Injuria.no » Faglig
Fuskesaken: Universitet i særklasse
Sjelden har Dragefjellet opplevd slik dramatikk. Sjelden har jeg sett en ledelse takle dramatikken på en like dårlig måte som UiB gjorde.
Skrevet av:
Kristoffer Nerland
Publisert: 04.06.2008 19:07
Gjennom mitt første år på Dragefjellet er jeg blitt kjent med en del fine ord. Vage, lite definerbare og fine å dra frem om du skulle være usikker på løsningen av et praktikum. Fine ord, altså.
God forvaltningsskikk er ett av dem. «En må se menneskene bak reglene» er også blitt gjentatt gjennom ex.fac og forvaltningsrett. Fryktelig viktig er dette, har vi lært. Og jeg trodde på det, rett og slett fordi Universitetet da fremsto som et strålende eksempel.
Jeg hørte selvfølgelig i ettertid rykter om fakultetets formalistiske behandling av enkeltsaker. Det var imidlertid i juksesaken UiB, med rektor Sigmund Grønmo, viste seg som inkarnasjonen av elendig saksbehandling.
Mediebehandling:
Under denne hovedfeilen, om vi skal kalle den for det, har UiB gjort to elementære feil. I overskriften til nettavisen til UiB het det at «Jusstudenter tatt for ulovlig samarbeid». Verden er, i henhold til artikkelen, kjemisk fri for uskyldspresumsjonen.
Heller ikke Grønmo selv er særlig kjent med prinsippet. I sin higer etter å bli «rektoren som avdekket det fæle jukset på Dragefjellet» inviterte han riksmediene inn på sitt kontor, viste frem alle bevis, og oppjusterte den fjerde statsmakt til å bli nummer tre.
Hva så om Bernt Liisberg har rett – at plagieringen ikke er engang kvalifiserer til «fusk»? Eller at en majoritet av denne eller en annen grunn blir frikjent?
Grønmo vil ha samme troverdighet som en gruppeoppgave i KARK skrevet på en blanding av dialektmål og sms-språk.
Det er for det annet ikke i det hele tatt presisert fra Universitetets side at saken ikke gjaldt oppgaver det skulle bli gitt karakterer til. Verken i På Høyden, eller i andre medier. Heller ikke da det fra Norge ble opplest og vedtatt at jusstudentene i Bergen, ja, deres karakterer må du ta med en klype salt.
At studieordningen er såpass spesiell at den fortjener spesifikk omtale er klart. Det vises herunder særlig til at et flertall av jusstudenter i Oslo også var under den oppfatning at saken gjaldt juks på skoleeksamen, eller en såkalt hjemmeeksamen med karaktervurdering.
Jusstudentene i Bergen er blant dem som jobber aller mest med skolen. Vi tilbringer altfor mange timer på lesesalen, kollokvierom og i auditorium. Og etter forholdene (kvalitetsreformen) opprettholder vi samtidig organisasjonsaktiviteten på et imponerende nivå.
Er det noen som ikke fortjener de utallige bemerkningene nettavisenes kommentarfelter er fylt av, så er det oss. Likevel gikk Grønmo aldri ut i pressen og presiserte akkurat hva det er som har skjedd.
Tidspunkt:
Undertegnede og rundt 500 andre personer hadde dagen etter offentliggjøringen eksamen i kontraktsrett. UiB sendte ut brevene om saken tirsdag.
Jeg blir veldig lett stresset av eksamen. Bare tanken på at seks timer av en dag er så avgjørende for min fremtidige karriere nødvendiggjør at dagene før eksamen går med til sovepiller og new age CD-er med opptak av havbølger. Jeg er trolig alene om dette, men eksamenspresset preger enhver i større eller mindre grad. Det er et svært betimelig spørsmål om UiB skulle ha ventet med å offentliggjøre saken.
I alle fall til brevene var kommet ut. Eller, om de virkelig skulle være snille med oss, kunne de ha ventet i ni dager. Da var det eksamensfri for samtlige studieår i over en måned.
Alternativt, hvis det virkelig klødde i fingrene til Grønmo, kunne han ha ventet én dag. Var det virkelig nødvendig å påføre studenter som ikke var involvert i saken den usikkerheten i tillegg til eksamensnerver dagen før eksamen?
Neppe.
Han måtte ha ventet til sommeren, mener han, om han skulle tatt hensyn til eksamen. Som vist ovenfor hadde han flere løsningsalternativer, samtlige atskillig bedre enn den valgte. For å være helt ærlig, så skjønner jeg virkelig ikke hans argumentasjon.
Etterfølgende opptreden:
«Meningsmålinger viste at Valla var blitt upopulær (…) I en erklæring sendt ut sent den 18. januar ba Valla alle som føler seg dårlig behandlet av henne om unnskyldning. Valla skrev: ‘Jeg ser i ettertid at både pressekonferansen og den skriftlige redegjørelsen kunne oppleves som ufølsomt fra min og LOs side’ og videre ’i den grad noen føler seg dårlig behandlet, ber jeg om unnskyldning’.»
(MERK! Hentet fra Wikipedia.)
Ikke bare oppleves det som ufølsomt, evnen til å svare for sine avgjørelser er tilsynelatende helt fraværende hos Grønmo. Er ikke dette rimelig å kreve fra en rektor?