Injuria.no » Faglig
EMD – en druknende suksess
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) er utvilsomt blitt den mest kjente og synlige institusjonen i Europarådet. Denne artikkelen vil gi et lite innblikk i hvorfor EMD er blitt en så viktig institusjon for det europeiske menneskerettsarbeidet som den faktisk er blitt.
Skrevet av:
Andreas Lien Sandberg
Publisert: 10.04.2008 09:14
Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg
Gjennom faget rettsstat og menneskerettigheter på tredje studieår kjenner vi alle til den betydelige mengde case law som EMD har avsagt, saker fra en lang rekke saks- og samfunnsområder som direkte eller indirekte er omfattet av Den europeiske menneskrettskonvensjon (EMK). Domstolens avgjørelser har i stor grad medvirket til å bedre menneskerettssituasjonen i Europarådets 47 medlemsland og for deres 800 millioner innbyggere. Men for å oppnå dette, holder det ikke at EMD slår hammeren i bordet og sier violation eller ikke violation. Et omfattende apparat arbeider kontinuerlig for å sikre etterlevelsen av dommene.
Etter at et medlemsland er dømt i EMD, må det iverksette både individuelle og generelle tiltak. Førstnevnte innebærer normalt utbetaling av erstatning til klageren som kompensasjon for menneskerettsbruddet. Generelle tiltak skal sørge for at et tilsvarende brudd ikke skal kunne skje igjen. Dette innebærer for eksempel lovendring, endring av instruks, opplæring av tjenestemenn e.l. Det påligger her medlemsstaten å godtgjøre overfor Europarådets sekretariat at tilstrekkelige tiltak er iverksatt.
Etter saken om Krl-faget, der Norge ble dømt i fjor (Folgerø m.fl. mot Norge), er Norge nylig blitt bedt av sekretariatet om å sende inn informasjon om etterlevelsen av dommen. Kompensasjon til klagerne er blitt utbetalt, men det gjenstår fortsatt å endre opplæringsloven § 2-4. Forslaget er sendt ut på høring, men det har møtt stor motstand innad i KrF, Frp og Sp – blant annet har det vært vist til at dommen ble avsagt under dissens, og at den dermed ikke kan være «så veldig bindende». På tross av den slags skjønnsomme innsigelser tar man sikte på å få lovforslaget behandlet i Stortingets vårsesjon, slik at det nye faget er klart til høstens skolestart.
Dersom et land ikke klarer å overbevise sekretariatet om at man har etterlevet en dom på en tilstrekkelig god måte, tas saken opp på Europarådets spesialsesjoner for etterlevelsen av dommer fra EMD. Her må vedkommende land svare på spørsmål om hvorfor så ikke er skjedd, og hva som tenkes gjort for å bedre situasjonen. De andre medlemslandene kan også gi staten føringer med hensyn til hva som bør gjøres, for eksempel når det gjelder foreldreretten til en liten italiensk gutt, slik tilfellet var på sist møte. Norge oppfordrer stadig Russland til å foreta effektiv etterforskning av overgrep begått i Tsjetsjenia, men dette synes å ha liten innvirkning, da temaet stadig dukker opp på nytt.
For øvrig kan det nevnes at i 2007 rakk Tyrkia alene å bli dømt for 319 brudd på EMK, Russland 175, Ukraina 108, Polen 101 og Romania 88. Dette var altså i løpet av ett år.
Når det gjelder EMDs berømte etterslep av saker, ligger det for tiden på 107 000. Dette tallet er imidlertid misvisende, idet det gjelder antall klager. Antallet saklig begrunnede og prosedable saker er langt mindre, antagelig ca. 4 % (2003). Det sies at EMD er den eneste domstol i verden hvor det er tilstrekkelig å sende et postkort for å få registrert en sak.
Men tallet er allikevel altfor høyt. Mange av sakene er dessuten av svært lik karakter, for eksempel med utspring i en konsekvent gjennomført praksis eller en systemfeil i et land. 60 % av dommene som avsies antas å gjelde forhold som er pådømt tidligere. For å unngå å kveles av slike saker, har domstolen blant annet begynt å avsi såkalte pilotdommer.
Dette skjer ved at domstolen uttaler seg mer generelt om det som er årsaken til menneskerettsbruddet, slik at den innklagede stat får en oppfordring til å utbedre problemet, og dermed avverge nye saker. Den første dommen kom i fjor, Broniowski mot Polen. Her ble det konstatert brudd som følge av at polakker som var blitt tvangsflyttet til Vest-Polen etter krigen ikke fikk erstatning for den eiendom som de dermed mistet. EMD ba her Polen om å sørge for å gjenopprette angjeldende eiendomsrett for alle som hadde lidd samme skjebne, eller å utbetale erstatning til disse.
Til slutt litt reklame
Norges faste delegasjon til Europarådet i Strasbourg søker nye studentpraktikanter fra 1. september. Søknadsfrist er 1. mai. Les mer på www.norway-coe.org under «Norske sider».