Injuria.no » Faglig
Nr.1/2009
Budsjettpine og bunnløse sluk på juridisk fakultet
Rett før jul ble det kjent at juridisk fakultet ikke hadde gått klar av stramme rammebetingelser i Universitetets budsjett for 2009, men at det ville bli nødvendig med noen drastiske sparetiltak for å nå de økonomiske målene som var satt. Situasjonen viser først og fremst at heller ikke akademia er immun mot den økonomiske nedgangen, men noen stor overraskelse for fakultetet var det vel knapt at noe måtte gjøres.
Publisert: 19.03.2009 12:46
De foreslåtte tiltakene og bakgrunnen for den økonomiske situasjonen ved fakultetet, ble fremlagt for Fakultetsstyret 16.desember, og baserte seg på et notat fra dekanus og fakultetsdirektøren datert 11. desember. En rekke tiltak ble introdusert og kalkulert, og gikk blant annet ut på endring av alle obligatoriske eksamener fra 6 til 4 timer, ingen hjemmeeksamen i NIRI og avskaffing av storgrupper og arbeidsgruppeleder på 2. studieår. Situasjonen lå med andre ord nært opp til en lokal finanskrise, og i en situasjon hvor gode råd som ellers er dyre – var det viktig at styret fikk et gjennomarbeidet grunnlag for hvilke kutt som måtte vurderes.
De endelige sparetiltakene
Ved møte i Fakultetsstyret den 16. desember, ble første del av de forløpige sparetiltakene vedtatt. Det ble kuttet i eksamen på hvert kurs de fire første studieårene til 4 timers skoleeksamen, og på emnene strafferett og rettergang på 4. studieår ble antallet obligatoriske oppgaver i hvert fag halvert - slik at det nå vil tilbys kun én oppgave i hvert av fagene. Den estimerte innsparingen av disse kuttene ble antatt å ligge på 1 020 000. Ved et nytt møte 27. januar i år, ble de hittil endelige sparetiltakene vedtatt. Taperne i denne runden var alle norskspråklige spesialemner, som får redusert undervisningen med en halv time per studiepoeng – samt de tre utlyste stipendiatstillingene, hvor det bare vil bli foretatt tilsetting i to av de tre utlysningene.
De kuttene som nå endelig har blitt vedtatt, er helt klart de minst katastrofale av de foreslåtte, men likevel langt i fra noen drømmesituasjon.
Allmøte
Prodekan ved Det juridiske fakultet, Asbjørn Strandbakken, redegjorde på JSUs allmøte 4. februar om de endelige sparevedtakene og fakultetsledelsens budsjettprioriteringer. Til tross for millionunderskudd mener ledelsen å ha lagt frem et forsvarlig budsjett for 2009. Imidlertid er det økonomiske behovet til juridisk fakultet langt større enn det som bevilges av universitetsstyret.
- Ingen i fakultetsledelsen mener kuttene hever utdanningskvaliteten, men kuttene er resultat av en grotesk ressurstildeling, understreker Strandbakken.
- Det er ikke et verdig studietilbud vi gir dere! Det er uakseptabelt og et overgrep mot dere studenter, uttalte Strandbakken til forsamlingen.
Stranbakken mener finansieringen av en studieplass på JUS bør kunne sammenliknes med en studieplass på SV og HF. Slik bevilgningsrealiteten er per i dag gis det langt mindre midler til jusstudentens studieplass, og det er under dette perspektivet Strandbakken betegner ressurstildelingen som grotesk.
Sparetiltakene; færre vitenskapelig ansatte og kortere eksamenstid
Per idag er det 60 studenter per vitenskapelig ansatt. Dette er er ikke ideelt. Det forsvarlige og ønskelige er i følge Strandbakken 20 studenter per vitenskapelig ansatt.
Når det gjelder kuttet i eksamenstiden, var dette et tiltak som i notatet datert 11.desember ble beskrevet som “et tiltak som kan gjennomføres uten at det vil ha vesentlig innvirkning på kvaliteten i studiet”. Dekanus og fakultetsdirektøren synes her å ha gjort en relativ grundig vurdering av de kostnadsmessige faktorene, men det er derimot mer tvilsomt hvor langt vurderingen av de kvalitetsmessige følgene strekker seg. Professor Gudrun Holgersen er selv av en annen oppfatning enn dekanus, og uttaler til Studvest i et intervju den 14. januar at hun synes kuttet er “veldig uheldig” og at hun stiller spørsmål om hvor lett det vil være for studentene å vise hva de kan på så kort tid.
