og palestinerne vil slik sett lettere kunne bygges ned. Et siste viktig element er at man vil bryte den redselen som i dag gjør at partene velger de brutale lederne, fordi deres sikkerhet vil bli ivaretatt av det internasjonale samfunnet. Einarsen understreker at en domstol vil supplere, ikke fortrenge tradisjonelle diplomatiske virkemidler.
Mange juridiske problemstillinger
Gaza-krigen som utspilte seg i desember og januar reiser flere viktige, folkerettslige problemstillinger.
Ville noen blitt dømt på bakgrunn av denne krigen, hvis et Midtøsten-tribunal var på plass allerede i dag?
- Det som er åpenbart er at det er behov for etterforskning av mistanke på brudd. Ikke bare krigsforbrytelser, slik de er definert i folkeretten, men og av mulige forbrytelser mot menneskeheten og oppfordring til folkemord. Når det gjelder Hamas vil det kunne stilles spørsmål om summen av rakettutskytningene mot Israel er omfattende nok til å være en forbrytelse mot menneskeheten. Har lederskapet oppfordret til folkemord på jøder? Det kan i seg selv medføre svært strenge straffer, påpeker Einarsen, og fortsetter:
- For Israels vedkommende blir spørsmålet om en prøvde å unnlate å ramme sivile. Ble det ansett som viktig? Et annet spørsmål er om det faktisk var en del av strategien at sivile skulle rammes. I så fall dreier det seg om en terrorhandling, og en forbrytelse mot menneskeheten. Det er en del indisier på dette, sier han. Einarsen understreker med dette at det kan dreie seg om svært alvorlige forhold på begge sider. Han spør seg om Midtøsten da skal stilles annerledes enn andre steder, der det er opprettet et tribunal.
- Det er problematisk for USA å være prinsipiell i utenrikspolitikken, men samtidig holde en hånd over bestemte land. Derfor er ikke tanken om et Midtøsten-tribunal så urealistisk, påpeker han.
Avventende Gahr Støre
Kronikken oppfordret Jonas Gahr Støre til å ta initiativ i saken. Einarsen er verken helt fornøyd eller misfornøyd med svaret utenriksministeren ga i en påfølgende kronikk.
- Det er et nokså avventende svar. Det han gir uttrykk for er at Israel selv må ordne opp. Det er etter mitt syn urealistisk nettopp uten tilstedeværelse av en internasjonal domstol som også vil legge et press på israelske justismyndigheter. Det positive i svaret er imidlertid at han ikke lukker dørene for en internasjonal domstol, og gir et prinsipielt uttrykk for at folkerettsbrudd skal etterforskes og eventuelt iretteføres, også i dette tilfellet, sier han.
Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) skal nå drøfte om organisasjonen sentralt skal stille seg bak et slikt initiativ. I følge Einarsen vil det kunne være et viktig skritt i riktig retning. Når dette spørsmålet avklares, er foreløpig uvisst.
Skrevet av Emil Lorch Falch