Injuria.no » Faglig
EUs datalagringsdirektiv
Kim Villanger / Nikolai Bratz Queseth
EUs datalagringsdirektiv har den siste tiden fått mye oppmerksomhet og møtt stor politisk motstand i Norge. Det diskuteres om vi for første gang vil benytte oss av reservasjonsretten etter EØS-avtalen.
Skrevet av:
Nicolai Bratz Queseth,
Kim Villanger
Publisert: 05.05.2008 17:37
Etter fortalen er formålet med direktivet å sikre tilgang til datatrafikk for å hindre terrorisme. Direktivet innebærer blant annet at teleoperatører pålegges å lagre trafikkdata for e-post, telefoni og internett og åpner for at de enkelte landene kan lagre opplysningene i mellom seks måneder og to år.
Bakgrunnen for direktivet er terroraksjonene i Madrid i 2004, der terrorister drepte 191 og såret 1800 mennesker. En rekke av terroristene bak disse aksjonene ble sporet og funnet ved hjelp av trafikkdata. Kort tid etter terroraksjonene ble direktivet vedtatt i EU-parlamentet med solid flertall.
I Norge har datalagringsdirektivet blitt møtt med stor skepsis. Venstre tok som første stortingsparti standpunkt mot direktivet, og i etterkant har alle ungdomspartiene samt FrP og KrF fulgt etter. Også Datatilsynet har uttrykt stor bekymring for stillingen til innbyggernes rettssikkerhet dersom Norge innfører direktivet.
En av hovedårsakene til kritikken er at alle PC- og telefonbrukere i teorien vil få status som potensielle lovbrytere som det er grunn til å holde øye med. Dette medfører en mistenkeliggjøring av alle innbyggerne, ikke bare de kriminelle.
Tilhengerne av direktivet har bagatellisert dette synspunktet ved å påpeke at det ikke er snakk om lagring av opplysningene hos politiet, men hos teletilbyderne. I tillegg hevdes det at en eventuell norsk reservasjon vil kunne medføre at Norge blir et fristed for kriminelle som ønsker å operere «utenfor radaren».
I løpet av de neste månedene vil vi se om Stortinget vedtar direktivet eller om det for første gang benytter seg av reservasjonsretten, noe som unektelig vil medføre protester innen EU. Høyre er det hittil eneste partiet som har uttalt at EØS-avtalen er for viktig til å utfordre EU i dette spørsmålet.
- Riktig å bruke reservasjonsretten nå
Det er delte meninger om datalagringsdirektivet. Injuria har snakket med en av dem som mener noe: Stian Nicolajsen, generalsekretær i Ungdom mot EU.
Dersom direktivet blir vedtatt, hva vil det få å si for oss i praksis?
Det er vanskelig å spå. Det heter i direktivet at opplysningene skal brukes i tilfeller av «grov kriminalitet», uten at dette er nærmere definert noe sted. I Storbritannia, der direktivet er vedtatt, vet vi at myndighetene henter ut mellom seks og åtte tusen opplysninger i måneden. Og selv om det er vanskelig å forutse eventuell praksis her hjemme, må vi huske at de lagrede opplysningene uansett vil være tilgjengelige. Skulle opplysningene bli utsatt for innbrudd, vil det være et farlig angrep på personvernet.
Hvilke følger vil en eventuell reservasjon få for vårt forhold til EU?
Det er umulig å si sikkert, i og med at vi aldri har brukt reservasjonsretten tidligere. Men når vi først har en slik reservasjonsrett, mener vi at dette må være det riktige direktivet å bruke den på. EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked, men vi må innføre direktiver som er relevant for dette markedet. Datalagringsdirektivet handler i stor grad om justispolitikk og skulle således ikke være relevant for det indre markedet. Derfor tror ikke vi at bruk av reservasjonsretten vil føre til stor oppstandelse.
Er det realistisk å tro at vi kommer til å ta i bruk reservasjonsretten, eller er snakk om tomme trusler?
Vi er for å legge ned veto mot datalagringsdirektivet. Men det skal nevnes at Norge har aldri brukt reservasjonsretten tidligere – sånn sett er vel sjansene små for at vi kommer til å gjøre det nå. Det er mer sannsynlig at direktivet blir regnet som ikke EØS-relevant og at vi derfor slipper å innføre det. Irland har gått til sak mot EU fordi de mener at direktivet ikke kan hjemles i EF-traktatens artikkel 95. Den saken avventer vi i spenning.
Hvordan tror du debatten om datalagringsdirektivet vil påvirke den generelle EU-debatten?
Det har allerede blitt stor debatt om direktivet. Det synes vi er bra, med tanke på at de fleste direktivene vi vedtar gjennom EØS-avtalen får langt mindre oppmerksomhet. Vi håper selvsagt at debatten rundt direktivet vil føre til større grad av EU-skepsis.