Injuria.no » Faglig
Nr.1/2009
Lovforbudet mot sex-kjøp: Symbolpolitikk eller kamp mot menneskehandel?
Fra 1. januar 2009 trådte den nye loven som forbyr salg av sex i kraft i Norge.
Det er fremdeles lov å selge sex men ikke lov å kjøpe seksuelle tjenester. Forbudet omfatter også at nordmenn ikke har lov til å kjøpe sex i utlandet.
- Norge skal ikke bli en frisone for halliker og menneskehandlere. Vi ønsker å stanse prostitusjonen i Norge, uttaler justisminister Knut Storberget om bakgrunnen for den nye sexloven.
Skrevet av:
Kristin Ilebrekke Pettersen
Publisert: 19.03.2009 12:39
Nærmere om sexkjøpskriminaliseringen
Den nye lovbestemmelsen som forbyr kjøp av sex sondrer under straffelovens kapittel 19 om seksualforbrytelser. Etter loven skal kjøp av seksuelle tjenester kunne straffes med bøter, fengsel i inntil seks måneder - eller begge deler. Straffebudet rammer kjøp av sex generelt, og skiller ikke mellom ulike grupper av personer som selger sex. Omstendighetene rundt kjøpet, som at personen er offer for menneskehandel, kan likevel ha betydning for straffeutmålingen. Før 1. januar 2009 var det kun straffbart å kjøpe sex av mindreårige. Kriminaliseringen gjelder bare den som kjøper sex, og skal ikke ramme den som selger. Vederlagets form er likegyldig for straffeansvaret. Lovens strafferamme gir politiet adgang til å benytte tvangsmidler, som pågripelse og fengsling, skjult fjernsynsovervåkning på offentlig sted og avlytting av samtale under visse vilkår.
Pågrepne
Etter at lovforbudet mot kjøp av sex trådde i kraft ved årsskiftet, har politiet pågrepet nitten menn, fem av dem etnisk norske. Politiet mener det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvordan sexmarkedet utvikler seg, men politiet inntrykk er at loven allerede har bidratt til en kraftig reduksjon i synelige markedet.
Bakgrunn for loven
Prostitusjon er et samfunnsfenomen, og den foregår i ulike former. Fra det åpenlyste offentlige til det skjulte i mer private rom. Fra tunge rusavhengiges kamp for dagens nødvendige rus, organisert menneskehandel av utenlandske kvinner inn til Norge, på massasjestudioer, gjennom internett – og avisannonser til jusstudiner på jakt etter menn med gullkort på byen, utalte en Høyrepolitiker i forbindelse med høringen til loven. Utsagnet illustrerer bredden og kompleksiteten lovgiver stod ovenfor ved utformingen av den nye lovbestemmelsen. Spørsmålet er om prostitusjon er noe vi skal akseptere, og under hvilke forhold.
Norsk prostitusjonspolitikk har utviklet seg langt fra 1800-tallets strenge reguleringspolitikk, slik kjenner Christian Krohgs beretning om Albertine. De prostituerte var gjenstand for omfattende og krenkende legekontroller og hadde bevegelsesforbud ute i det offentlige rom på gitte tider av døgnet.
På 1970-tallet var prostitusjonsmiljøet i Norge og ellers i Skandinavia preget av tunge rusavhengige kvinner, som solgte sex for å dekke sitt rusbehov. Hallikvirksomhet var også en faktor i prostitusjonsmiljøets offentlige brutalitet, til tross for at organisering av prostitusjon var forbudt.
SCHENGEN-samarbeidet mellom 26 europeiske nasjoner om større åpenhet mellom landegrensene førte til en kraftig endring av prostitusjon som fenomen i Norge, så vel som i Skandinavia ved inngangen til år 2000. Gateprostitusjonen ble preget av utenlandske kvinner som kom organisert via bakmenn til Norge, noen på turist- og arbeidsvisum og noen uten identitetspapirer. Prostitusjonsmiljøene i de store norske byene er et åpent bevis for at menneskehandelen foregår fritt i Norge. Prostitusjonsbildet er så åpent, så offentlig og helt uten kontroll og regulering, at politiske partier og politikere som i lang tid har vært i mot kriminalisering av sexkjøperne, som svenskene gjennomførte allerede i 1999, nå snur i debatten. Det blir også i Norge politisk flertall for kriminalisering av sexkjøperne.