Juridisk fakultet, -budsjettvinner av ekstrabevilgningene over statsbudsjettet
I intervju med Injuria uttaler universitetsdirektør Elvbakken at Universitetet er klar over at JUS har behov for økte bevilgninger. Hun mener likevel at JUS kom best ut av de som fikk tildelt ekstrabevilgningene til fakultetene, som kom over statsbudsjettet i forbindelse med finanskrisen. Elvbakken uttaler at især dispensajonen fra tilsetningsplikten av stipendiater vil være av betydning for JUS.
Universitetsdirektøren er derimot uenig i Strandbakkens utsagn om at en jusstudent ikke bør være billigere å drifte enn en SV –eller HF- student.
–Disse studentgruppene kan ikke sammenliknes på en slik måte. Finansieringen av en studieplass er mer kompleks og tradisjonsbundet enn et slikt resonnement kan gi uttrykk for. JUS består dessuten av én profesjonsenhet, mens situasjonen på blant annet HF er at fagene er sammensatt av mange flere ulike enheter, forklarer universitetsdirektøren.
Videre understreker universitetsdirektøren at det ligger et ansvar hos det enkelte fakultet hvorledes midlene forvaltes, samt at JUS har blitt prioritert med et nybygg som skal utfylle fakultetets bygningsmessige behov.
–Vi må jo også fremheve det positive som nybygget vil innebære for dere på juridisk fakultet, avslutter universitetsdirektør Elvbakken med.
En forsvarlig kvalitetssikring?
I motsetning til en del andre studieretninger ved Universitetet , legger masterstudiet i rettvitenskap opp til et løp fram mot en utøvende profesjon. Daværende justisminister Odd Einar Dørum oppsummerte behovet for et godt juridisk fagmiljø da han i januar 2004 fikk overlevert rapporten “Krafttak for juridisk forskning”.
Dørum uttalte i denne forbindelse at “juridisk forskning er viktig fordi lover og regler bidrar til å danne grunnlaget for den menneskelige aktivitet. Jus er både kultur og sivilisasjon. I ytterste forstand er det et demokratisk problem at kunnskapen om lover og reglers virkninger er mangelfull.”
Som ferdig utdannede har vi derved et stort samfunnsmessig ansvar og en viktig rolle i rettsstaten Norge, som skal komme til uttrykk gjennom en kompetanse tilegnet og sikret gjennom et 5-årig masterstudium.
Om det skulle være noe tvil om det, så er altså jus noe mer enn valget mellom Wikborg og AdB, og spenningen om man skal få en A eller C på eksamen. Det er snakk om et ansvar. Et ansvar som vi som studenter må være oss bevisst, men like fullt et ansvar som fakultetet først og fremst må kunne vise oss.
Kanskje er det rett at et kutt i eksamenstiden med to timer er et tiltak som ikke vil påvirke kvaliteten på studiet betraktelig. Men like lite som vi kan gjøre antakelser om dette i den ene eller andre retningen, er det heller ikke sagt at dekanus har sikrere forutsetninger for å vurdere denne kvaliteten uten mer grundige data. Når det dertil kommer at samme personer både skal foreta en kvalitetskontroll av kuttet, samt innstille de økonomiske sparetiltakene – er det etter vår oppfatning grunn til å stille spørsmål om dette er en forsvarlig kvalitetssikring av de studiemessige følgene. Emnene strafferett og rettergang dekker eksempelvis til sammen 40 studiepoeng, og skal nå altså anses kvalitetssikret ved to beståtte oppgaver og til sammen 8 timer á 2 x 4 timers eksamen. Skeptisk?
Det er helt klart grunn til å stille spørsmål ved om fakultetes målsetning om å “driv[e] juridisk forskning og utdanning på høyt nivå” - er noe annet enn en oase i en ellers inntørket velvilje fra Universitetsstyret til å satse på mer enn ren overlevelse av den nåværende Ugleprisvinnende studieordningen.
Skrevet av Gard-Håvard Røren og Kristin Ilebrekke Pettersen