Arkiv

Informasjonsplikten skal gjøre det mulig for forbrukere å ta et bevisst kjøpsvalg. Lovforslaget foreslår at Forbrukertilsynet skal fungere som et håndhevingsorgan, som vil ha muligheten til å gi dagbøter til virksomheter som bryter informasjonsplikten. Dette sanksjonsmiddelet er imidlertid begrenset til brudd på informasjonsplikten, og Forbrukertilsynet vil ikke ha sanksjonsmuligheter for mangelfulle aktsomhetsvurderinger eller brudd på kunnskapsplikten⁶.

Konsekvenser og utfordringer 
Fordelen med pliktene tilknyttet kunnskap, aktsomhet og informasjon er at bedriftene lettere vil kunne henge med på den internasjonale utviklingen for næringslivets ansvar, i tillegg til at det fører med seg større sikkerhet for investorer⁷.

Det er derimot to større utfordringer som dagens lovutkast vil kunne møte på:

1. For det første foreslår lovutkastet kun et tilsynsorgan og sanksjonsmuligheter for brudd på informasjonsplikten. Dermed vil ikke de bedriftene som leverer produkter eller tjenester til forbrukere, være underlagt et tilsynsorgan eller sanksjonsmuligheter ved brudd på kunnskapsplikten og plikten til å foreta aktsomhetsvurderinger.

2. Lovutkastet pålegger heller ikke bedriftene til en aktiv samhandling med leverandørene. Dette kan medføre at leverandørene ender opp med å måtte sikre etterlevelse av menneskerettighetene på egen hånd. Undersøkelser av den britiske rapporteringsplikten etter seksjon 54, som har store likhetstrekk med den norske informasjonsplikten, viser at når dette ansvaret i mer eller mindre grad dumpes ned på leverandørene, kan det medføre usikre arbeidsforhold. Det er dokumentert tilfeller der leverandøren er usikker på om arbeidstakeren jobber som prostituert, og i stedet for å undersøke dette og av frykt for å miste kontrakten med kjøper av produktet, så ble arbeidstakeren sagt opp uten videre. For å unngå at leverandørene foretar slike valg som kan medføre en usikker arbeidshverdag for arbeidstakerne, kan det være en løsning at bedriftene også pålegges en større plikt til å samhandle med bedriftene lenger ned i leverandørkjeden⁸.

Innføringen  av en etikkinformasjonslov som stiller krav til kunnskap, informasjon og aktsomhet vil være et viktig steg for å sikre menneskerettighetene i næringslivet. Utfordringene står likevel for tur. Siden bedriftene ikke pålegges å samarbeide med underleverandørene og Forbrukertilsynet har begrenset med sanksjonsmidler, legges mye av ansvaret på forbrukeren. Lovforslagets suksess avhenger dermed av hvorvidt næringslivet føler seg forpliktet til å sikre menneskerettighetene i leverandørkjeden, og om vi som forbrukere vil kreve og benytte informasjonen de pålegges å gi.

Dersom du ønsker å lære med om dette temaet kan du ta turen innom studiesirkelen som avholdes i løpet av vårsemesteret. Følg med på ICJs Facebook-side «ICJ-studentnettverk Bergen».