Injuria.no » Faglig
Enda strengere regler ved bytte av arbeids- og storgrupper
Artikkelens bakgrunn
I forrige nummer av Injuria (Årgang 36, nr. 1 – 2008) fremgikk det at reglene i studieplanens §3-2 for bytte av arbeids- og storgrupper er blitt strengere i den forstand at man ikke lenger kan delta på andre grupper enn sin egen. Denne artikkelen er ment å klargjøre noen av de poeng som kan synes å være uklare i forrige artikkel og redegjøre for enda en innskrenking i regelen. Det er i denne sammenheng viktig å fremheve at regelendringene ikke er utarbeidet og fremmet av JSU og at studentrepresentantene i SU (Studieutvalget) stemte mot regelendringen.
Publisert: 05.05.2008 17:44
Klargjøring og enda strengere regler ved bytte av grupper
Av forrige nummer kan det virke som jeg mener at fakultetets stramme budsjett ikke kan påberopes som et argument fra administrasjonens og ledelsens side i noen som helst sammenheng. En slik tolkning blir feilslått. Det er ingen tvil om at et stramt budsjett medfører at administrasjonen og ledelsen er nødt til å foreta noen økonomiske grep – situasjonen ved Juridisk fakultet i Oslo fra den senere tid illustrerer dette. Imidlertid er det synd dersom et stramt budsjett i ett hvert tilfelle skal kunne legitimere kutt i studietilbudet. Likevel er det ikke slik at regelendringene, som innebærer at man bare kan delta på sin egen gruppe, i utgangspunktet er begrunnet med stramt budsjett. Regelendringen er begrunnet i merarbeidet administrasjonen blir utsatt for når man deltar på andre grupper enn sin egen. Dette kan jeg ha en viss forståelse for. Imidlertid kan ikke administrasjonens merarbeid i ethvert tilfelle rettferdiggjøre at studentenes rett til pedagogisk god undervisning blir plassert i baksete.
Det som er litt spesielt i denne sammenheng er at vi som studenter kunne søke om å delta i en annen gruppe dersom vi hadde ”tungtveiende særlige grunner”. En slik innholdsmessig uklar ordlyd banet vei til uttallige søknader som skulle avgjøres etter administrasjonens skjønn. Dette ville nødvendigvis innebære kaos. Merarbeidet administrasjonen ble utsatt for når man deltok på en annen gruppe enn sin egen forsvant riktignok med regelendringen, men de uttallige studentsøknadene skulle medføre ny form for merarbeid. Og slik ble det. Allerede ved neste SU-møte (3.mars) fikk administrasjonen fjernet bestemmelsens tredje ledd. Nå kan man ikke under noen omstendighet bytte gruppe. Uansett om du er i begravelse, avlegger eksamen ved et annet fakultet eller har forsovet deg må du innrette deg på at du vil få fravær. Dette illustrerer emm. hvor lite utarbeidet regelendringen var til å begynne med.
Nå er riktignok bestemmelsen klar. Man kan under ingen omstendighet delta i en annen gruppe enn sin egen. Men også bestemmelsen slik den lyder i dag vil kunne få negative følger. Eksempelvis er det mange studenter som av en eller annen grunn ikke kan møte på sin egen gruppe og som vil ha et ønske om å delta på en annen gruppe grunnet læringsutbytte (og ikke for å unngå fravær). Bestemmelsen sier i tredje ledd (gamle fjerde ledd) at gruppelederen ”kan” foreta navneopprop og vise bort studenter som ikke hører til gruppen. Dermed beror studentenes ønske om læringsutbytte på gruppelederens velvilje, latskap eller ignoranse overfor bestemmelsen. Dette vil kunne medføre forskjellsbehandling og er emm. uheldig. Spørsmålet blir følgelig hva vi som studenter kan gjøre for å bidra til at den fleksibiliteten vi nå har mistet blir oppveid på annet vis.
Mulige løsninger
Umiddelbart synes løsningen å måtte være at vi rett og slett møter på våre respektive grupper og unngår å få mer enn 25% fravær. Studiet er tross alt et fulltidsstudium.
Imidlertid finnes det alternative løsninger. Etter deltakelse på nasjonalt fagråd sammen med JSU i Oslo og Tromsø, har jeg og Jonas Jensen bestemt oss for å se på det obligatoriske studietilbudet generelt. Undersøkelsen som i skrivende stund fremdeles ligger ute på Studentportalen (Min Side), viser at meningene angående det obligatoriske undervisningsopplegget på fakultetet er delte.
For de som støtter opp om obligatorisk kursopplegg, vil en tålelig løsning være at den tillatte fraværsprosenten økes. Den kan settes prosentvis opp eller kanskje settes som en brøk – eksempelvis fra 25% til 30% eller 1/3. Men denne løsningen vil ikke bøte på problemet som oppstår når studenter ønsker å møte på en annen gruppe grunnet læringsutbytte – da står nettopp læringen og ikke fraværet i sentrum.
For de som er skeptiske til det obligatoriske opplegget vil en mulig løsning være å oppheve arbeids- og storgruppene på 3.studieår og innføre seminarmodellen som blir benyttet på 4.studieår. Grunnen til at jeg nevner 3.studieår spesielt er at administrasjonen allerede ser på opplegget på dette studieåret som har vist seg å være problemfylt. Arbeids- og storgruppene på 1. og 2.studieår ser dessuten ut til å fungere tilfredsstillende. Men for disse studieårene vil det muligens være nødvendig å se nærmere på kommenteringsfunksjonen og tillatt fraværsprosent. I alle tilfelle kan jeg ikke se at en endring til seminarmodellen på 3.studieår vil være mer kostnadskrevende enn dagens ordning, men noen innsparing vil det nok heller ikke medføre.
De overnevnte løsningsforslag er bare ment å være illustrative og er ikke grundig utarbeidet. JSU har dessuten i skrivende stund ikke tatt standpunkt til spørsmålet. Følgelig vil studentenes syn nødvendigvis være avgjørende for arbeidet videre.
Veien videre – studentenes syn er viktig
Per dags dato har JSU all grunn til å sette obligatorisk studietilbud på agendaen for sitt videre arbeid og eventuelt ved neste Allmøte. Uansett i hvilket fora, bør også andre aspekter ved det obligatoriske studietilbudet settes under lupen. Eksempelvis ser ikke kommenteringene på arbeidsgruppene alltid ut til å fungere. Slik jeg har forstått det, var hensikten med kommenteringene opprinnelig at man ble god av å skrive én og samme oppgave mange ganger. Kommentering bidro da i prosessen når man skulle skrive oppgaven på nytt. Når man i dag skriver nye oppgaver hver uke, mener enkelte at kommenteringen ofte bærer preg av å være noe man gjør for ikke å få fravær. Men også på dette punkt er meningene delte. Jeg skal imidlertid ikke gå nærmere inn på dette siden det ikke er tema for denne artikkelen.
Det avsluttende poenget er at medstudenter bør ta tak i styremedlemmene i JSU dersom man har synspunkter på det obligatoriske studietilbudet generelt eller dersom man har konkrete forslag som er realistiske og økonomisk spiselige. Videre er jeg enig med Stoltz Olsvik i at det er viktig at eventuelle problemer eller misnøye blir tatt opp med gruppelederen (eventuelt i referansegruppene). Uansett hvilket standpunkt JSU velger å ta i saken, ser jeg frem til å arbeide videre med å forbedre utdanningstilbudet ytterligere.
Mohsin Ramani
Styremedlem JSU og studentrepresentant Studieutvalget