Justisminister Knut Storberget understreker at lovforbudet ikke er ment som noe anslag mot de prostituerte.
– Målet er at forbudet skal bidra til å endre holdninger, redusere etterspørselen og dermed føre til et mindre marked for menneskehandel, sier han.
Justisministeren innrømmer at saken ikke har vært enkel.
– Jeg har tvilt meg fram i en sak jeg synes har vært vanskelig. Det er både fordeler og ulemper ved den nye loven. Det avgjørende er at vi klarer å bygge opp hjelpetiltak for jentene og gjennomføre de tiltakene som ligger i handlingsplanen mot menneskehandel, sier Storberget.
Det kvalitativt nye med sexkjøpsforbudet i straffelovens § 202 a er at samfunnet og styresmaktene nå sterkere tydeliggjør at de ønsker å ødelegge markedet. De går nå inn i selve prostitusjonsakten og kriminaliserer. Selv om salg av sex ikke blir forbudt, vil den nye loven også ramme de som selger.
De prostituerte blir taperne
Å kriminalisere sexkjøperne vil ikke bidra til at prostitusjon som fenomen forsvinner. Det er den åpenlyse prostitusjonen på gata som forsvinner. Prostitusjonen vil bevege seg fra det offentlige rom inn i det skjulte. Når prostitusjonen forgår i det skjulte vil den være vanskeligere å holde under oppsikt, og risikoen for brutalitet og vold ovenfor kvinnene øker i betydelig grad. Et skjult prostitusjonsmarked vil samtidig også gjøre kvinnene mer avhengig av organisatorer og bakmenn.
Lederen av Pro-senteret, Liv Jessen, frykter at en kriminalisering av sexkunder kan gjøre livet vanskeligere for de prostituerte.
– Det er fint om noen prostituerte klarer å slutte. Den nye loven om forbud mot kjøp av sex kan være det som fører til at noen benytter anledningen til å hoppe av lasset, men for dem som blir igjen, kan det bli istid, sier Jessen til NTB.
Hun frykter at jentene som må fortsette som prostituerte, kommer til å få det vanskeligere.
-Å tro at noen ikke blir værende, er naivt. Å kriminalisere kundene kan føre til at de prostituerte blir ytterligere stigmatisert. Loven må ikke legitimere at prostituerte blir betraktet som skrap, sier hun.
Hjelpetiltak for kvinnene
Hjelpetiltak for kvinner i prostitusjon må til som følge av den nye loven, mener justisminister Storberget. Hjelpetiltak for å få kvinner ut av prostitusjon er noe Pro-senteret arbeider med, i tillegg til opplysning om prostituertes rettigheter. SV mener myndighetene må gi sluttpakker til prostituerte for å få dem over i annen virksomhet, og ser dette som en logisk oppfølging av loven om forbud mot sexkjøp.
En slik sluttpakke må være skreddersydd og individuelt tilpasset og inneholde det den enkelte trenger for å komme seg ut av prostitusjonen, heter det i en uttalelse fra landsstyret.
Det er Nettverk mot prostitusjon og handel med kvinner som opprinnelig står bak forslaget om sluttpakker.
-Sluttpakker kan inneholde hjelp til å få bukt med rusmisbruk, medisinsk oppfølging, hjelp til utdannelse, arbeid og bolig. Det vil være nødvendig med tett oppfølging, kanskje over lengre tid, i nært samarbeid med de prostituerte selv, heter det i uttalelsen.
Fra vondt til verre?
Loven om forbud mot sexkjøp har ført til at mange gateprostituerte har forlatt Norge eller lagt virksomheten innendørs. Debatten om kriminaliseringen av sexkunder har mange sider. Det er ikke tvilsomt at et forbud for noen vil virke preventivt og dermed redusere antall kunder, slik at det blir mindre lønnsomt å drive med prostitusjon. For de som fortsetter sin tidligere virksomhet, venter en farligere hverdag. I mellomtiden går det mange mørkhudede kvinner rundt og nektes inngang til hoteller, barer og restauranter og mistenkes for å være prostituerte. Disse kvinnene diskrimineres på mistanke om prostitusjon. Forbudet var et nødvendig signal i kampen mot menneskehandelen. Spørsmålet er om ikke Norges standpunkt bare er ren symbolpolitikk.