Injuria.no » Faglig
Nr.4/2008
Så ble det litt mye da; husker ikke helt hva som skjedde...
Som studenter har vi alle (nesten alle) vært der. Den ”bare-en-til-da”-ekstra drinken på byen, som i etterpåklokskapens navn virkelig ikke var en så fryktelig god idé. Ny morgen, og med dundrende hodepine, er det kort vei til visjonene om et nytt og bedre liv uten alkohol og fyllenerver. Aldri mer!
Publisert: 21.10.2008 01:05
Beklager, kjære medstudent, men som du sikkert har opplevd selv så blir det som regel ikke lenge til neste runde. Tallenes tale er klar, og levner liten tvil om at dagens alkoholforbruk langt på vei innebærer lyse tider for Vinmonopolets regnskap framover[1]. At studenter er med på å heve listen her er det vel heller lite å si noe på… Men er det så farlig da?
De helsemessige følgene vet vi mye om. Skalaen er stor, og strekker seg fra økt risiko for fedme og stress, til mer alvorlige følger som depresjoner og skader på hjerne og lever. Så tenker du: Jada, men dette er snakk om skader som oppstår etter lang tid med et høyt alkoholforbruk. Det er forsåvidt riktig, man pådrar seg som regel ikke varig hjerneskade etter et par måneder med torsdags-, fredags- og lørdags- ”pils” – men det er også helt på det rene at man skal se langt etter en gunstig helseeffekt av den type forbruk.
Så er det andre poenget da. Bortsett fra de rent fysiologiske og psykologiske følgene for den enkelte, så kan det vel også være enighet om at alkohol virker som en effektiv katalysator på noe mange har observert en sen natt/morgen på Torgallmenningen; nemlig fulle bergensere[2] looking for trouble. Ølbrillene sitter som klistret med superlim, og evnen til å ta de riktige og gode valgene synker faretuende. Synge litt, bråke litt – og kanskje tisse litt på statuen der borte..
Har du hørt ordtaket ”etter den søte kløe...”? Vel, hodepine dagen-derpå kan faktisk bli din minste bekymring etter en natt med ølgoogles. Ikke minst økonomisk. Hordaland politidistrikt opplyser i en e-post til undertegnede at følgende satser gjelder for de ovennevnte overtredelsene[3] (Ikke akkurat et velkomment bidrag på utgiftssiden).
- drikking på offentlig sted: kr 2.500
- forstyrre den alminnelige ro og orden: kr 8.000
- urinering på offentlig sted: kr 4.000
Variasjonene for hvilke problemer man kan klare å rote seg bort i er her mange, men konsekvensene kan være større enn du kanskje skulle tro. En av disse eventuelle konsekvensene er dl § 220 (4) jf dl § 223 (2), som oppstiller ett av vilkårene for å få advokatbevilling og for å bli autorisert som advokatfullmektig. Det stilles her krav om at søkeren har ført en ”hederlig vandel”. Vilkåret må blant annet ses i sammenheng med § 230 (1) nr 1. om at en ”gjør seg skyldig i forhold [...] som gjør at vedkommende mister den tillit som er nødvendig i yrket.”. Nå kan det vel vanskelig føre frem at autorisasjon nektes på bakgrunn av en bot for urinering på Musikkpaviljongen en sen lørdagsnatt, men dette vel likevel en påkjenning de fleste av oss ikke ønsker å utsette oss for.
Det endelige poenget står da klart, nemlig at den ”bare-en-til-da”-ekstra drinken kan være alt annet enn en fryktelig god idé, snarere tvert imot. Med Aristoteles` ord: La oss søke den ”gyldne middelvei”!
****
Injuria foretok en liten og uformell spørreundersøkelse på fakultetet for å lodde stemningen blant studentene rundt spørsmålet om alkoholrelaterte problemer.
Spørsmålene vi stilte var:
1. Har du inntrykk av at det er et problem med høyt alkoholkonsum blant studenter i Bergen?
2. Har du opplevd (for egen eller andres del) alkoholrelatert bråk på byen i Bergen?
3. Tror du Bystyrets vedtak om å redusere skjenketiden til kl 02:30 vil bedre situasjonen?
Ingrid – 1.studieår (jus)
1. Nei, jeg har ikke inntrykk av det. Jeg tror nok folk får gjort det de skal selv om det drikkes mye. Men ja, det drikkes mye. Det er jo helt normalt med 2 ‰ en søndags morgen.
2. Ja, gjerne på Torgallmenningen og i drosjekøene. Jeg har personlig ikke et problem med dette, men det er jo trist at folk krangler. En skal vel ikke stikke under stol at alkohol nok har mye av skylden her.
3. Vet ikke.
Mariel – 2.studieår (jus)
1. Nei, jeg ser ikke dette som et problem. Det drikkes mye, og det nok gå utover en og annen forelesing – men ødeleggende… nei.
2. Ja, forferdelige greier. Det er mye rare folk som løper rundt rundt stengetid på utestedene. Jeg har hørt om noen heftige slagsmål utenfor Café Opera. Det er tydelig at det vanker mye rart der.
3. Nei, bare tull. Oppe til 4!
Christoffer – 1.studieår (informasjonsvitenskap)
1. Nei, studenter drikker vel ikke noe mer enn andre grupper i tilsvarende alder i samfunnet. Jeg har venner som ikke studerer, og mitt inntrykk er at de drikker vel så mye som oss studenter. Å kalle dette et overall problem fremstår for meg som en grusom generalisering.
2. Ikke personlig nei, men jeg har selvsagt observert berusede personer i håndgemeng.
3. Jeg tenker at dette er negativt. Personlig begynner jeg gjerne litt sent å drikke, så en innskrenking av åpningstiden medfører ikke annet enn et økt drikkepress fram mot stengetid. Jeg tror ikke mengden vil gå ned, bare tiden å konsumere det på. Sannsynligvis vil dette også medføre en økning i antall nachspiel – så problemet blir bare flyttet i det lukkede rom.
Skrevet av Gard-Håvard Røren (gard-havard.roren@student.uib.no)
[1] En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå fra 2008, avdekket at alkoholforbruket per innbygger fra 15 år og over, i gjennomsnitt ligger på 6,60 liter ren alkohol p.a. Dette tilsvarer nærmere 1,3 %-poeng økning fra 1997 (Præstiin, Linda V. M. (2008): Alkoholstatistikk i 150 år. Store svingninger - klar trend: Statistisk Sentralbyrå, Kongsvinger 2008)
[2] Jeg har ikke dekning for å påstå at innfødte bergensere er mer bråkete enn andre grupper, men la oss nå bruke disse som et eksempel til illustrasjon.
[3] Dette er "startsatsene" og et utgangspunkt for en enkelt lovovertredelse. Dersom oppførselen/handlingen medfører overtredelse av flere bestemmelser, vil en vurdere enda høyere satser.