Injuria.no » Faglig
Nr.6/2008
Det harde livet utenfor murene
Sett utenfra kan livet i fengsel virke skremmende. Sett innenfra er det gjerne livet utenfor murene som skremmer. – Den tiden som er frihet går fort og kan lett føles ”tom”, forteller Richard fra WayBack i Oslo.
Publisert: 03.01.2009 00:02
Det er like mange som kommer ut av fengsel, som de er forskjellige. Men felles for mange av dem er at de må ta et avgjørende valg etter endt soning: Kjempe for å inkluderes i samfunnet eller falle tilbake på et kriminelt miljø. I realiteten er det et valg mellom å ta den vanskelige eller den lettvinte veien. Injuria har intervjuet Richard, som er prosjektmanager for Wayback – et initiativ som går ut på å være en brobygger mellom livet innenfor og utenfor murene. Han gir oss et innblikk i den tøffe veien tilbake.
En rekke utfordringer
Richard har selv erfart hvordan det er å stå på utsiden av fengselsporten, der man konfronteres med møtet mellom forventningene og realiteten. Han peker blant annet på tryggheten en mister når man kommer ut av fengselet. En faktor som gjør det vanskeligere å begynne livet i frihet der man sluttet det.
- Etter å ha kommet ut hadde jeg en følelse av tomhet. Jeg gledet meg til å komme ut, men så viste det seg at det ikke var så kult likevel. I fengselet er du vant til hele tiden å ha noe å gjøre, mens ute går den tiden som er frihet fort, og den kan ofte føles litt tom. Det er også mye man må forholde seg til, og man får ofte en følelse av rådløshet, sier han, og fortsetter:
- Selv om man har bolig, noe ytterst få har når de kommer ut, er overgangen vanskelig. I fengselet er det sosiale enkelt. Når du er ute mister du det sosiale. Da kommer ofte en følelse av ensomhet, og har du ikke noe å fylle tiden din med da, er det fort gjort å falle tilbake på et kriminelt miljø.
Møtet med byråkratiet er en annen utfordring mange sliter med etter soning.
- Har man tenkt å være streit, må man sy sammen hele apparatet med NAV, sosialtjenesten og andre instanser. Samtidig er det viktig at den som jobber i byråkratiet vil gjøre noe bra for deg. Dessverre blir man ikke alltid møtt med vennlighet her. Jo lenger tid det går før en får de formelle tingene på plass, jo enklere er det å ”gi faen”.
Han oppsummerer de umiddelbare utfordringene slik: Møtet med det offentlige, rådløsheten, stresset og ensomheten. Å mestre alt dette er vanskelig. Det er her Wayback kommer inn og hjelper folk med en mykere landing.
Mer politisk satsing
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at cirka 60 prosent av de som settes i fengsel kommer tilbake i strafferegisteret i løpet av en femårsperiode. Richard mener en grunnleggende feil ved kriminalomsorgen i dag er at den mangler tiltak for å tilrettelegge for fanger når de kommer ut.
- Det er ingen oppfølging fra statlig hold. Kriminalomsorgen er det overhode ingen hjelp i. Dette går verst utover de som har sittet på lukket soning. Wayback har riktignok blitt større og fått politisk gehør, men det må satses mye mer. Vi har ikke kapasitet til å gi alle som ønsker det oppfølging, og fengselet forbereder en ikke, sier Richard til Injuria. Han tror noe av det viktigste som kan gjøres for fangene, er at linken mellom de offentlige instansene som skal hjelpe dem ute i samfunnet og fengselet må være langt mer solid enn i dag, slik at mange problemer kan bli løst allerede før de går ut porten.
- Døm folk til å inkluderes
Justisminister Knut Storberget (Ap) ønsker å endre en del av dagens kriminalomsorg, og da er et av stikkordene er mer inkludering. Richard er tilhenger av en slik tankegang, men er avventende med entusiasmen for kriminalpolitikken regjeringen nå vil føre.
- Storberget prater om inklusjon, men jeg tror fokuset ligger i alt for stor grad innenfor de fire veggene i fengselet. Det er utenfor fengselet noe må gjøres. Man må huske på at det er tale om to vidt forskjellige verdener, og de fleste kommer til kort når det gjelder den verdenen utenfor murene, sier Richard. Han tror man i langt større grad må vende blikket forbi murveggene hvis man skal få bukt med gjengangkriminaliteten.
- Slik jeg ser det, er det svært få fanger samfunnet trenger å beskyttes mot. Og i tillegg virker jo ikke fengselet rehabiliterende, noe vi ser på gjengangkriminaliteten. Det som skjer er at de innsatte drukner i et hav av fanger. Derfor mener jeg at det er mer hensiktsmessig å frigjøre kapasitet ved å gi de som ikke er en fare for samfunnet kortere straffer, og heller overføre ressursene på å få dem tilbake i samfunnet. For er det egentlig noe poeng i å straffe for straffens skyld? I stedet for å bygge flere fengsler burde en heller tilføre muligheter, og tilrettelegge for et verdig liv. Døm folk til å inkluderes i samfunnet, så sant det er mulig. Det handler om å se på resultatene av straffen, sier han engasjert.
Lang vei igjen
Wayback besøker fengsler for å informere om sin fadderordning. Den går ut på at tidligere innsatte som har klart overgangen bidrar med sin kompetanse og erfaringer overfor de som skal møte en hverdag i frihet. Av ca. 20 personer på en avdeling opplever de ofte at tre til fire personer spør om hjelp, noe Richard ser på som forholdsvis gode tall. Han mener samtidig det er en lang vei igjen.
- Det egentlige målet bør være at Wayback ikke trenger å være der som en hjelpende hånd, men at Kriminalomsorgen selv tilrettelegger for at de som løslates fra fengsel finner veien tilbake til et verdig liv uten kriminalitet, sier han avslutningsvis.
Skrevet av Emil Lorch-Falch
Illustrasjonsfoto – www.kriminalomsorgen.no